Lukas 17-18
Det Norsk Bibelselskap 1930
17 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32 Kom Lots hustru i hu!
33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
18 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
Lukas 17-18
En Levende Bok
Om synd, tro og tilgivelse
17 En dag advarte Jesus disiplene og sa: ”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre. 2 Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg. 3 Jeg advarer dere!
Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg. 4 Ja, selv om noen handler galt mot deg sju[a] ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”
5 En dag sa disiplene til Herren Jesus: ”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”
6 ”Mer tro?”, svarte Herren. ”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte: ’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”
Tjeneren som gjør plikten sin
7 Jesus sa også: ”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham: ’Slå deg først ned ved bordet og spis.’ 8 Nei, dere sier: ’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ 9 Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om. 10 Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si: ’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’ ”
Jesus helbreder ti spedalske
11 På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria. 12 Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte 13 og ropte: ”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”
14 Da iakttok han dem og sa: ”Gå til prestene og la de undersøke dere!”[b] Og mens de var på vei dit, ble de friske!
15 En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud. 16 Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria[c].
17 Jesus spurte da: ”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni? 18 Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”
19 Han sa til mannen: ”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”
Guds nye verden
20 En dag spurte fariseerne[d] Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte: ”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.[e] 21 Ingen kan si: ’Her er kongen vår’, eller: ’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.[f]”
22 Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa: ”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen[g], i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.[h] 23 Noen vil si til dere: ’Han har kommet igjen. Der er han’, eller: ’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit. 24 For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten. 25 Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.
26 Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. 27 Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.
28 På samme måten var det på tiden da Lot levde.[i] Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget. 29 Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen. 30 Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.
31 Den dagen må den som er oppe på taket[j] og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem. 32 Husk på det som skjedde med kona til Lot! 33 Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.
34 Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. 35 To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.[k]”
37 Da spurte disiplene: ”Herre, når kommer dette til å skje?”
Jesus svarte: ”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”
Bildet om enken og dommeren
18 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker. 3 I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’ 4-5 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”
6 Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg, 7 tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt? 8 Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen[l], til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
Bildet om fariseeren og tolleren
9 En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer[m], den andre var toller[n]. 11 Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt, 12 jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel[o] til Gud av alt jeg tjener.’
13 Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’ 14 Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Jesus ber for barna
15 Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.[p] 17 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
Jesus snakker med en rik mann
18 En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
19 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. 20 Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.[q]’ ”
21 Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk![r] 25 Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,[s] 30 han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”
Jesus forutsier for tredje gangen at han skal dø
31 Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene[t] skrive om meg, Menneskesønnen[u], bli til virkelighet. 32 Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene[v] og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg, 33 piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje[w] dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
Jesus helbreder en blind tigger ved Jeriko
35-36 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på. 37 Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, 38 begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,[x] ha medfølelse med meg!”
39 Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham: 41 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”
”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.” 43 Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
Notas al pie
- 17:4 Sju var det fullkomne tallet. Sju ganger om dagen var det samme som uendelig mange ganger.
- 17:14 Se Tredje Mosebok 14.
- 17:16 Befolkningen i Samaria var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
- 17:20 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 17:20 På gresk: ”da Guds rike skulle komme” og ”Guds rike kommer ikke på en slik måte…”
- 17:21 Eller: ”midt iblant dere”.
- 17:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 17:22 En annen tolkning: da dere lengter tilbake til de dagene jeg var hos dere.
- 17:28 Se Første Mosebok 19:15-29.
- 17:31 Hustakene i disse traktene er flate og blir brukt som en ekstra boflate. Trappen finnes ofte på utsiden av huset.
- 17:35 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 36 To menn skal arbeide sammen på åkeren, den ene bli tatt med, den andre bli etterlatt.
- 18:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 18:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
- 18:10 Tollerne var jøder som arbeide med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.
- 18:12 I følge Moseloven skulle de gi en tiendedel av sin avling og sin buskap til templet. Se Tredje Mosebok 27:30-32 og Femte Mosebok 14:22.
- 18:16 På gresk: Guds rike tilhører slike som dem.
- 18:20 Se Andre Mosebok 20:12-16 og Femte Mosebok 5:16-20.
- 18:24 På gresk: komme inn i Guds rike. Selv i v.25.
- 18:29 På gresk: for Guds rikes skyld.
- 18:31 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 18:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 18:32 På gresk: hedningene. Det var jødenes måter å beskrive fremmed folk på.
- 18:33 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
- 18:38 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.