10 Salomos ordsprog. / En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

² Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

³ Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

⁴ Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

⁵ En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

⁶ Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

⁷ Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

⁸ Den som har visdom i hjertet, tar imot [Guds] bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

⁹ Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

¹⁰ Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

¹¹ Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

¹² Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

¹³ På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

¹⁴ De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

¹⁵ Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

¹⁶ Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

¹⁷ En vei til liv^[a] er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

¹⁸ Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

¹⁹ Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

²⁰ Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

²¹ Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

²² Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

²³ For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

²⁴ Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

²⁵ Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

²⁶ Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

²⁷ Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

²⁸ De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

²⁹ Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

³⁰ De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

³¹ Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

³² Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

11 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

² Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

³ De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

⁴ Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

⁵ Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

⁶ De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

⁷ Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

⁸ Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

⁹ Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

¹⁰ Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

¹¹ Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

¹² Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

¹³ Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

¹⁴ Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

¹⁵ Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

¹⁶ En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

¹⁷ En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

¹⁸ Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

¹⁹ Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

²⁰ En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

²¹ Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

²² Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

²³ De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

²⁴ Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

²⁵ Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

²⁶ Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

²⁷ Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

²⁸ Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

²⁹ Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

³⁰ Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

³¹ Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

12 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

² Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

³ Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

⁴ En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

⁵ De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

⁶ De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

⁷ De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

⁸ En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

⁹ Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

¹⁰ Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

¹¹ Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

¹² Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

¹³ I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

¹⁴ Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

¹⁵ Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

¹⁶ Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

¹⁷ Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

¹⁸ Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

¹⁹ Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

²⁰ Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

²¹ Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

²² Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

²³ Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

²⁴ Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

²⁵ Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

²⁶ Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

²⁷ Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

²⁸ På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

4 Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet;

² men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.

³ Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt,

⁴ i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.

⁵ For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld.

⁶ For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.

⁷ Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss,

⁸ idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende,

⁹ forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort -

¹⁰ alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.

¹¹ For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.

¹² Således er da døden virksom i oss, men livet i eder.

¹³ Men eftersom vi har den samme troens Ånd - efter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg - så tror vi og, derfor taler vi og,

¹⁴ for vi vet at han som opvakte den Herre Jesus, skal også opvekke oss med Jesus og stille oss frem sammen med eder.

¹⁵ For det skjer alt sammen for eders skyld, forat nåden kan utbrede sig til dess flere og virke rikelig takksigelse til Guds ære.

¹⁶ Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag.

¹⁷ For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål,

¹⁸ såsom vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig