A A A A A
Bible Book List

1 Mosebok 8-11 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

10 Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

11 Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

12 Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

13 I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

14 Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

15 Da talte Gud til Noah og sa:

16 Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

17 Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

18 Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

19 Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

20 Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

21 Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

22 Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!

Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.

Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.

Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.

Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.

Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han[a] mennesket.

Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!

Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:

Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,

10 og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.

11 Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.

12 Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:

13 Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.

14 Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,

15 da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.

16 Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.

17 Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.

18 Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.

19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.

20 Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.

21 Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.

22 Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.

23 Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.

24 Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.

25 Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.

26 Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!

27 Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!

28 Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.

29 Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.

10 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma.

Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan.

Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

10 Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

11 Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah

12 og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

13 Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

14 og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

15 Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

16 og til jebusittene og amorittene og girgasittene

17 og hevittene og arkittene og sinittene

18 og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

19 Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

20 Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

21 Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

22 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

23 Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

24 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

25 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

26 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

27 og Hadoram og Usal og Dikla

28 og Obal og Abimael og Sjeba

29 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

30 De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

31 Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

32 Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

11 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

19 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

20 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

21 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

Footnotes:

  1. 1 Mosebok 9:6 Gud.
  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes