1 Mosebok 16-17
Det Norsk Bibelselskap 1930
16 Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar.
2 Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd.
3 Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land.
4 Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue.
5 Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig.
6 Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne.
7 Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
8 Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai.
9 Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne!
10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde.
11 Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael[a]; for Herren har hørt din nød.
12 Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre.
13 Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "Du er Gud, den som ser". For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig?
14 Derfor kaller de brønnen Lakai Ro'is brønn[b]; den ligger mellem Kades og Bered.
15 Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael.
16 Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael.
17 Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
2 Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.
3 Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:
4 Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.
5 Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.
6 Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.
7 Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.
8 Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
9 Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.
10 Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres
11 I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.
12 Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.
13 Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.
14 Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.
15 Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn.
16 Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.
17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?
18 Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
19 Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.
20 Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
21 Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.
22 Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.
23 Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.
24 Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.
25 Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.
26 Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;
27 og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.
Notas al pie
- 1 Mosebok 16:11 Gud hører.
- 1 Mosebok 16:14 d.e. den levendes brønn som ser mig.
Matteus 5:27-48
Det Norsk Bibelselskap 1930
27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.
29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.
30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.
31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.
34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,
35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.
36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.
37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.
38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!
39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,
40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,
41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.
42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.
43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.
44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,
45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?
47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?
48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
Read full chapter
Matteus 5:27-48
En Levende Bok
Om utroskap
27 Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet.’[a] 28 Men jeg sier: Den som ser på en kvinne med begjær i blikket har allerede vært utro med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye får deg til å synde, riv det da ut og kast det fra deg. Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg blir kastet i helvete. 30 Om hånden din får deg til å synde, hugg den da av og kast den bort, ja, selv om det skulle ramme din høyre hånd! Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg kommer i helvete.[b]
Om skilsmisse
31 Det står i Moseloven: ’Om noen vil skille seg fra kona si, da kan han gjøre det ved å gi henne en attest som bevis på skilsmissen.’[c] 32 Jeg sier: Den som skiller seg fra kona si, uten at hun har vært utro, han blir årsak til at hun virkelig kan være utro. Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, gjør at hun er utro.[d]
Om løfter
33 Dere har også hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke bryte en ed som du har sverget, men du skal holde alt som du har lovet innfor Gud.’[e] 34 Men jeg sier: Du skal slett ikke sverge noen eder! Om du sier: ’Jeg sverger ved himmelen,’ har du sverget for Gud, for himmelen er Guds trone. 35 Om du sier: ’Jeg sverger ved jorden’, har du sverget for Gud, for jorden er skammelen under føttene hans. Og om du sier: ’Jeg sverger ved Jerusalem’, har du sverget for Gud, for Jerusalem er Guds by.[f] 36 Si heller ikke: ’Det setter jeg hodet i pant på!’ for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå verken hvitt eller svart. 37 Si bare: ’Ja, det vil jeg’ eller ’Nei, det vil jeg ikke’. Det rekker. Tanken om å legge mer autoritet i dine ord ved å sverge kommer fra den onde.
Om hevn
38 Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’[g] 39 Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham. 40 Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også. 41 Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to. 42 Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
Om å elske fiendene sine
43 Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal elske dine medmennesker[h] og hate dine fiender.’[i] 44 Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere! 45 Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.
46 Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne[j] også. 47 Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud. 48 Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.[k]”
Read full chapterNotas al pie
- 5:27 Se Andre Mosebok 20:14.
- 5:30 Vi skal gjøre alt vi kan for å holde oss borte fra synden. Jesus bruker et dramatisk bildespråk.
- 5:31 Se Femte Mosebok 24:1.
- 5:32 Etter som den første mannen ikke hadde rett til å skille seg fra henne, var hun i Guds øyne fortsatt gift med ham.
- 5:33 Se Fjerde Mosebok 30:3
- 5:35 Se Jesaja 66:1 og Salmenes bok 48:3.
- 5:38 På gresk: Öga for øye og tann for tann. Se Andre Mosebok 21:23-25.
- 5:43 Se Tredje Mosebok 19:18.
- 5:43 Se Femte Mosebok 23:6.
- 5:46 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt for romerne, og de var foraktet av alle.
- 5:48 På gresk: Vær fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen. Men det norske ordet ”fullkommen” har ikke samme betydning som det greske, eller det opprinnelige hebraisk ordet, som betyr ”å ha nådd målet, være modent”. Her handler det altså om å nå fram til samme godhet som Gud.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.