Add parallel Print Page Options

21 Og Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: En prest skal ikke gjøre sig uren blandt sitt folk ved å røre et lik,

undtagen det er hans nærmeste slekt, hans mor, hans far, hans sønn, hans datter, hans bror

eller hans ugifte søster, som ennu hører til ætten og ikke er blitt nogen manns hustru; ved henne kan han gjøre sig uren.

Han skal ikke gjøre sig uren som ektemann, så han vanhelliger sig blandt sitt folk.

De skal ikke rake sig skallet på nogen del av sitt hode og ikke klippe sitt skjegg kort og ikke skjære i sitt kjøtt.

De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bærer frem Herrens ildoffer, sin Guds mat, derfor skal de være hellige.

En skjøge eller en kvinne som er vanæret, skal de ikke ta til ekte, og heller ikke en kvinne som hennes mann har skilt sig fra; for presten er hellig for sin Gud.

Og du skal holde ham hellig, for han bærer frem din Guds mat; han skal være hellig for dig, for jeg, Herren, som helliger eder, er hellig.

Og dersom en prests datter vanhelliger sig ved å drive hor, så vanhelliger hun sin far; hun skal brennes med ild.

10 Den som er yppersteprest blandt sine brødre, han på hvis hode salvings-oljen er utøst, og som er innvidd og har iklædd sig de hellige klær, han skal ikke rake sitt hode og ikke sønderrive sine klær.

11 Han skal ikke gå inn til noget lik; ikke engang ved sin far eller sin mor skal han føre urenhet over sig.

12 Han skal ikke gå ut av helligdommen for ikke å vanhellige sin Guds helligdom; for innvielsen han fikk ved sin Guds salvings-olje, er over ham; jeg er Herren.

13 Til hustru skal han ta en ren jomfru;

14 en enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge - nogen sådan må han ikke gifte sig med; bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru.

15 Han skal ikke vanhellige sin ætt blandt sitt folk; for jeg er Herren, som helliger ham.

16 Og Herren talte til Moses og sa:

17 Tal til Aron og si: Ingen av din ætt, enten nu eller i kommende tider, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem sin Guds mat.

18 Ingen som har noget lyte, skal trede nær, ingen som er blind eller halt eller har noget ansiktslyte eller et lem som er for stort,

19 ingen som har brukket fot eller hånd,

20 eller som er pukkelrygget eller dverg eller har en hvit flekk på øiet eller har skabb eller noget annet utslett, eller hvis stener er knust.

21 Ingen av Arons, prestens, ætt, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem Herrens ildoffer; han har et lyte, han skal ikke trede nær for å bære frem sin Guds mat.

22 Sin Guds mat kan han nok ete, både av de høihellige og av de hellige gaver;

23 men han må ikke gå frem til forhenget og ikke trede nær til alteret, fordi han har et lyte; han skal ikke vanhellige mine helligdommer, for jeg er Herren, som helliger dem.

24 Og Moses sa dette til Aron og hans sønner og til alle Israels barn.

22 Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren.

Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren.

Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd,

eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er.

Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann.

Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat.

Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren.

De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem.

10 Ingen fremmed[a] skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige.

11 Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat.

12 Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver;

13 men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.

14 Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.

15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,

16 og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.

17 Og Herren talte til Moses og sa:

18 Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,

19 da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene.

20 Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder.

21 Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det.

22 Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren.

23 Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det.

24 Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant[b] skal I ikke gjøre i eders land.

25 Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag.

26 Og Herren talte til Moses og sa:

27 Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham.

28 I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge.

29 Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder.

30 Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren.

31 I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren.

32 I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder,

33 som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren.

Footnotes

  1. 3 Mosebok 22:10 d.e. som ikke hører til en presteslekt.
  2. 3 Mosebok 22:24 d.e. gilde noget dyr.
'3 Mosebok 21-22' not found for the version: En Levende Bok.

Rules for Priests

21 The Lord said to Moses, “Speak to the priests, the sons of Aaron,(A) and say to them: ‘A priest must not make himself ceremonially unclean(B) for any of his people who die,(C) except for a close relative, such as his mother or father,(D) his son or daughter, his brother, or an unmarried sister who is dependent on him since she has no husband—for her he may make himself unclean.(E) He must not make himself unclean for people related to him by marriage,[a] and so defile himself.

“‘Priests must not shave(F) their heads or shave off the edges of their beards(G) or cut their bodies.(H) They must be holy to their God(I) and must not profane the name of their God.(J) Because they present the food offerings to the Lord,(K) the food of their God,(L) they are to be holy.(M)

“‘They must not marry women defiled by prostitution or divorced from their husbands,(N) because priests are holy to their God.(O) Regard them as holy,(P) because they offer up the food of your God.(Q) Consider them holy, because I the Lord am holy—I who make you holy.(R)

“‘If a priest’s daughter defiles herself by becoming a prostitute, she disgraces her father; she must be burned in the fire.(S)

10 “‘The high priest, the one among his brothers who has had the anointing oil poured on his head(T) and who has been ordained to wear the priestly garments,(U) must not let his hair become unkempt[b] or tear his clothes.(V) 11 He must not enter a place where there is a dead body.(W) He must not make himself unclean,(X) even for his father or mother,(Y) 12 nor leave the sanctuary(Z) of his God or desecrate it, because he has been dedicated by the anointing oil(AA) of his God. I am the Lord.

13 “‘The woman he marries must be a virgin.(AB) 14 He must not marry a widow, a divorced woman, or a woman defiled by prostitution, but only a virgin from his own people, 15 so that he will not defile his offspring among his people. I am the Lord, who makes him holy.’”

16 The Lord said to Moses, 17 “Say to Aaron: ‘For the generations to come none of your descendants who has a defect(AC) may come near to offer the food of his God.(AD) 18 No man who has any defect(AE) may come near: no man who is blind(AF) or lame,(AG) disfigured or deformed; 19 no man with a crippled foot or hand, 20 or who is a hunchback or a dwarf, or who has any eye defect, or who has festering or running sores or damaged testicles.(AH) 21 No descendant of Aaron the priest who has any defect(AI) is to come near to present the food offerings to the Lord.(AJ) He has a defect; he must not come near to offer the food of his God.(AK) 22 He may eat the most holy food of his God,(AL) as well as the holy food; 23 yet because of his defect,(AM) he must not go near the curtain or approach the altar, and so desecrate my sanctuary.(AN) I am the Lord, who makes them holy.(AO)’”

24 So Moses told this to Aaron and his sons and to all the Israelites.

22 The Lord said to Moses, “Tell Aaron and his sons to treat with respect the sacred offerings(AP) the Israelites consecrate to me, so they will not profane my holy name.(AQ) I am the Lord.(AR)

“Say to them: ‘For the generations to come, if any of your descendants is ceremonially unclean and yet comes near the sacred offerings that the Israelites consecrate to the Lord,(AS) that person must be cut off from my presence.(AT) I am the Lord.

“‘If a descendant of Aaron has a defiling skin disease[c] or a bodily discharge,(AU) he may not eat the sacred offerings until he is cleansed. He will also be unclean if he touches something defiled by a corpse(AV) or by anyone who has an emission of semen, or if he touches any crawling thing(AW) that makes him unclean, or any person(AX) who makes him unclean, whatever the uncleanness may be. The one who touches any such thing will be unclean(AY) till evening.(AZ) He must not eat any of the sacred offerings unless he has bathed himself with water.(BA) When the sun goes down, he will be clean, and after that he may eat the sacred offerings, for they are his food.(BB) He must not eat anything found dead(BC) or torn by wild animals,(BD) and so become unclean(BE) through it. I am the Lord.(BF)

“‘The priests are to perform my service(BG) in such a way that they do not become guilty(BH) and die(BI) for treating it with contempt. I am the Lord, who makes them holy.(BJ)

10 “‘No one outside a priest’s family may eat the sacred offering, nor may the guest of a priest or his hired worker eat it.(BK) 11 But if a priest buys a slave with money, or if slaves are born in his household, they may eat his food.(BL) 12 If a priest’s daughter marries anyone other than a priest, she may not eat any of the sacred contributions. 13 But if a priest’s daughter becomes a widow or is divorced, yet has no children, and she returns to live in her father’s household as in her youth, she may eat her father’s food. No unauthorized person, however, may eat it.

