Esaias 32-33
Det Norsk Bibelselskap 1930
32 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug[a] og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
19 Men det skal hagle når skogen[b] styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
33 Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
2 Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 Og eders bytte sankes, likesom skaveren[c] sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets[d] skatt.
7 Se, deres løvehelter[e] skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han[f] har brutt pakten[g], foraktet byene[h], ikke aktet noget menneske.
9 Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
10 Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
12 Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
13 Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
14 Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
16 han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
17 Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
18 Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
19 Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
20 Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
21 Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
23 Slappe henger dine[i] taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
24 Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
Notas al pie
- Esaias 32:14 Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.
- Esaias 32:19 fiendens veldige hær.
- Esaias 33:4 gresshoppen; JOE 1, 4.
- Esaias 33:6 Israels.
- Esaias 33:7 2SA 23, 20.
- Esaias 33:8 Sankerib.
- Esaias 33:8 2KG 18, 14 fg. 17 fg.
- Esaias 33:8 HAB 1, 10.
- Esaias 33:23 fiendens.
Kolossenserne 1
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus
2 - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!
3 Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,
4 efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,
5 for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,
6 som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,
7 således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,
8 han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.
9 Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,
10 at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,
11 så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,
12 så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,
13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,
14 i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.
15 Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;
16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,
17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.
18 Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;
19 for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,
20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.
21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,
22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
24 Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten,
25 hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord,
26 den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige,
27 for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.
28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.
29 For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.
Kolossenserne 1
En Levende Bok
Hilsen
1 Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er utsending[a] av Jesus Kristus[b]. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen.
2 Til våre søsken[c] i Kolossæ som tilhører Gud og tror på Kristus.
Vi ber at Gud, vår Far, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Paulus takker Gud for menighetens tro
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 4 Vi har hørt om den tro dere har på Jesus Kristus og om den kjærlighet dere viser alle de troende. 5 Dere lever i håpet om at Gud til slutt vil frelse dere for evig. Det håpet har dere hatt helt siden dere fikk høre det sanne budskapet om Jesus. 6 Dette budskapet nådde dere og blir nå spredd over hele verden. Over alt forvandler det menneskene, på samme måten som dere ble forandret den dagen dere fikk høre det og forsto at Gud i sin godhet virkelig tilgir syndene våre.
7 Det var vår kjære medarbeider Epafras, som fortalte disse gode nyhetene til dere. Trofast tjener han Kristus for at dere skal bli frelst[d]. 8 Det var han som fortalte oss om hvilken kjærlighet til andre mennesker Guds Ånd har gitt dere.
Paulus ber for menigheten
9 Helt siden vi først hørte snakk om dere, har vi bedt for dere. Vi ber at Gud vil hjelpe dere til å forstå hva hans vilje er, og at hans Ånd vil gi dere visdom og forstand. 10 Da kan dere klare å leve på en måte som er verdig for Herren Gud. Vi ber at dere vil glede Herren gjennom alle slags gode gjerninger, og at dere for hver dag som går vil lære ham bedre og bedre å kjenne.
11 Ja, Herren vil styrke dere gjennom sin herlige kraft, slik at dere kan være glade, utholdende og tålmodige uansett hva som måtte møte dere. 12 Takk alltid Gud, vår Far, han som har gjort det mulig for dere å få del i den arven som venter alle som tilhører ham og lever i lyset. 13 Han har fridd oss ut av mørkets makt og lar oss nå få tilhøre hans elskede Sønn. 14 Gjennom det at Sønnen betalte straffen for syndene våre, har vi blitt kjøpt fri fra slaveriet under synden og fått tilgivelse.
Jesus Kristus er Herre over alle ting
15 Jesus Kristus er det synlige bildet av Gud, han som er usynlig. Kristus står over alt det skapte.[e] 16 Gud lot ham skape alt som finnes i himmelen og på jorden, både det vi kan se og det vi ikke kan se, alle høye og mektige engler, makter og myndigheter.[f] Alt er skapt av Kristus og finnes til for å ære ham. 17 Han er[g] til før alt annet, og kraften fra ham holder sammen hele skaperverket.
