⁸⁹ Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

⁹⁰ Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.

⁹¹ Til å utføre dine dommer står de^[a] der enn idag; for alle ting er dine tjenere.

⁹² Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

⁹³ Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

⁹⁴ Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

⁹⁵ De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

⁹⁶ På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

⁹⁷ Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

⁹⁸ Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

⁹⁹ Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.

¹⁰⁰ Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

¹⁰¹ Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

¹⁰² Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

¹⁰³ Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

¹⁰⁴ Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

¹⁰⁵ Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

¹⁰⁶ Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

¹⁰⁷ Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

¹⁰⁸ La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

¹⁰⁹ Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

¹¹⁰ De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

¹¹¹ Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

¹¹² Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

¹¹³ De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

¹¹⁴ Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

¹¹⁵ Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

¹¹⁶ Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

¹¹⁷ Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

¹¹⁸ Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

¹¹⁹ Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

¹²⁰ Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

¹²¹ Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

¹²² Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

¹²³ Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

¹²⁴ Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

¹²⁵ Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

¹²⁶ Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

¹²⁷ Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

¹²⁸ Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

¹²⁹ Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

¹³⁰ Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

¹³¹ Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

¹³² Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

¹³³ Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

¹³⁴ Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

¹³⁵ La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

¹³⁶ Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

¹³⁷ Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

¹³⁸ Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

¹³⁹ Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

¹⁴⁰ Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

¹⁴¹ Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

¹⁴² Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

¹⁴³ Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

¹⁴⁴ Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

¹⁴⁵ Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

¹⁴⁶ Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

¹⁴⁷ Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

¹⁴⁸ Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

¹⁴⁹ Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

¹⁵⁰ De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

¹⁵¹ Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

¹⁵² For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

¹⁵³ Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

¹⁵⁴ Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

¹⁵⁵ Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

¹⁵⁶ Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

¹⁵⁷ Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

¹⁵⁸ Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

¹⁵⁹ Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

¹⁶⁰ Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

¹⁶¹ Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

¹⁶² Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

¹⁶³ Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

¹⁶⁴ Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

¹⁶⁵ Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

¹⁶⁶ Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

¹⁶⁷ Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

¹⁶⁸ Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

¹⁶⁹ La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

¹⁷⁰ La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

¹⁷¹ Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

¹⁷² Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

¹⁷³ La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

¹⁷⁴ Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

¹⁷⁵ La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

¹⁷⁶ Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

Read full chapter

8 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

² om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

³ men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

⁴ Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

⁵ For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

⁶ så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

⁷ Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

⁸ Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

⁹ Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

¹⁰ For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

¹¹ da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

¹² Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

¹³ Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.