Jesus helbreder en mann på hviledagen

14 En hviledag^[a] var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer^[b] som var medlem i Det jødiske rådet^[c]. De fulgte nøye med ham. ² Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus. ³ Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde^[d] og spurte: ”Tillater Moseloven^[e] å helbrede noen på hviledagen?”

⁴ Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.

⁵ Så sa han: ”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”

⁶ Dette kunne de ikke svare noe på.

Strev ikke etter de fremste plassene

⁷ Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet: ⁸ ”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du, ⁹ og da vil verten si: ’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.

¹⁰ Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si: ’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn. ¹¹ For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.” ¹² Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa: ”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake. ¹³ Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde. ¹⁴ Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”

Fortellingen om den store festen

¹⁵ En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa: ”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden^[f].”

¹⁶ Jesus svarte med en fortelling. Han sa: ”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester. ¹⁷ Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si: ’Alt er klart, velkommen til festen.’ ¹⁸ Men alle kom med unnskyldninger. En sa: ’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’ ¹⁹ En annen sa: ’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’ ²⁰ En tredje ba om unnskyldning og sa: ’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’

²¹ Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme. ²² Tjenerne kom tilbake og sa: ’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’

²³ Da sa mannen til tjenerne sine: ’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt. ²⁴ Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’ ”

Prisen for å være disippel av Jesus

²⁵ Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa: ²⁶ ”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.^{[g] 27} Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.

²⁸ Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget? ²⁹ Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle. ³⁰ ’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir: ’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’

³¹ Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann? ³² Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.

³³ Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld. ³⁴ Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft?^[h] Kan da noen få det til å bli salt igjen? ³⁵ Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Bildet om sauen som gikk seg vill

15 Tollere^[i] og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte. ² Dette irriterte fariseerne^[j] og de skriftlærde^[k] som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem. ³ Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa: ⁴ ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den? ⁵ Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine. ⁶ Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.

⁷ Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”

Bildet om mynten som var mistet

⁸ Jesus brukte også et annet eksempel: ”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den? ⁹ Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne? ¹⁰ På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”

Fortellingen om sønnen som forlot faren og hjemmet

¹¹ Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa: ”En mann hadde to sønner. ¹² Den yngste sa til faren: ’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.

¹³ Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine. ¹⁴ En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød. ¹⁵ I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine. ¹⁶ Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.

¹⁷ Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv: ’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel! ¹⁸ Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. ¹⁹ Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’ ²⁰ Og så gikk han veien hjem til sin far.

Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.

²¹ Sønnen utbrøt: ’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’

²² Men faren sa til tjenerne: ’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene! ²³ Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest. ²⁴ Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.

²⁵ Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans. ²⁶ Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret. ²⁷ Tjeneren svarte: ’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’

²⁸ Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn, ²⁹ men han svarte: ’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine. ³⁰ Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’

³¹ ’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham. ’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt. ³² Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ ”