Font Size
Esekiel 35-37
Det Norsk Bibelselskap 1930
Esekiel 35-37
Det Norsk Bibelselskap 1930
35 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Se'ir-fjellet og spå mot det!
3 Og du skal si til det: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, du Se'ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og gjøre dig til en ørken, en ødemark.
4 Dine byer vil jeg gjøre til grushoper, og du selv skal bli til en ørken, og du skal kjenne at jeg er Herren.
5 Fordi du bærer på et evig fiendskap og overgav Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerning skjedde som førte til undergang,
6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, vil jeg gjøre dig til blod, og blod skal forfølge dig; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge dig.
7 Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar frem, og den som drar tilbake.
8 Jeg vil fylle dets fjell med dets drepte menn; på dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd.
9 Til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og I skal kjenne at jeg er Herren.
10 Fordi du sa: De to folk[a] og de to land skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der,
11 derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, gjøre med dig efter den vrede og avind som du har lagt for dagen i ditt hat mot dem, og jeg skal bli kjent blandt dem når jeg dømmer dig.
12 Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottord som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, oss er de gitt til føde.
13 Og I talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det.
14 Så sier Herren, Israels Gud: Mens all jorden gleder sig, vil jeg legge dig øde.
15 Som du gledet dig fordi Israelættens arv blev ødelagt, således vil jeg gjøre mot dig; en ørken skal Se'ir-fjellet og hele, hele Edom bli, og de skal kjenne at jeg er Herren.
36 Og du menneskesønn! Spå om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, I Israels fjell!
2 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom,
3 derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk,
4 derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring,
5 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det;
6 derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån,
7 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.
8 Men I, Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme.
9 For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende mig til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd.
10 Og jeg vil føre mange mennesker op på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges op igjen.
11 Jeg vil føre mennesker og fe i mengde op på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mere vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er Herren.
12 Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på eder, og de skal ta dig[b] i eie, og du skal være deres arv, og du skal ikke mere bli ved å gjøre dem barnløse.
13 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi de sier til dig: Du er en menneskeeter, og du har gjort dine folk[c] barnløse,
14 derfor skal du ikke mere ete mennesker og ikke mere føre dine folk til fall, sier Herren, Israels Gud.
15 Og jeg vil ikke mere la dig høre folkenes hån, og folkeslagenes spott skal du ikke mere bære, og dine egne folk skal du ikke mere føre til fall, sier Herren, Israels Gud.
16 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
17 Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn.
18 Da utøste jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.
19 Og jeg spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
20 Og da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land!
21 Da ynkedes jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk som de var kommet til.
22 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blandt de folk som I er kommet til.
23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine.
24 Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land.
25 Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder.
26 Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.
27 Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.
28 I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.
29 Jeg vil fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder.
30 Jeg vil mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers skyld skal lide hån blandt hedningefolkene.
31 Da skal I komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter.
32 Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus!
33 Så sier Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen,
34 og det land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øine som gikk forbi.
35 Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer.
36 Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
37 Så sier Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord;
38 som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren.
37 Herrens hånd kom over mig, og Herren førte mig i ånden ut og satte mig ned midt i dalen, og den var full av ben.
2 Og han førte mig rundt omkring dem, og jeg så at de lå der i store mengder utover dalen, og de var aldeles tørre.
3 Og han sa til mig: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre, Israels Gud, du vet det!
4 Da sa han til mig: Spå om disse ben og si til dem: I tørre ben, hør Herrens ord!
5 Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende.
6 Jeg vil legge sener på eder og la det komme kjøtt på eder og dekke eder med hud og gi livsånde i eder, og I skal bli levende; og I skal kjenne at jeg er Herren.
7 Og jeg spådde således som det var befalt mig, og mens jeg spådde, hørtes det en sterk lyd; det blev et bulder, og benene nærmet sig til hverandre.
8 Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det sig hud over dem; men livsånde var det ikke i dem.
9 Da sa han til mig: Spå og tal til livsånden! Spå, menneskesønn, og si til livsånden: Så sier Herren, Israels Gud: Kom du livsånde fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende!
10 Og jeg spådde således som han hadde befalt mig, og livsånden kom i dem, og de blev levende og stod op på sine føtter, en meget, meget stor hær.
11 Og han sa til mig: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne; vi er fortapt.
12 Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land.
13 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver.
14 Og jeg vil gi min Ånd i eder, og I skal bli levende, og jeg vil bosette eder i eders land, og I skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.
15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
16 Og du menneskesønn! Ta dig en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta dig en annen stav og skriv på den: For Josef - en stav for Efra'im og hele Israels hus, hans medbrødre!
17 Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd!
18 Og når ditt folks barn sier til dig: Vil du ikke la oss få vite hvad du mener med dette? -
19 da skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra'ims hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd.
20 Og de staver som du skriver på, skal du holde i din hånd for deres øine.
21 Si så til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
22 Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle, og de skal ikke mere være to folk og ikke mere dele sig i to riker.
23 Og de skal ikke mere gjøre sig urene med sine motbydelige avguder og med sine vederstyggeligheter eller med nogen av sine misgjerninger, og jeg vil utfri dem fra alle deres bosteder, hvor de har syndet, og rense dem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
24 Og min tjener David[d] skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem.
25 Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig.
26 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid.
27 Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28 Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.
Footnotes
- Esekiel 35:10 Juda og Israel.
- Esekiel 36:12 d.e. Israels land.
- Esekiel 36:13 Israel og Juda.
- Esekiel 37:24 ESK 34, 23.
Ezekiel 35-37
New International Version
Ezekiel 35-37
New International Version
A Prophecy Against Edom
35 The word of the Lord came to me: 2 “Son of man, set your face against Mount Seir;(A) prophesy against it 3 and say: ‘This is what the Sovereign Lord says: I am against you, Mount Seir, and I will stretch out my hand(B) against you and make you a desolate waste.(C) 4 I will turn your towns into ruins(D) and you will be desolate. Then you will know that I am the Lord.(E)
5 “‘Because you harbored an ancient hostility and delivered the Israelites over to the sword(F) at the time of their calamity,(G) the time their punishment reached its climax,(H) 6 therefore as surely as I live, declares the Sovereign Lord, I will give you over to bloodshed(I) and it will pursue you.(J) Since you did not hate bloodshed, bloodshed will pursue you. 7 I will make Mount Seir a desolate waste(K) and cut off from it all who come and go.(L) 8 I will fill your mountains with the slain; those killed by the sword will fall on your hills and in your valleys and in all your ravines.(M) 9 I will make you desolate forever;(N) your towns will not be inhabited. Then you will know that I am the Lord.(O)
10 “‘Because you have said, “These two nations and countries will be ours and we will take possession(P) of them,” even though I the Lord was there, 11 therefore as surely as I live, declares the Sovereign Lord, I will treat you in accordance with the anger(Q) and jealousy you showed in your hatred of them and I will make myself known among them when I judge you.(R) 12 Then you will know that I the Lord have heard all the contemptible things you have said against the mountains of Israel. You said, “They have been laid waste and have been given over to us to devour.(S)” 13 You boasted(T) against me and spoke against me without restraint, and I heard it.(U) 14 This is what the Sovereign Lord says: While the whole earth rejoices, I will make you desolate.(V) 15 Because you rejoiced(W) when the inheritance of Israel became desolate, that is how I will treat you. You will be desolate, Mount Seir,(X) you and all of Edom.(Y) Then they will know that I am the Lord.’”
Hope for the Mountains of Israel
36 “Son of man, prophesy to the mountains of Israel(Z) and say, ‘Mountains of Israel, hear the word of the Lord. 2 This is what the Sovereign Lord says:(AA) The enemy said of you, “Aha!(AB) The ancient heights(AC) have become our possession.(AD)”’ 3 Therefore prophesy and say, ‘This is what the Sovereign Lord says: Because they ravaged(AE) and crushed you from every side so that you became the possession of the rest of the nations and the object of people’s malicious talk and slander,(AF) 4 therefore, mountains of Israel, hear the word of the Sovereign Lord: This is what the Sovereign Lord says to the mountains and hills, to the ravines and valleys,(AG) to the desolate ruins(AH) and the deserted(AI) towns that have been plundered and ridiculed(AJ) by the rest of the nations around you(AK)— 5 this is what the Sovereign Lord says: In my burning(AL) zeal I have spoken against the rest of the nations, and against all Edom, for with glee and with malice in their hearts they made my land their own possession so that they might plunder its pastureland.’(AM) 6 Therefore prophesy concerning the land of Israel and say to the mountains and hills, to the ravines and valleys: ‘This is what the Sovereign Lord says: I speak in my jealous wrath because you have suffered the scorn of the nations.(AN) 7 Therefore this is what the Sovereign Lord says: I swear with uplifted hand(AO) that the nations around you will also suffer scorn.(AP)
8 “‘But you, mountains of Israel, will produce branches and fruit(AQ) for my people Israel, for they will soon come home. 9 I am concerned for you and will look on you with favor; you will be plowed and sown,(AR) 10 and I will cause many people to live on you—yes, all of Israel. The towns will be inhabited and the ruins(AS) rebuilt.(AT) 11 I will increase the number of people and animals living on you, and they will be fruitful(AU) and become numerous. I will settle people(AV) on you as in the past(AW) and will make you prosper more than before.(AX) Then you will know that I am the Lord. 12 I will cause people, my people Israel, to live on you. They will possess you, and you will be their inheritance;(AY) you will never again deprive them of their children.
13 “‘This is what the Sovereign Lord says: Because some say to you, “You devour people(AZ) and deprive your nation of its children,” 14 therefore you will no longer devour people or make your nation childless, declares the Sovereign Lord. 15 No longer will I make you hear the taunts of the nations, and no longer will you suffer the scorn of the peoples or cause your nation to fall, declares the Sovereign Lord.(BA)’”
Israel’s Restoration Assured
16 Again the word of the Lord came to me: 17 “Son of man, when the people of Israel were living in their own land, they defiled it by their conduct and their actions. Their conduct was like a woman’s monthly uncleanness(BB) in my sight.(BC) 18 So I poured out(BD) my wrath on them because they had shed blood in the land and because they had defiled it with their idols. 19 I dispersed them among the nations, and they were scattered(BE) through the countries; I judged them according to their conduct and their actions.(BF) 20 And wherever they went among the nations they profaned(BG) my holy name, for it was said of them, ‘These are the Lord’s people, and yet they had to leave his land.’(BH) 21 I had concern for my holy name, which the people of Israel profaned among the nations where they had gone.(BI)
22 “Therefore say to the Israelites, ‘This is what the Sovereign Lord says: It is not for your sake, people of Israel, that I am going to do these things, but for the sake of my holy name,(BJ) which you have profaned(BK) among the nations where you have gone.(BL) 23 I will show the holiness of my great name,(BM) which has been profaned(BN) among the nations, the name you have profaned among them. Then the nations will know that I am the Lord,(BO) declares the Sovereign Lord, when I am proved holy(BP) through you before their eyes.(BQ)
24 “‘For I will take you out of the nations; I will gather you from all the countries and bring you back into your own land.(BR) 25 I will sprinkle(BS) clean water on you, and you will be clean; I will cleanse(BT) you from all your impurities(BU) and from all your idols.(BV) 26 I will give you a new heart(BW) and put a new spirit in you; I will remove from you your heart of stone(BX) and give you a heart of flesh.(BY) 27 And I will put my Spirit(BZ) in you and move you to follow my decrees(CA) and be careful to keep my laws.(CB) 28 Then you will live in the land I gave your ancestors; you will be my people,(CC) and I will be your God.(CD) 29 I will save you from all your uncleanness. I will call for the grain and make it plentiful and will not bring famine(CE) upon you. 30 I will increase the fruit of the trees and the crops of the field, so that you will no longer suffer disgrace among the nations because of famine.(CF) 31 Then you will remember your evil ways and wicked deeds, and you will loathe yourselves for your sins and detestable practices.(CG) 32 I want you to know that I am not doing this for your sake, declares the Sovereign Lord. Be ashamed(CH) and disgraced for your conduct, people of Israel!(CI)
33 “‘This is what the Sovereign Lord says: On the day I cleanse(CJ) you from all your sins, I will resettle your towns, and the ruins(CK) will be rebuilt.(CL) 34 The desolate land will be cultivated instead of lying desolate in the sight of all who pass through it. 35 They will say, “This land that was laid waste has become like the garden of Eden;(CM) the cities that were lying in ruins, desolate and destroyed, are now fortified and inhabited.(CN)” 36 Then the nations around you that remain will know that I the Lord have rebuilt what was destroyed and have replanted what was desolate. I the Lord have spoken, and I will do it.’(CO)
37 “This is what the Sovereign Lord says: Once again I will yield to Israel’s plea(CP) and do this for them: I will make their people as numerous as sheep,(CQ) 38 as numerous as the flocks for offerings(CR) at Jerusalem during her appointed festivals. So will the ruined cities be filled with flocks of people. Then they will know that I am the Lord.(CS)”
The Valley of Dry Bones
37 The hand of the Lord was on me,(CT) and he brought me out by the Spirit(CU) of the Lord and set me in the middle of a valley;(CV) it was full of bones.(CW) 2 He led me back and forth among them, and I saw a great many bones on the floor of the valley, bones that were very dry. 3 He asked me, “Son of man, can these bones live?”
