A A A A A
Bible Book List

1 Krønikebok 13-15 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

13 Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.

Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss,

og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den.

Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett.

Så samlet David hele Israel fra Sihor[a] i Egypten til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim.

Og David og hele Israel drog op til Ba'ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda, for å føre op derfra Gud Herrens ark, han som troner på kjerubene, hvor hans navn nevnes.

Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen.

Og David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og citarer og harper og trommer og cymbler og trompeter.

Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut for å ta fatt i arken; for oksene var blitt ustyrlige.

10 Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt sin hånd ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn.

11 Men David blev ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.

12 Den dag blev David opfylt av frykt for Gud og sa: Hvorledes skulde jeg kunne føre Guds ark inn til mig?

13 Og David flyttet ikke arken inn til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus.

14 Guds ark blev stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder; og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hvad hans var.

14 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.

Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.

David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo

og Jibhar og Elisua og Elpelet

og Nogah og Nefeg og Jafia

og Elisama og Be'eljada og Elifelet.

Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.

Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.

11 Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.

12 Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.

13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.

14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,

15 og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.

16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.

17 og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

15 Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.

Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider.

Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den.

Og David kalte Arons barn og levittene sammen:

av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve,

av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve,

av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti,

av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre,

av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti.

10 av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv.

11 Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab.

12 Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den!

13 Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte.

14 Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op.

15 Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord.

16 Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone.

17 Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja,

18 og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja'asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma'aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne.

19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler;

20 Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma'aseja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot[b],

21 og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel og Asasja på citarer efter Sjeminit[c] for å lede sangen.

22 Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det.

23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken.

24 Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.

25 Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.

26 Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer.

27 David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på.

28 Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.

29 Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

Footnotes:

  1. 1 Krønikebok 13:5 JOS 13, 3.
  2. 1 Krønikebok 15:20 sannsynligvis en toneart, SLM 46, 1.
  3. 1 Krønikebok 15:21 sannsynligvis en toneart, SLM 6, 1.

Johannes 7:1-27 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.

Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.

Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!

for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!

For heller ikke hans brødre trodde på ham.

Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.

Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.

Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.

Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.

10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?

12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.

13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?

16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;

17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.

18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.

19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?

20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?

21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.

22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;

23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?

24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!

25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?

26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?

27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes