Add parallel Print Page Options

16 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre[a]; jeg vil ikke utgyde deres[b] drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber[c].

Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære[d] fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet.

10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

17 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

Footnotes

  1. Salmenes 16:4 d.e. andre guder.
  2. Salmenes 16:4 d.e. avgudenes.
  3. Salmenes 16:4 2MO 23, 13.
  4. Salmenes 16:9 d.e. sjel.