I said, “Sovereign Lord, you alone know.(CX)”
4 Then he said to me, “Prophesy to these bones and say to them, ‘Dry bones, hear the word of the Lord!(CY) 5 This is what the Sovereign Lord says to these bones: I will make breath[a] enter you, and you will come to life.(CZ) 6 I will attach tendons to you and make flesh come upon you and cover you with skin; I will put breath in you, and you will come to life. Then you will know that I am the Lord.(DA)’”
7 So I prophesied as I was commanded. And as I was prophesying, there was a noise, a rattling sound, and the bones came together, bone to bone. 8 I looked, and tendons and flesh appeared on them and skin covered them, but there was no breath in them.
9 Then he said to me, “Prophesy to the breath;(DB) prophesy, son of man, and say to it, ‘This is what the Sovereign Lord says: Come, breath, from the four winds(DC) and breathe into these slain, that they may live.’” 10 So I prophesied as he commanded(DD) me, and breath entered them; they came to life and stood up on their feet—a vast army.(DE)
11 Then he said to me: “Son of man, these bones are the people of Israel. They say, ‘Our bones are dried up and our hope is gone; we are cut off.’(DF) 12 Therefore prophesy and say to them: ‘This is what the Sovereign Lord says: My people, I am going to open your graves and bring you up from them; I will bring you back to the land of Israel.(DG) 13 Then you, my people, will know that I am the Lord,(DH) when I open your graves and bring you up from them.(DI) 14 I will put my Spirit(DJ) in you and you will live, and I will settle(DK) you in your own land. Then you will know that I the Lord have spoken, and I have done it, declares the Lord.(DL)’”
One Nation Under One King
15 The word of the Lord came to me: 16 “Son of man, take a stick of wood and write on it, ‘Belonging to Judah and the Israelites(DM) associated with him.(DN)’ Then take another stick of wood, and write on it, ‘Belonging to Joseph (that is, to Ephraim) and all the Israelites associated with him.’ 17 Join them together into one stick so that they will become one in your hand.(DO)
18 “When your people ask you, ‘Won’t you tell us what you mean by this?’(DP) 19 say to them, ‘This is what the Sovereign Lord says: I am going to take the stick of Joseph—which is in Ephraim’s hand—and of the Israelite tribes associated with him, and join it to Judah’s stick. I will make them into a single stick of wood, and they will become one in my hand.’(DQ) 20 Hold before their eyes the sticks you have written on 21 and say to them, ‘This is what the Sovereign Lord says: I will take the Israelites out of the nations where they have gone. I will gather them from all around and bring them back into their own land.(DR) 22 I will make them one nation in the land, on the mountains of Israel.(DS) There will be one king over all of them and they will never again be two nations or be divided into two kingdoms.(DT) 23 They will no longer defile(DU) themselves with their idols and vile images or with any of their offenses, for I will save them from all their sinful backsliding,[b](DV) and I will cleanse them. They will be my people, and I will be their God.(DW)
24 “‘My servant David(DX) will be king(DY) over them, and they will all have one shepherd.(DZ) They will follow my laws and be careful to keep my decrees.(EA) 25 They will live in the land I gave to my servant Jacob, the land where your ancestors lived.(EB) They and their children and their children’s children will live there forever,(EC) and David my servant will be their prince forever.(ED) 26 I will make a covenant of peace(EE) with them; it will be an everlasting covenant.(EF) I will establish them and increase their numbers,(EG) and I will put my sanctuary among them(EH) forever.(EI) 27 My dwelling place(EJ) will be with them; I will be their God, and they will be my people.(EK) 28 Then the nations will know that I the Lord make Israel holy,(EL) when my sanctuary is among them forever.(EM)’”
Footnotes
- Ezekiel 37:5 The Hebrew for this word can also mean wind or spirit (see verses 6-14).
- Ezekiel 37:23 Many Hebrew manuscripts (see also Septuagint); most Hebrew manuscripts all their dwelling places where they sinned
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.