Jesus blir forandret på fjellet

17 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. ² Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. ³ De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.^{[a] 4} Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”

⁵ Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”

⁶ Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. ⁷ Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” ⁸ Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.

⁹ På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen^[b], har stått opp fra de døde.”

¹⁰ Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde^[c] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”

¹¹ Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk. ¹² Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.” ¹³ Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

¹⁴ Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa: ¹⁵ ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet. ¹⁶ Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”

¹⁷ ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.” ¹⁸ Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.

¹⁹ Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

²⁰ ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”^[d]

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

²² Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen^[e], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, ²³ og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje^[f] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.

Peter og mynten i munnen på fisken

²⁴ Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”

²⁵ Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”

Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon^[g]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”^[h]

²⁶ ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.

”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.^{[i] 27} ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”^[j]

9 Jesus sa: ”Tro meg: Noen av dere som står her, kommer ikke til å dø før de har sett Gud komme med kongelig makt.^[a]”

Jesus blir forandret på fjellet

² Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på. ³ Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær. ⁴ De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.^{[b] 5} Da sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!” ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.

⁷ Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”

⁸ Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.

⁹ Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen^[c], hadde stått opp fra de døde. ¹⁰ Derfor holdt de dette for seg selv, men snakket ofte med hverandre om hva Jesus mente da han sa: ”Stå opp fra de døde”.

¹¹ Disiplene spurte Jesus: ”Hvorfor påstår de skriftlærde^[d] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?” ¹² Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rett^[e] skikk. Likevel har Gud forutsagt i Skriften^[f] at jeg, Menneskesønnen, må lide og bli hånet av alle. Hvordan kan dette ha seg? ¹³ Jeg sier dere at Elia allerede har kommet, og menneskene behandlet han dårlig, akkurat slik det står om ham i Skriften.^[g]”

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

¹⁴ Da de hadde kommet ned fra fjellet, fikk de se en stor folkemasse som hadde samlet seg rundt de andre disiplene. Noen skriftlærde^[h] holdt på å diskutere. ¹⁵ Da folket fikk se Jesus komme gående, ble de gledelig overrasket og sprang fram til ham for å hilse. ¹⁶ Han spurte: ”Hva er det dere diskuterer?”

¹⁷ En mann i folkemassen sa: ”Mester, jeg har tatt sønnen min hit for at du skulle helbrede ham. Han er besatt av en ond Ånd som gjør ham stum. ¹⁸ Hver gang ånden går til angrep, slår den gutten til jorden og får ham til å fråde om munnen og skjære tenner, og han blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive ut denne onde ånden, men de klarte det ikke.”

¹⁹ ”Dere skeptiske mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være hos dere? Hvor lenge må jeg tåle dere? Kom hit med gutten til meg.”

²⁰ De kom fram med gutten og da han fikk se Jesus, begynte ånden å rykke og slite i ham. Han falt til jorden og kastet seg fram og tilbake med fråde rundt munnen. ²¹ ”Hvor lenge har han hatt det på denne måten?” spurte Jesus faren. Han svarte: ”Helt siden han var liten. ²² Og den onde ånden får han ofte til å falle i ilden eller i vannet for at han skal dø. Ha medfølelse med oss og hjelp oss, om du kan!”

²³ ”Om jeg kan?” svarte Jesus. ”Alt er mulig for den som tror.”

²⁴ ”Jeg tror”, utbrøt faren. ”Hjelp min vantro!”

²⁵ Jesus så nå at folk kom løpende fra alle kanter. Derfor snakket han strengt til den onde ånden og sa: ”Du stumme og døve Ånd, jeg befaler deg å fare ut av gutten og kom aldri mer tilbake!” ²⁶ Ånden skrek ukontrollert og begynte å rykke og slite i gutten, men for til slutt ut av ham. Gutten lå helt livløs på jorden, og mange begynte mumle: ”Han er død.” ²⁷ Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp. Da reiste han seg.