14 “‘Anyone who eats a sacred offering by mistake(BM) must make restitution to the priest for the offering and add a fifth of the value(BN) to it. 15 The priests must not desecrate the sacred offerings(BO) the Israelites present to the Lord(BP) 16 by allowing them to eat(BQ) the sacred offerings and so bring upon them guilt(BR) requiring payment.(BS) I am the Lord, who makes them holy.(BT)’”

Unacceptable Sacrifices

17 The Lord said to Moses, 18 “Speak to Aaron and his sons and to all the Israelites and say to them: ‘If any of you—whether an Israelite or a foreigner residing in Israel(BU)—presents a gift(BV) for a burnt offering to the Lord, either to fulfill a vow(BW) or as a freewill offering,(BX) 19 you must present a male without defect(BY) from the cattle, sheep or goats in order that it may be accepted on your behalf.(BZ) 20 Do not bring anything with a defect,(CA) because it will not be accepted on your behalf.(CB) 21 When anyone brings from the herd or flock(CC) a fellowship offering(CD) to the Lord to fulfill a special vow or as a freewill offering,(CE) it must be without defect or blemish(CF) to be acceptable.(CG) 22 Do not offer to the Lord the blind, the injured or the maimed, or anything with warts or festering or running sores. Do not place any of these on the altar as a food offering presented to the Lord. 23 You may, however, present as a freewill offering an ox[d] or a sheep that is deformed or stunted, but it will not be accepted in fulfillment of a vow. 24 You must not offer to the Lord an animal whose testicles are bruised, crushed, torn or cut.(CH) You must not do this in your own land, 25 and you must not accept such animals from the hand of a foreigner and offer them as the food of your God.(CI) They will not be accepted on your behalf, because they are deformed and have defects.(CJ)’”

26 The Lord said to Moses, 27 “When a calf, a lamb or a goat(CK) is born, it is to remain with its mother for seven days.(CL) From the eighth day(CM) on, it will be acceptable(CN) as a food offering presented to the Lord. 28 Do not slaughter a cow or a sheep and its young on the same day.(CO)

29 “When you sacrifice a thank offering(CP) to the Lord, sacrifice it in such a way that it will be accepted on your behalf. 30 It must be eaten that same day; leave none of it till morning.(CQ) I am the Lord.(CR)

31 “Keep(CS) my commands and follow them.(CT) I am the Lord. 32 Do not profane my holy name,(CU) for I must be acknowledged as holy by the Israelites.(CV) I am the Lord, who made you holy(CW) 33 and who brought you out of Egypt(CX) to be your God.(CY) I am the Lord.”

Footnotes

  1. Leviticus 21:4 Or unclean as a leader among his people
  2. Leviticus 21:10 Or not uncover his head
  3. Leviticus 22:4 The Hebrew word for defiling skin disease, traditionally translated “leprosy,” was used for various diseases affecting the skin.
  4. Leviticus 22:23 The Hebrew word can refer to either male or female.

28 Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.

Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne;

og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.

Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;

han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!

Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!

Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.

Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.

10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig.

11 Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd.

12 Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger

13 og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.

14 Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge.

15 De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt sig til denne dag.

16 Men de elleve disipler drog til Galilea til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne.

17 Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte.

18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;

19 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn,

20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!

Jesus står opp fra de døde

28 Tidlig på søndagsmorgenen, dagen etter hviledagen, gikk Maria Magdalena og den andre Maria ut i morgendemringen for å passe på graven.

Da ble det plutselig et voldsom jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet bort steinen og satte seg på den. Ansiktet hans lyste som lynet, og klærne hans var hvite som snø. Da vaktene fikk se ham, ble de så vettskremte at de falt til jorden og lå som døde.

