Font Size
Jobs 24-28
Det Norsk Bibelselskap 1930
Jobs 24-28
Det Norsk Bibelselskap 1930
24 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 Hastig[a] rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19 Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 Men[b] Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
25 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Hos ham er herskermakt og redsel; han skaper fred i sine høie himler.
3 Er det tall på hans skarer? Og hvem overstråles ikke av hans lys?
4 Hvorledes skulde da et menneske være rettferdig for Gud eller en som er født av en kvinne, være ren?
5 Selv månen skinner ikke klart, og stjernene er ikke rene i hans øine,
6 hvor meget mindre da mennesket, den makk, menneskebarnet, det kryp som det er.
26 Da tok Job til orde og sa:
2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
27 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
3 - for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :
4 Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
5 Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
6 Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
7 La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
8 For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
9 Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
10 Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
11 Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
12 I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
13 Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
14 Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
15 De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
16 Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
17 så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
18 Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
19 Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det[c] er der ikke.
20 Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
21 Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
22 Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
23 Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
28 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
Footnotes
- Jobs 24:18 mener I.
- Jobs 24:22 Dette er Jobs svar.
- Jobs 27:19 det han eide.
Job 24-28
New International Version
Job 24-28
New International Version
24 “Why does the Almighty not set times(A) for judgment?(B)
Why must those who know him look in vain for such days?(C)
2 There are those who move boundary stones;(D)
they pasture flocks they have stolen.(E)
3 They drive away the orphan’s donkey
and take the widow’s ox in pledge.(F)
4 They thrust the needy(G) from the path
and force all the poor(H) of the land into hiding.(I)
5 Like wild donkeys(J) in the desert,
the poor go about their labor(K) of foraging food;
the wasteland(L) provides food for their children.
6 They gather fodder(M) in the fields
and glean in the vineyards(N) of the wicked.(O)
7 Lacking clothes, they spend the night naked;
they have nothing to cover themselves in the cold.(P)
8 They are drenched(Q) by mountain rains
and hug(R) the rocks for lack of shelter.(S)
9 The fatherless(T) child is snatched(U) from the breast;
the infant of the poor is seized(V) for a debt.(W)
10 Lacking clothes, they go about naked;(X)
they carry the sheaves,(Y) but still go hungry.
11 They crush olives among the terraces[a];
they tread the winepresses,(Z) yet suffer thirst.(AA)
12 The groans of the dying rise from the city,
and the souls of the wounded cry out for help.(AB)
But God charges no one with wrongdoing.(AC)
13 “There are those who rebel against the light,(AD)
who do not know its ways
or stay in its paths.(AE)
14 When daylight is gone, the murderer rises up,
kills(AF) the poor and needy,(AG)
and in the night steals forth like a thief.(AH)
15 The eye of the adulterer(AI) watches for dusk;(AJ)
he thinks, ‘No eye will see me,’(AK)
and he keeps his face concealed.
16 In the dark, thieves break into houses,(AL)
but by day they shut themselves in;
they want nothing to do with the light.(AM)
17 For all of them, midnight is their morning;
they make friends with the terrors(AN) of darkness.(AO)
18 “Yet they are foam(AP) on the surface of the water;(AQ)
their portion of the land is cursed,(AR)
so that no one goes to the vineyards.(AS)
19 As heat and drought snatch away the melted snow,(AT)
so the grave(AU) snatches away those who have sinned.
20 The womb forgets them,
the worm(AV) feasts on them;(AW)
the wicked are no longer remembered(AX)
but are broken like a tree.(AY)
21 They prey on the barren and childless woman,
and to the widow they show no kindness.(AZ)
22 But God drags away the mighty by his power;(BA)
though they become established,(BB) they have no assurance of life.(BC)
23 He may let them rest in a feeling of security,(BD)
but his eyes(BE) are on their ways.(BF)
24 For a little while they are exalted, and then they are gone;(BG)
they are brought low and gathered up like all others;(BH)
they are cut off like heads of grain.(BI)
25 “If this is not so, who can prove me false
and reduce my words to nothing?”(BJ)
Bildad
25 Then Bildad the Shuhite(BK) replied:
2 “Dominion and awe belong to God;(BL)
he establishes order in the heights of heaven.(BM)
3 Can his forces be numbered?
On whom does his light not rise?(BN)
4 How then can a mortal be righteous before God?
How can one born of woman be pure?(BO)
5 If even the moon(BP) is not bright
and the stars are not pure in his eyes,(BQ)
6 how much less a mortal, who is but a maggot—
a human being,(BR) who is only a worm!”(BS)
Job
26 Then Job replied:
2 “How you have helped the powerless!(BT)
How you have saved the arm that is feeble!(BU)
3 What advice you have offered to one without wisdom!
And what great insight(BV) you have displayed!
4 Who has helped you utter these words?
And whose spirit spoke from your mouth?(BW)
5 “The dead are in deep anguish,(BX)
those beneath the waters and all that live in them.
6 The realm of the dead(BY) is naked before God;
Destruction[b](BZ) lies uncovered.(CA)
7 He spreads out the northern skies(CB) over empty space;
he suspends the earth over nothing.(CC)
8 He wraps up the waters(CD) in his clouds,(CE)
yet the clouds do not burst under their weight.
9 He covers the face of the full moon,
spreading his clouds(CF) over it.