18 Kristus er hodet for kroppen, det vil si menigheten. Han er alle tings begynnelse. Den første som sto opp fra de døde. Derfor er han den fremste av alle. 19 Gud lot nemlig sin fylde[h], alle hans egenskaper og hele hans kraft, finnes hos Sønnen. 20 Gjennom det at Sønnen ofret sitt blod på korset og tok straffen vår på seg, har Gud sluttet fred med menneskene. Ja, hele skaperverket er forsonet med Gud, både det som finnes på jorden og det som finnes i himmelen.
21 Dette gjelder også dere, dere som hadde vendt ryggen til Gud. Dere var hans fiender, etter som både tankene og handlingene var onde. 22 Nå er dere blitt forsonet med Gud og er vennene hans gjennom at Kristus ble menneske og døde for å ta straffen på seg. Ja, nå tilhører dere Gud og kan stå for ham uten synd og skyld. 23 Dette er virkelighet bare dere holder fast ved troen på Kristus. Troen er den sikre grunnen for livet. La ikke noe rokke ved troen, og ta fra dere håpet om fullkommen frelse som dere har hørt gjennom det glade budskapet om Jesus. Dette budskapet blir nå spredd over hele verden, og jeg, Paulus, tjener Gud ved å bringe det videre.
Paulus sitt arbeid for menigheten
24 Nå er jeg glad over å måtte lide for deres skyld. Enda står det igjen noen av de lidelsene som Kristus har vist at jeg må gå i gjennom for menigheten, som er hans kropp.[i] 25 Gud har nemlig gitt meg i oppdrag å arbeide for menigheten ved å spre budskapet hans til dere som ikke er jøder. 26 Dette budskapet som er fra Gud, er hans hemmelige[j] plan som har ligget skjult gjennom mange generasjoner siden tidenes begynnelse. Men nå har Gud vist den for alle dem som tilhører ham. 27 Han har latt folkene få innsikt i Guds rike og herlige hemmelighet: At alle jordens folk kan oppnå fellesskap med Kristus. At de kan ha det samme håpet om en evig herlighet felles med Gud.
28 Derfor sprer vi budskapet om Kristus over alt der vi kommer. Vi gir råd til alle mennesker og underviser på en så klok måte som det er mulig. Gjennom det vil vi føre alle fram til Gud med en sterk og moden tro, takket være fellesskapet med Kristus. 29 Det er dette målet jeg arbeider og kjemper for, gjennom den mektige kraften som Kristus lar virke i meg.
Notas al pie
- 1:1 Kalles også apostel.
- 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
- 1:2 På gresk: brødre.
- 1:7 Andre håndskrifter har: for å hjelpe oss.
- 1:15 På gresk: han er den førstefødte i hele skapelsen. Den sønn som ble født først, arvet mer enn sine brødre og sto over dem. Jesus er likestilt med Gud og Herre over skapelsen.
- 1:16 Området der Kolossæ lå, var kjent for sin dyrkelse av englene, og Paulus ville vise at englene står under Kristus i status.
- 1:17 Paulus bruker presensform, for å vise at Jesus er Gud og evig. Se Andre Mosebok 3:13-14, der Gud kalte seg ”Jeg er”.
- 1:19 Paulus bruker ordet ”fylde” for at gå imot gnostisismen, en falsk lære som sa at ”den guddommelige fylden” styrer menneskene sine skjebner. I følge gnostisismen var ”fylden” summen av mange mindre åndsmakter.
- 1:24 Se Apostlenes gjerninger – historien om de første troende 9:16.
- 1:26 Paulus bruker ordet ”hemmelig” for å gå imot den religionsblanding som forekom i området, og der innbyggerne oppfattet uttrykket som et viktig ord.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.