Men engelen snakket til kvinnene og sa: ”Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble henrettet på et kors. Men han er ikke her. Han har blitt levende igjen, akkurat som han sa. Kom og se der kroppen hans lå. Skynd dere å fortelle til disiplene at han har stått opp fra de døde, og at han går i forveien for dem til Galilea for å treffe dem der. Dette er budskapet mitt.”

Jesus viser seg for noen kvinner

Kvinnene dro straks fra graven. De var forskremte, men samtidig glade og sprang for å fortelle disiplene det engelen hadde sagt. Da kom plutselig Jesus mot dem og hilste på dem. De gikk fram til ham og grep om føttene hans og tilba ham.

10 Jesus sa til dem: ”Vær ikke redde! Gå og si til brødrene mine at de skal gi seg på vei til Galilea. Der skal de få se meg.”

Vaktene ved graven blir bestukket

11 Mens kvinnene var på vei fra graven, sprang noen av de vaktene som hadde stått der, til øversteprestene og fortalte det som hadde skjedd. 12 Øversteprestene diskuterte da saken med folkets ledere og ga vaktene en stor sum penger 13 og sa: ”Si at disiplene til Jesus kom midt på natten og stjal kroppen mens dere sov. 14 Dersom landshøvdingen får høre om det, skal vi ordne opp med ham. Dere trenger ikke å bekymre dere.”

15 Soldatene tok derfor pengene og gjorde som det ble sagt til dem. Snart spredde dette ryktet seg blant jødene, som tror på det den dag i dag.

Jesus befaler disiplene å spre budskapet til hele verden

16 De elleve disiplene gikk nå til det fjellet i Galilea der Jesus hadde sagt at de skulle treffe ham igjen. 17 Da de fikk øye på ham, tilba de ham, men noen tvilte fortsatt.

18 Da gikk Jesus bort til dem og sa: ”Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor ut til alle folk og gjør dem til mine disipler. Døp dem til fellesskap med Far i himmelen, Sønnen og Guds Hellige Ånd. 20 Lær dem å leve på den måten jeg har underviste dere om. Og husk på at jeg alltid er med dere, helt til tidenes slutt.”

Jesus Has Risen(A)

28 After the Sabbath, at dawn on the first day of the week, Mary Magdalene(B) and the other Mary(C) went to look at the tomb.

There was a violent earthquake,(D) for an angel(E) of the Lord came down from heaven and, going to the tomb, rolled back the stone(F) and sat on it. His appearance was like lightning, and his clothes were white as snow.(G) The guards were so afraid of him that they shook and became like dead men.

The angel said to the women, “Do not be afraid,(H) for I know that you are looking for Jesus, who was crucified. He is not here; he has risen, just as he said.(I) Come and see the place where he lay. Then go quickly and tell his disciples: ‘He has risen from the dead and is going ahead of you into Galilee.(J) There you will see him.’ Now I have told you.”

So the women hurried away from the tomb, afraid yet filled with joy, and ran to tell his disciples. Suddenly Jesus met them.(K) “Greetings,” he said. They came to him, clasped his feet and worshiped him. 10 Then Jesus said to them, “Do not be afraid. Go and tell my brothers(L) to go to Galilee; there they will see me.”

The Guards’ Report

11 While the women were on their way, some of the guards(M) went into the city and reported to the chief priests everything that had happened. 12 When the chief priests had met with the elders and devised a plan, they gave the soldiers a large sum of money, 13 telling them, “You are to say, ‘His disciples came during the night and stole him away(N) while we were asleep.’ 14 If this report gets to the governor,(O) we will satisfy him and keep you out of trouble.” 15 So the soldiers took the money and did as they were instructed. And this story has been widely circulated among the Jews to this very day.

The Great Commission

16 Then the eleven disciples went to Galilee, to the mountain where Jesus had told them to go.(P) 17 When they saw him, they worshiped him; but some doubted. 18 Then Jesus came to them and said, “All authority in heaven and on earth has been given to me.(Q) 19 Therefore go and make disciples of all nations,(R) baptizing them in the name of the Father and of the Son and of the Holy Spirit,(S) 20 and teaching(T) them to obey everything I have commanded you. And surely I am with you(U) always, to the very end of the age.”(V)