Add parallel Print Page Options

60 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut[a]; en gyllen sang av David til å læres,

da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

61 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

62 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det[b], at styrke hører Gud til.

13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.

Footnotes

  1. Salmenes 60:1 sannsynligvis melodien.
  2. Salmenes 62:12 d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.