Matteus 18-20
Det Norsk Bibelselskap 1930
18 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?
2 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem
3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;
5 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;
6 men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.
7 Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!
8 Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.
9 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild.
10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?
13 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.
14 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.
15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;
16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.
17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
18 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.
19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.
21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?
22 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.
23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.
24 Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.
25 Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.
26 Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!
27 Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.
28 Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!
29 Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!
30 Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.
31 Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.
32 Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;
33 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?
34 Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.
35 Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.
19 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.
2 Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.
3 Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?
4 Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne
5 og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?
6 Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
7 De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?
8 Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.
9 Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
10 Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.
11 Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.
12 For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!
13 Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.
14 Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.
15 Og han la sine hender på dem og drog derfra.
16 Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17 Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
18 Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,
19 hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.
20 Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?
21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.
23 Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.
24 Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
25 Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
27 Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?
28 Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.
30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
20 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
Matteus 18-20
En Levende Bok
Jesus forklarer hvem som er størst
18 Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.[a]
2 Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem 3 og sa: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk. 4 Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk. 5 Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.
Jesus advarer mot fristelse
6 Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet. 7 Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre. 8 Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. 9 Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold.[b] 10 Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.[c]
Bildet om sauen som gikk seg vill
12 La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet? 13 Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå. 14 På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”
Om en troende har handlet galt
15 Jesus fortsatte: ”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror. 16 Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.[d] 17 Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller[e] eller som en annen gudløs person. 18 Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.[f]
19 Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen. 20 For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”
Jesus underviser om tilgivelse
21 Da kom Peter bort til ham og spurte: ”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”
22 ”Nei”, svarte Jesus. ”Du skal tilgi 70 ganger sju[g] ganger!” Og så tilføyde han:
23 ”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen:[h] En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine. 24 Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.[i] 25 Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.
26 Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’
27 Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.
28 Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner[j]. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.
29 Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’
30 Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.
31 Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd. 32 Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa: ’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’
34 Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig. 35 På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”
Jesus taler om ekteskap og skilsmisse
19 Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea. 2 Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.
3 Noen fariseere[k] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte: ”Anser du at en mann[l] har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”
4 ”Leser dere ikke Skriften[m]?” svarte Jesus. ”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne,[n] og 5 at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.[o] 6 De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
7 Da spurte de: ”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”[p]
8 Jesus svarte: ”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av. 9 Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.[q]”
10 Da sa disiplene: ”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”
11 Men Jesus svarte: ”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud. 12 Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud.[r] Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”
Jesus ber for barna
13 De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.
14 Da sa Jesus: ”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.[s]” 15 Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.
Jesus snakker med en rik ung mann
16 En ung mann kom og spurte Jesus: ”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?”
17 ”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus. ”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”
18 ”Hvilke av budene?” spurte mannen.
Jesus svarte: ” ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. 19 Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ ”[t]
20 ”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen. ”Hva mer må jeg gjøre?”
21 Jesus sa til ham: ”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.
23 Da sa Jesus til disiplene: ”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.[u] 24 Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
25 Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
26 Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”
27 Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”
28 ”Ja”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen[v], setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer. 29 Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv. 30 Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Fortellingen om arbeiderne i vingården
20 Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:[w] En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. 2 Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn[x], og arbeiderne gikk til vingården.
3 Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. 4 Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. 5 Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.
6 Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’
7 ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.
’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.
8 Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. 9 De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. 10 Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.
11-12 Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’
13 ’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? 14 Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. 15 Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ 16 Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø
17 Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:
18 ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen[y], til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde[z]. De skal dømme meg til døden 19 og overgi meg til de romerske myndighetene[aa]. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje[ab] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Jakob og Johannes vil ha hedersplassene
20 Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.
21 ”Hva vil du?” undret han.
Hun svarte: ”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”[ac] 22 Men Jesus sa: ”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte: ”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”
23 Da sa Jesus til dem: ”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
24 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt. 25 Men Jesus samlet dem og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem. 26 Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener. 27 Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave. 28 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen[ad], har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”
Jesus helbreder to blinde utenfor Jeriko
29 På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.
30 Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,[ae] ha medfølelse med oss!”
31 Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”
32 Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte: ”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”
33 ”Herre”, sa de, ”at vi kan få se!”
34 Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.
Notas al pie
- 18:1 På gresk: størst i himmelriket. Også i v.4. I v.3 på gresk: aldri komme inn i himmelriket.
- 18:9 Vi skal gjøre alt vi kan for å holde oss borte fra synden. Jesus bruker et dramatisk bildespråk.
- 18:10 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 11 Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.Se Lukas sin fortelling om Jesus 19:10.
- 18:16 Se Femte Mosebok 19:15.
- 18:17 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.
- 18:18 Menighetens oppdrag var å forkynne for menneskene, at den som aksepterer den frelse Jesus gir, de får tilgivelse for syndene sine, mens de øvrige ikke blir tilgitt.
- 18:22 Sju var det fullkomne tallet. 70 ganger sju ganger var det samme som uendelig mange ganger.
- 18:23 På gresk: Himmelriket ligner…
- 18:24 På gresk: 10 000 talenter. Det var den største summen og høyeste valuta i datidens Midtøsten.
- 18:28 På gresk: 100 denarer.
- 19:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
- 19:3 Det var bare mennene som hadde rett å ta ut skilsmisse.
- 19:4 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 19:4 Se Første Mosebok 1:27 og 5:2.
- 19:5 Se Første Mosebok 2:24.
- 19:7 Se Femte Mosebok 24:1.
- 19:9 Etter som mannen ikke hadde rett å skille seg fra sin første kone, var han i Guds øyne fortsatt gift med henne.
- 19:12 På gresk: for himmelrikets skyld.
- 19:14 På gresk: himmelriket tilhører slike som dem.
- 19:19 Se Andre Mosebok 20:12-16, Femte Mosebok 5:16-20 og Tredje Mosebok 19:18.
- 19:23 På gresk: komme inn i himmelriket. I v.24 ”komme inn i Guds rike”.
- 19:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 20:1 På gresk: Himmelriket ligner nemlig…
- 20:2 På gresk: en daglønn på en denar. Det var den normale daglønnen.
- 20:18 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 20:18 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 20:19 På gresk: hedningene. Det var jødene sin måte å beskrive fremmed folk på.
- 20:19 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
- 20:21 På gresk: sitte på høyre og venstre siden av deg i ditt rike. Å sitte på høyre og venstre side innebar også en maktposisjon.
- 20:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 20:30 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.