Esaias 59-61
Det Norsk Bibelselskap 1930
59 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.
2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.
3 For eders hender er flekket av blod, og eders fingrer av misgjerning; eders leber taler løgn, eders tunge taler urett.
4 Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet.
5 Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de; den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det frem en huggorm.
6 Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender.
7 Deres føtter haster til det onde og er snare til å utøse uskyldig blod; deres tanker er ondskaps tanker; det er ødeleggelse og undergang på deres veier.
8 Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.
9 Derfor er retten[a] langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke; vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes.
10 Vi famler som de blinde efter en vegg, vi famler lik folk som ingen øine har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblandt friske er vi som døde.
11 Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi; vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, og den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er mange for dig, og våre synder vidner mot oss; våre overtredelser har vi for våre øine, og våre misgjerninger kjenner vi:
13 Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har undfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut.
14 Derfor er retten[b] blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang,
15 og sannheten blev borte, og den som holdt sig fra det onde, blev plyndret. Og Herren så det, og det var ondt i hans øine at der ingen rett var,
16 og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,
17 og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe.
18 Efter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender; øene vil han gjengjelde det de har gjort.
19 Og i Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet; for den skal komme lik en voldsom strøm som Herrens vær driver avsted.
20 Og det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender sig fra overtredelse i Jakob, sier Herren.
21 Og dette er den pakt som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over dig, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nu av og til evig tid.
60 Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig.
2 Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig,
3 og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig.
4 Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.
5 Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig.
6 Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne.
7 Alle Kedars[c] får skal samles til dig, Nebajots værer skal tjene dig; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre.
8 Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?
9 For på mig skal øene vente, og fremst seiler Tarsis-skibene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør dig.
10 Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene dig; i min harme har jeg slått dig, men i min nåde har jeg forbarmet mig over dig.
11 Og dine porter skal holdes åpne all tid, hverken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods kan føres inn til dig, og deres konger føres med som fanger.
12 For det folk og det rike som ikke vil tjene dig, skal gå til grunne, og hedningene skal bli aldeles ødelagt.
13 Libanons herlighet skal komme til dig, både cypress og lønn og buksbom, for å pryde det sted der min helligdom er, og det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre.
14 Og barna til dem som har plaget dig, skal komme bøiede til dig, og alle de som har foraktet dig, skal kaste sig ned for dine føtter, og de skal kalle dig Herrens stad, Israels Helliges Sion.
15 I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var nogen som drog igjennem dig, vil jeg gjøre dig til en evig herlighet, en fryd for slekt efter slekt.
16 Og du skal die hedningefolks melk, ja, kongers bryst skal du die, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser.
17 I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for sten jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.
18 Det skal ikke mere høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.
19 Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet.
20 Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for dig, og din sorgs dager skal være til ende.
21 Og ditt folk - de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.
22 Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid.
61 Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne,
2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,
3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings klædebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.
4 Og de skal bygge op igjen det som blev ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.
5 Og fremmede skal stå og vokte eders hjorder, og utlendinger skal være eders akerdyrkere og vingårdsmenn.
6 Men I, I skal kalles Herrens prester, vår Guds tjenere skal de kalle eder; folkenes gods skal I ete, og deres herlighet skal gå over til eder.
7 For eders skam skal I få dobbelt gjengjeld, og de som led vanære, skal nu juble over sin lodd; derfor skal de få dobbelt lodd i sitt land, evig glede skal bli dem til del;
8 for jeg, Herren, elsker rett og hater urettferdig rov, og trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg gjøre med dem.
9 Og deres ætt skal bli kjent blandt folkene, og deres avkom blandt folkeslagene; alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt Herren har velsignet.
10 Jeg vil glede mig i Herren, min sjel skal fryde sig i min Gud; for han har klædd mig i frelsens klædebon, i rettferdighetens kappe har han svøpt mig, likesom brudgommen, som setter på sig en hue prektig som prestens, og likesom bruden, som pryder sig med sine smykker.
11 For som jorden lar sine spirer skyte frem, og som en have lar sine vekster spire, således skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lovsang fremspire for alle folkenes åsyn.
Footnotes
- Esaias 59:9 JES 59, 11.
- Esaias 59:14 JES 59, 9. 11.
- Esaias 60:7 SLM 120, 5.
2 Tessalonikerne 3
Det Norsk Bibelselskap 1930
3 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
2 Tessalonikerne 3
En Levende Bok
Paulus ber om forbønn
3 En ting til, kjære søsken: Be for oss, slik at budskapet om Herren Jesus raskt når ut og menneskene kan vurdere det like høyt som dere gjorde. 2 Be også til Gud at han må frelse oss fra onde og fiendtlige personer som nekter å ta imot budskapet. Det er ikke alle som tror på det vi sier. 3 Herren Jesus er trofast mot det han har sagt! Han skal gjøre dere sterke og beskytte dere fra den onde[a]. 4 Vi stoler på at Herren skal hjelpe dere både nå og i framtiden til å praktisere alt som dere lærer gjennom vår undervisning. 5 Vi ber at Herren Jesus Kristus skal fylle dere med den kjærligheten som finnes hos Gud og den utholdenheten som han selv viste.
Advarsel mot dem som lever et uryddig liv
6 På oppdrag fra Herren Jesus Kristus oppfordrer vi dere, kjære søsken, å holde dere borte fra de troende som lever et uryddig liv og ikke vil å følge den undervisningen vi har gitt dere. 7 Dere vet selv, at dere bør leve på samme måten som vi gjorde. Vi levde ikke noe uryddig liv da vi var hos dere. 8 Vi forlangte aldri å få mat av noen, men betalte alle ting selv. Vi kjempet, slet og arbeidet dag og natt for at dere ikke skulle behøve å forsørge oss. 9 Det hadde ikke vært galt av oss å be dere om hjelp, men vi ville gjennom handlingene våre gi dere et eksempel å følge.
10 Da vi var hos dere, ga vi dere følgende leveregel: ”Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.” 11 Nå har vi hørt at det finnes slike blant dere som lever et uryddig liv. De arbeider ikke, men driver med helt andre saker. 12 På oppdrag av Herren Jesus Kristus gir vi derfor streng beskjed til disse personene om å slå seg til ro og begynne å arbeide, slik at de kan forsørge seg selv. 13 Dere andre, kjære søsken, bli ikke trett av å gjøre det som er godt.
14 Dersom noen nekter å være lydig mot det vi sier i dette brevet, opplys da alle om hvem det gjelder. Hold dere borte fra de personene, slik at de skammer seg. 15 Dere skal likevel ikke behandle noen som en fiende, men som en troende bror som trenger å bli vist til rette.
Et siste ønske
16 Vi ber at Herren Jesus, han som gir fred, skal fylle dere med sin fred uansett hva som enn skjer. Ja, Herren skal være med dere alle.
17 Her skriver jeg, Paulus, min hilsen, med egen hånd. Det gjør jeg i slutten av alle brevene mine, for å bevise at de virkelig kommer fra meg. Dette er min signatur.
18 Med ønske om at vår Herre Jesu Kristi godhet og kjærlighet må være med dere alle.
Footnotes
- 3:3 Eller: det onde.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.