Add parallel Print Page Options

17 Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt:

Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren

og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk.

Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren.

Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.

Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.

Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer

og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk.

10 Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk;

11 for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det.

12 Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod.

13 Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord;

14 for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.

15 Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren.

16 Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning.

18 Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren eders Gud.

I skal ikke gjøre som de gjør i Egyptens land, som I bodde i, og I skal ikke gjøre som de gjør i Kana'ans land, som jeg vil føre eder til, og I skal ikke vandre efter deres skikker.

I skal gjøre efter mine bud, og I skal holde mine lover, så I følger dem; jeg er Herren eders Gud.

Og I skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør efter dem, skal leve ved dem; jeg er Herren.

Ingen av eder skal røre ved nogen kvinne av sin nære slekt for å ha omgang med henne; jeg er Herren.

Din fars og din mors leie skal du ikke vanære; hun er din mor, du skal ikke ha omgang med henne.

Din stedmor skal du ikke ha omgang med; hun er din fars hustru.

Din søster, enten det er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller født ute, skal du ikke ha omgang med.

10 Din sønnedatter eller din datterdatter skal du ikke ha omgang med; for det er ditt eget kjød.

11 Din stedmors datter, som også er din fars datter, skal du ikke ha omgang med; hun er din søster.

12 Din fars søster skal du ikke ha omgang med; hun er din fars nære slekt.

13 Din mors søster skal du ikke ha omgang med; for hun er din mors nære slekt.

14 Din farbrors leie skal du ikke vanære, hans hustru skal du ikke komme for nær; hun er din fars søster.

15 Din sønnekone skal du ikke ha omgang med; hun er din sønns hustru, du skal ikke ha omgang med henne.

16 Din brors hustru skal du ikke ha omgang med - ikke vanære din brors leie.

17 Du skal ikke ha omgang med en kvinne og tillike med hennes datter; hennes sønnedatter eller hennes datterdatter skal du heller ikke ta og ha omgang med; de er hennes nære slekt, det er skammelig ferd.

18 Du skal ikke ta din hustrus søster til ekte mens din hustru lever, så du vekker fiendskap mellem dem ved å ha omgang med dem begge.

19 En kvinne som er uren i sin månedlige svakhet, skal du ikke gå inn til og ha omgang med.

20 Din næstes hustru skal du ikke ha samleie med, sa du blir uren ved henne.

21 Du skal ikke gi noget av dine barn fra dig til ildoffer for Molok[a]; du skal ikke vanhellige din Guds navn; jeg er Herren.

22 Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.

23 Du skal ikke ha omgang med noget dyr, for da blir du uren; heller ikke skal en kvinne la noget dyr ha omgang med sig; det er skamløs ferd.

24 Gjør eder ikke urene med noget sådant! For alt dette gjorde de sig urene med de hedninger som jeg driver ut for eders øine,

25 og landet blev urent, og jeg hjemsøker det for dets misgjerning, så landet utspyr sine innbyggere.

26 Men I skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre nogen av disse vederstyggelige gjerninger, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder;

27 for alle disse vederstyggelige gjerninger har landets innbyggere gjort, de som var der før eder, og således blev landet urent.

28 Ellers kommer landet til å utspy eder, fordi I gjør det urent, likesom det utspyr det folk som har vært der før eder.

29 For hver den som gjør nogen av alle disse vederstyggelige gjerninger, skal utryddes av sitt folk, hver og en som gjør sådant.

30 Så skal I da ta vare på det jeg vil ha varetatt, så I ikke gjør efter nogen av de vederstyggelige skikker som de har fulgt før eder, og ikke fører urenhet over eder ved dem; jeg er Herren eders Gud.

Footnotes

  1. 3 Mosebok 18:21 ammonittenes avgud, til hvis ære barn blev opbrent.
'3 Mosebok 17-18' not found for the version: En Levende Bok.

27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

36 og de satt der og holdt vakt over ham.

37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

Read full chapter

De romerske soldatene håner Jesus

27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. 28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød[a] soldatkappe. 29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. 30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.

31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.

Jesus blir spikret fast på korset

32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne[b], som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. 33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, 34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.[c] Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.

35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. 36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. 37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.

38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. 39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: 40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”

41 Øversteprestene, de skriftlærde[d] og folkets ledere moret seg på hans bekostning. 42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! 43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.[e] Han har jo sagt at han er Guds sønn.”

44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.

Jesus dør på korset

45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. 46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[f]

47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia[g]. 48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. 49 Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”

50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.

Read full chapter

Footnotes

  1. 27:28 Den røde fargen var et symbol for kongelig makt.
  2. 27:32 Kyréne var en by i Libya.
  3. 27:34 Vin blandet med galle var et narkotisk bedøvelsesmiddel som de ga til de som ble spikret fast på korset.
  4. 27:41 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 27:43 Se Salmenes bok 22:9.
  6. 27:46 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.
  7. 27:47 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.