Salmenes 74-76
Det Norsk Bibelselskap 1930
74 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 Du sønderslo Leviatans[a] hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
75 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[b]; en salme av Asaf; en sang.
2 Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.
3 For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.
4 Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.
5 Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!
6 Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!
7 For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken[c] -
8 nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.
9 For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.
10 Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
11 Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.
76 Til sangmesteren på strengelek; en salme av Asaf; en sang.
2 Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel.
3 Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion.
4 Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela.
5 Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene[d].
6 Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender.
7 Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn.
8 Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?
9 Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille,
10 da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela.
11 For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig.
12 Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige.
13 Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden.
Notas al pie
- Salmenes 74:14 d.e. et stort sjødyr.
- Salmenes 75:1 SLM 57, 1.
- Salmenes 75:7 nemlig: kommer vår frelse.
- Salmenes 76:5 d.e. de rovgjerrige verdensriker.
Romerne 9:16-33
Det Norsk Bibelselskap 1930
16 Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.
17 For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.
18 Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.
19 Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?
20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?
21 Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?
22 Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,
23 så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?
24 Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,
25 som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,
26 og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27 Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;
28 for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.
29 Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.
30 Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.
32 Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,
33 som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Read full chapter
Romerne 9:16-33
En Levende Bok
16 Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.
17 Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao: ”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”[a] 18 Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.[b]
Gud er fri til å velge sitt folk
19 Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.
20 Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det: ”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?” 21 Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen? 22 På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute. 23 Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han. 24 De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.
25 Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:
”De som ikke var mitt folk, skal jeg nå kalle for mitt folk,
og de som jeg før ikke elsket, de skal jeg nå elske.”[c]
26 Og:
”På det stedet der jeg sa til dem:
’Dere er ikke mitt folk’,
der skal de nå bli kalt ’barna til den Gud som lever’.”[d]
27 Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:
”Selv om israelittene teller like mange som sandkornene på havets strand,
så skal bare en brøkdel av dem bli frelst.
28 Herren skal dømme alle mennesker,
raskt og en gang for alle.”[e]
29 Jesaja sier også på et annet sted:
”Dersom Herren Gud,
han som har all makt,
ikke hadde reddet noen fra vårt folk,
da hadde vi blitt tilintetgjort akkurat som Sodoma og Gomorra.”[f]
Israels folk nekter å tro
30 Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus. 31 Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser. 32 Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen, 33 som Gud omtaler i Skriften[g] når han sier:
”Lytt! Jeg legger i Jerusalem[h] en stein som de snubler mot,
en stein som de faller over.
Men den som tror på ham skal ikke bli skuffet.”[i]
Notas al pie
- 9:17 Se Andre Mosebok 9:16.
- 9:18 I følge Andre Mosebok var det Gud som gjorde faraos hjerte hardt, slik at han kunne sende plagene over Egypt.
- 9:25 Se Hosea 2:23.
- 9:26 Se Hosea 1:10.
- 9:28 Se Jesaja 10:22-23.
- 9:29 Se Jesaja 1:9.
- 9:33 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 9:33 I grunnteksten: i Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.
- 9:33 Se Jesaja 8:14 og 28:16.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.