²⁸ Senere kom Jesus til huset der han bodde, og ble alene med disiplene. De spurte ham: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

²⁹ Jesus svarte: ”Denne slags Ånder kan bare bli drevet ut ved bønn.^[i]”

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

³⁰ Så dro Jesus og disiplene fra området og gikk gjennom Galilea. Han forsøkte å unngå all oppmerksomhet, ³¹ etter som han fortsatt hadde mye å undervise disiplene om.

Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen^[j], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, og de kommer til å drepe meg, men etter tre^[k] dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

³² De forsto ikke hva han mente med dette. Ingen våget heller å spørre ham.

Jesus forklarer hvem som er størst

³³ De kom nå til Kapernaum, og da de hadde gått inn i huset der de skulle bo, spurte han: ”Hva snakket dere om på veien?” ³⁴ De skammet seg for å svare, for de hadde diskutert hvem av dem som var den største.

³⁵ Da satte han seg ned og ba disiplene om å komme til seg, og han sa: ”Den som vil være størst, må gjøre seg minst, bli ydmyk og være tjener for alle.”

³⁶ Han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armen om barnet og sa: ³⁷ ”Den som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”

Disiplene nekter en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

³⁸ Johannes, en av disiplene, sa til Jesus: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i navnet ditt, men etter som han ikke tilhørte vår gruppe, så forsøkte vi å stoppe ham.”

³⁹ Da sa Jesus til Johannes: ”La han holde på. Ingen som gjør mirakler i navnet mitt, kan sånn helt plutselig begynne å snakke dårlig om meg etterpå. ⁴⁰ Den som ikke er mot oss, han er for oss. ⁴¹ Ja, jeg forsikrer dere, om noen bare gir dere et glass vann å drikke fordi dere tilhører meg, Kristus, da skal han få sin lønn for det.”

Jesus advarer mot fristelser

⁴² Jesus fortsatte: ”Om noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da var det bedre for den personen å bli kastet i havet med en stor stein surret til halsen. ⁴³ Om hånden din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden, enn å ha begge hendene i behold og havne i helvete, der ilden aldri slokner.^{[l] 45} Og om foten din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene foten, enn å ha begge føttene i behold og bli kastet i helvete.^[m]

⁴⁷ Om ditt øye får deg til å synde, da riv det ut. Det er bedre å komme til Guds nye verden og være enøyd, enn å ha begge øynene i behold og bli kastet i helvete,

Å bli renset gjennom prøvelser

⁴⁹ Alle som følger meg, må bli renset gjennom lidelsens ild.^[o]

⁵⁰ Den som er villig til å følge meg hva det enn måtte koste, han blir det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Hvilken nytte har vi av saltet dersom det har mistet sin kraft?^[p] Kan noen få det til å bli salt igjen? Nei! Se derfor til at dere ikke mister saltets virkekraft, og lev i fred med hverandre.”^[q]

Jesus blir forandret på fjellet

²⁸ Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. ²⁹ Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. ³⁰ Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.^{[a] 31} Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

³² Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. ³³ Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

³⁴ Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. ³⁵ Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte^[b]. Lytt til ham.” ³⁶ Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.

Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

³⁷ Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. ³⁸ En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. ³⁹ Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. ⁴⁰ Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

⁴¹ ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” ⁴² Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

⁴³ Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

⁴⁴ ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen^[c], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” ⁴⁵ Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

Jesus forklarer hvem som er størst

⁴⁶ Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. ⁴⁷ Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. ⁴⁸ Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

⁴⁹ Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

⁵⁰ Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”

Motstand i Samaria

⁵¹ Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.

⁵² En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk^[d] by. ⁵³ Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.

⁵⁴ Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”^{[e] 55} Jesus vendte seg om og irettesatte dem.^{[f] 56} Så gikk de videre til en annen by.

Prisen for å følge Jesus

⁵⁷ Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”

⁵⁸ Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen^[g], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”

⁵⁹ Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”^[h]

⁶⁰ Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde^[i], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[j]”

⁶¹ En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”

⁶² Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.^[k]”