¹ Obadias' syn. Så sier Herren, Israels Gud, om Edom: En tidende har vi hørt fra Herren, og et bud er sendt ut blandt hedningefolkene: Stå op og la oss reise oss til strid mot det!

² Se, liten vil jeg gjøre dig blandt hedningefolkene; du skal bli dypt foraktet.

³ Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, i din høie bolig, du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte mig ned til jorden?

⁴ Om du bygger høit som ørnen og setter ditt rede blandt stjerner, vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren.

⁵ Om tyver kom til dig eller røvere om natten - å, hvor du blir tilintetgjort! - mon de da vilde stjele mere enn det de trengte? Om det kom til dig folk som vilde høste din vin, vilde de da ikke levne en efterhøst?

⁶ Men hvor blir ikke Esau ransaket, og hans skjulte skatter opsøkt!

⁷ Like til grensen følger alle dine forbundsfeller dig; dine gode venner sviker dig og får overhånd over dig; de menn som eter ditt brød, legger en snare for dig. Det er ingen forstand hos ham!

⁸ Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg?

⁹ Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg.

¹⁰ For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke dig, og du skal bli utryddet til evig tid.

¹¹ Den dag da du holdt dig unda, den dag da fremmede bortførte hans gods, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

¹² Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag, og gled dig ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og lukk ikke din munn så vidt op på trengselens dag!

¹³ Dra ikke inn gjennem mitt folks port den dag de er i nød, se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dag de er i nød, og legg ikke hånd på deres gods den dag de er i nød,

¹⁴ og stå ikke på veiskjellet for å utrydde dem av mitt folk som har sloppet unda, og overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag!

¹⁵ For nær er Herrens dag over alle folkene; som du har gjort, skal det gjøres med dig, dine gjerninger skal falle tilbake på ditt eget hode.

¹⁶ For likesom I har drukket på mitt hellige berg, skal alle folkene drikke uten å holde op; de skal drikke i fulle drag og bli som om de aldri hadde vært til.

¹⁷ Men på Sions berg skal det være en flokk av undslopne, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.

¹⁸ Og Jakobs hus skal bli en ild, og Josefs hus en lue, og Esaus hus skal bli til halm, og de skal sette ild på det og fortære det, og det skal ikke bli nogen tilbake av Esaus hus, for Herren har talt.

¹⁹ Og de som bor i sydlandet, skal ta Esaus berg i eie, og de som bor i lavlandet, skal ta filistrenes land, og de skal ta Efra'ims land og Samarias land i eie, og Benjamin skal ta Gilead,

²⁰ og de av denne Israels hær som er bortført, skal ta det som finnes av kana'anitter like til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta sydlandets byer i eie.

²¹ Og frelsere skal dra op på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre Herren til.

82 En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder^[a] holder han dom:

² Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.

³ Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!

⁴ Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!

⁵ De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.

⁶ Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.

⁷ Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.

⁸ Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!

83 En sang, en salme av Asaf.

² Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

³ For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

⁴ Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

⁵ De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

⁶ For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

⁷ Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

⁸ Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

⁹ Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

¹⁰ Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

¹¹ De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

¹² La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

¹³ dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

¹⁴ Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

¹⁵ Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

¹⁶ således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

¹⁷ Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

¹⁸ La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

¹⁹ Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!