23 Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem.

² Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte!

³ Av Sikors^[a] sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det^[b] sig vinning, og det var et marked for folkene.

⁴ Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer.

⁵ Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.

⁶ Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten!

⁷ Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne?

⁸ Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden?

⁹ Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.

¹⁰ Bred dig ut over ditt land som strømmen^[c], du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere.

¹¹ Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger.

¹² Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.

¹³ Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets^[d] palasser og gjør det til en grushaug.

¹⁴ Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg.

¹⁵ På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:

¹⁶ Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!

¹⁷ Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.

¹⁸ Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for.

24 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.

² Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.

³ Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.

⁴ Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.

⁵ Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.

⁶ Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.

⁷ Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.

⁸ Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.

⁹ De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.

¹⁰ Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.

¹¹ På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.

¹² Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.

¹³ For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.

¹⁴ De^[e], de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.

¹⁵ Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer^[f]!

¹⁶ Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.

¹⁷ Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!

¹⁸ Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

¹⁹ Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.

²⁰ Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.

²¹ På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;

²² og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.

²³ Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.

25 Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet.

² For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mere er nogen by; de skal aldri mere bygges op igjen.

³ Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig;

⁴ for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg.

⁵ Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang.

⁶ Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.

⁷ Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene.

⁸ Han skal opsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt.

⁹ På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulde frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!

¹⁰ For Herrens hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tredes ned i sitt eget land, likesom halm tredes ned i gjødselvann.

¹¹ Og Moab skal brede ut sine hender der, likesom svømmeren breder ut sine hender for å svømme; men Herren skal kue dets stolthet til tross for dets henders kunstgrep.

¹² Og dine^[g] murers høie festning skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet.

1 Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere:

² Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

³ Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu,

⁴ idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede,

⁵ på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu.

⁶ Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag,

⁷ likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden.

⁸ For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag.

⁹ Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet,

¹⁰ forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,

¹¹ fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.

¹² Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme,

¹³ så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker,

¹⁴ og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt.

¹⁵ Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje;

¹⁶ disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet,

¹⁷ men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker.

¹⁸ Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig;

¹⁹ for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,

²⁰ efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.

²¹ For mig er livet Kristus og døden en vinning;

²² men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,

²³ men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;

²⁴ men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.

²⁵ Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen,

²⁶ forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen.

²⁷ Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet

²⁸ og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.

²⁹ For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld,

³⁰ idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.