10 He marks out the horizon on the face of the waters(CG)
for a boundary between light and darkness.(CH)
11 The pillars of the heavens quake,(CI)
aghast at his rebuke.
12 By his power he churned up the sea;(CJ)
by his wisdom(CK) he cut Rahab(CL) to pieces.
13 By his breath the skies(CM) became fair;
his hand pierced the gliding serpent.(CN)
14 And these are but the outer fringe of his works;
how faint the whisper(CO) we hear of him!(CP)
Who then can understand the thunder of his power?”(CQ)
Job’s Final Word to His Friends
27 And Job continued his discourse:(CR)
2 “As surely as God lives, who has denied me justice,(CS)
the Almighty,(CT) who has made my life bitter,(CU)
3 as long as I have life within me,
the breath of God(CV) in my nostrils,
4 my lips will not say anything wicked,
and my tongue will not utter lies.(CW)
5 I will never admit you are in the right;
till I die, I will not deny my integrity.(CX)
6 I will maintain my innocence(CY) and never let go of it;
my conscience(CZ) will not reproach me as long as I live.(DA)
7 “May my enemy be like the wicked,(DB)
my adversary(DC) like the unjust!
8 For what hope have the godless(DD) when they are cut off,
when God takes away their life?(DE)
9 Does God listen to their cry
when distress comes upon them?(DF)
10 Will they find delight in the Almighty?(DG)
Will they call on God at all times?
11 “I will teach you about the power of God;
the ways(DH) of the Almighty I will not conceal.(DI)
12 You have all seen this yourselves.
Why then this meaningless talk?
13 “Here is the fate God allots to the wicked,
the heritage a ruthless man receives from the Almighty:(DJ)
14 However many his children,(DK) their fate is the sword;(DL)
his offspring will never have enough to eat.(DM)
15 The plague will bury those who survive him,
and their widows will not weep for them.(DN)
16 Though he heaps up silver like dust(DO)
and clothes like piles of clay,(DP)
17 what he lays up(DQ) the righteous will wear,(DR)
and the innocent will divide his silver.(DS)
18 The house(DT) he builds is like a moth’s cocoon,(DU)
like a hut(DV) made by a watchman.
19 He lies down wealthy, but will do so no more;(DW)
when he opens his eyes, all is gone.(DX)
20 Terrors(DY) overtake him like a flood;(DZ)
a tempest snatches him away in the night.(EA)
21 The east wind(EB) carries him off, and he is gone;(EC)
it sweeps him out of his place.(ED)
22 It hurls itself against him without mercy(EE)
as he flees headlong(EF) from its power.(EG)
23 It claps its hands(EH) in derision
and hisses him out of his place.”(EI)
Interlude: Where Wisdom Is Found
28 There is a mine for silver
and a place where gold is refined.(EJ)
2 Iron is taken from the earth,
and copper is smelted from ore.(EK)
3 Mortals put an end to the darkness;(EL)
they search out the farthest recesses
for ore in the blackest darkness.(EM)
4 Far from human dwellings they cut a shaft,(EN)
in places untouched by human feet;
far from other people they dangle and sway.
5 The earth, from which food comes,(EO)
is transformed below as by fire;
6 lapis lazuli(EP) comes from its rocks,
and its dust contains nuggets of gold.(EQ)
7 No bird of prey knows that hidden path,
no falcon’s eye has seen it.(ER)
8 Proud beasts(ES) do not set foot on it,
and no lion prowls there.(ET)
9 People assault the flinty rock(EU) with their hands
and lay bare the roots of the mountains.(EV)
10 They tunnel through the rock;(EW)
their eyes see all its treasures.(EX)
11 They search[c] the sources of the rivers(EY)
and bring hidden things(EZ) to light.
12 But where can wisdom be found?(FA)
Where does understanding dwell?(FB)
13 No mortal comprehends its worth;(FC)
it cannot be found in the land of the living.(FD)
14 The deep(FE) says, “It is not in me”;
the sea(FF) says, “It is not with me.”
15 It cannot be bought with the finest gold,
nor can its price be weighed out in silver.(FG)
16 It cannot be bought with the gold of Ophir,(FH)
with precious onyx or lapis lazuli.(FI)
17 Neither gold nor crystal can compare with it,(FJ)
nor can it be had for jewels of gold.(FK)
18 Coral(FL) and jasper(FM) are not worthy of mention;
the price of wisdom is beyond rubies.(FN)
19 The topaz(FO) of Cush(FP) cannot compare with it;
it cannot be bought with pure gold.(FQ)
20 Where then does wisdom come from?
Where does understanding dwell?(FR)
21 It is hidden from the eyes of every living thing,
concealed even from the birds in the sky.(FS)
22 Destruction[d](FT) and Death(FU) say,
“Only a rumor of it has reached our ears.”
23 God understands the way to it
and he alone(FV) knows where it dwells,(FW)
24 for he views the ends of the earth(FX)
and sees everything under the heavens.(FY)
25 When he established the force of the wind
and measured out the waters,(FZ)
26 when he made a decree for the rain(GA)
and a path for the thunderstorm,(GB)
27 then he looked at wisdom and appraised it;
he confirmed it and tested it.(GC)
28 And he said to the human race,
“The fear of the Lord—that is wisdom,
and to shun evil(GD) is understanding.”(GE)
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.