Add parallel Print Page Options

Jesus vender tilbake til himmelen

Kjære Teofilus!

I min første bok[a] fortalte jeg for deg om alt som Jesus gjorde og lærte 2-3 helt fram til den dagen da han ble tatt opp til himmelen. Etter at han hadde lidd, var død og stått opp fra de døde, viste han seg for de mennene han hadde valgt ut som sine spesielle utsendinger[b]. Han beviste på mange måter for dem at han levde. I 40 dager viste han seg for dem og fortalte om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Gjennom Guds Hellige Ånd ga han en rekke råd og befalinger.

Ved en anledning, da han spiste sammen med sine utsendinger, sa han: ”Ikke reis fra Jerusalem før min Far i himmelen har sendt det han har lovet, det som jeg allerede har snakket med dere om. Døperen Johannes døpte med vann, men om noen få dager skal dere bli døpt med Guds Hellige Ånd.”

En annen gang da de var samlet, spurte utsendingene Jesus: ”Herre, er det nå du vil sette fri Israel og la oss bli et mektig land igjen?” Han svarte: ”Det tidspunktet bestemmer min Far i himmelen, det er ikke noe som dere får vite. Men når Guds Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft, og dere skal fortelle for alle om meg, både i Jerusalem, i Judea, i Samaria og over hele jorden.”

Straks etter ble han løftet opp mot himmelen. Mens de sto og stirret etter ham forsvant han i en sky. 10 De forsøkte å få et siste glimt av ham, men plutselig sto to hvitkledde menn blant dem. 11 De sa: ”Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Jesus har blitt tatt opp fra dere og har vendt tilbake til himmelen, men en dag vil han komme tilbake på samme måten som han for opp!”

Mattias blir valgt for å erstatte Judas

12 Da alt dette skjedde, oppholdt Jesu utsendinger seg på Oljeberget, som ligger en snau kilometer fra Jerusalem. Nå vendte de tilbake dem til byen. 13 De gikk opp på det rommet i andre etasjen der de brukte å treffe hverandre. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, som var sønn til Alfeus, Simon, som også ble kalt seloten[c], og Judas, som var sønn til Jakob. 14 Alle disse ba titt og ofte sammen. Flere kvinner, blant andre Maria, moren til Jesus, brukte også å komme dit, det samme gjorde brødrene til Jesus.

15 Noen dager seinere var omkring 120 troende samlet. Peter reiste seg opp og sa: 16 ”Kjære søsken, for lenge siden forutsa Guds Hellige Ånd ved kong David det som skulle skje med Judas, han som viste veien for dem som arresterte Jesus. Nå har det som var forutsagt i Skriften[d], blitt virkelighet.[e] 17 Som dere vet var Judas en av oss. Han var valgt ut til å være en av de nære utsendingene for Jesus akkurat som oss. 18 Men han ble en forræder. For de pengene han fikk for sviket, kjøpte han en åker. Det endte med at han falt hodestups, slik at kroppen sprakk og innvollene hans veltet ut. 19 Nyheten om måten han døde på spredde seg raskt blant alle i Jerusalem. De kalte stedet for Hakeldama på arameisk[f], noe som betyr ’Blodåkeren’. 20 David skriver i Salmenes bok:

’La hjemmet hans bli øde,
    ingen skal bo der mer’,

og:

’La hans oppgave bli overtatt av en annen.’[g]

21-22 Derfor må vi nå velge en annen som kan ta plassen i stedet for Judas. En som sammen med oss kan fortelle at Herren Jesus har stått opp fra de døde. La oss velge en person som har vært med oss hele den tiden mens vi var sammen med Herren. En som har vært med helt fra den dagen da Jesus ble døpt av døperen Johannes og fram til dagen da han ble tatt opp til himmelen.”

23 De foreslo da to menn: Josef Barsabbas, som også ble kalt Justus, og Mattias. 24 Hele gruppen samlet seg i bønn, og sa: ”Herre, du kjenner hjertene hos hvert menneske. Vis oss hvem av disse to du har valgt ut. 25 La ham bli din utsending i stedet for Judas som svek oppdraget sitt, og nå har gått til stedet der han hører hjemme.”

26 Så trakk de lodd. Loddet falt på Mattias, som ble valgt til Jesu utsending sammen med de andre elleve.

Guds Hellige Ånd kommer

Da dagen for pinse[h] kom, sju uker etter at Jesus var stått opp fra de døde, var alle de troende samlet. Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet. Noe som så ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og begynte å snakke i andre språk som Ånden ga dem.

Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem. Da de hørte lyden, kom de løpende for å se hva som sto på. Forskrekket fikk de høre sine egne språk bli snakket! De var helt forundret og sa: ”Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea? Likevel hører vi dem snakke på våre egne språk. Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, 10 Frygia, Pamfylia,[i] Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, både jøder og slike som har konvertert til jødedommen. 11 Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler på våre egne språk!” 12 De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre: ”Hva kan dette bety?” 13 Andre i folkemassen sa ironisk: ”Phø, de er vel bare blitt litt fulle!”

Peter sin pinsepreken

14 Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa: ”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem! 15 Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni på morgenen? 16 Nei, det dere nettopp har fått se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel:

17 ’I den siste tiden for denne verden vil jeg la min Ånd komme over alle mennesker.
    Sønnene og døtrene deres skal holde fram budskap fra meg,
    unge menn skal se syner og gamle skal ha drømmer.
18 Ja, min Ånd vil komme over alle tjenerne mine,
    både menn og kvinner.
    De vil holde fram budskap fra meg.
19 Jeg vil la merkelige tegn vise seg oppe på himmelen og nede på jorden:
    Blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal bli mørk og månen blodrød før Herrens store og vidunderlige dag kommer.
21     Hver og en som tilber Herren skal bli frelst.’[j]

22 Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter[k]! Ved å gi Jesus fra Nasaret kraft til å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til. 23 På en måte gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven[l], spikret Jesus fast på et kors og drepte ham. 24 Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden å holde ham i sitt grep.

25 Kong David sa om Jesus:

’Jeg vet at Herren alltid er med meg.
    Jeg vakler ikke, for han står ved min side.
26 Derfor er hjertet mitt fylt av gled.
    Jeg roper ut hans pris, og kroppen min hviler i trygghet.
27 Du vil ikke forlate meg og la meg havne blant de døde,
    eller la din Hellige tjener gå til grunne.
28 Du viser meg veien til livet,
    og lar meg få oppleve gleden av å være i din nærhet.’[m]

29 Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss. 30 Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias[n], den lovede kongen, og få sitte på hans trone. 31 David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stå opp fra de døde da han sa: ’Han vil ikke gå fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’ 32 Forutsigelsen handlet altså om Jesus. Alle vi som står her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde.

33 Gud har opphøyet Jesus og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.[o] Han har akkurat som Gud vår Far hadde lovet, fått ta imot Guds Hellige Ånd, den samme Ånd som nå har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag.

34 David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa:

’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere
35     til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine!’[p]

36 Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge[q], denne Jesus som dere henrettet på et kors.”

37 Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: ”Brødre, hva skal vi gjøre?”

38 Peter svarte: ”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus[r], så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave. 39 Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”

40 Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle: ”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.” 41 De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!

De troende samler seg

42 De troende samlet seg regelmessig for å bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet[s] og ba sammen.

43 Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler. 44 Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles. 45 De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov. 46 Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for å bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs. 47 De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.

En lam mann blir helbredet

En ettermiddag gikk Peter og Johannes til templet for å delta i den daglige bønnen som var klokka tre. Da fikk de se en mann som ble båret dit. Han hadde vært lam fra fødselen av. Hver dag plasserte de ham ved den tempelporten som gikk under navnet Fagerporten. Der kunne han tigge av dem som gikk inn i templet. Da Peter og Johannes var på vei inn, ba han om penger.

Peter og Johannes stanset et øyeblikk og møtte blikket hans, og Peter sa bestemt: ”Se på oss!” Da så mannen opp, etter som han trodde han skulle få noe. Men Peter sa: ”Vi har ingen penger, men jeg har noe annet å gi deg! Gjennom kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret, befaler jeg deg å stå opp og gå!”

Peter tok den lamme i høyre hånden og reiste ham opp. Da han gjorde det, ble mannen frisk i føttene og anklene. Han reiste seg med et rykk og begynte å gå fram og tilbake! Så fulgte han med inn i templet. Der gikk og hoppet han om hverandre og hyllet Gud.

Alle som var i templet, så ham gå omkring og hylle Gud. 10 Da de oppdaget at det var den lamme tiggeren som brukte å sitte ved Fagerporten, ble de helt forskrekket.

Peter taler til folket i templet

11 Tiggeren holdt seg hele tiden nær Peter og Johannes. Alle i templet stimlet sammen i Salomos buegang. De tråkket nesten ned hverandre for å se mannen. 12 Peter så straks sin sjanse og begynte å tale til folkemassen. Han sa: ”Israelitter[t], hvorfor er dere så forskrekket over det som har skjedd? Hvorfor stirrer dere på oss? Tror dere at vi ved vår egen kraft og godhet har fått denne mannen på beina? 13 Nei, det er Abrahams, Isaks og Jakobs[u] Gud, våre forfedres Gud,[v] som har gjort dette for å opphøye og ære sin tjener Jesus. Det var han dere utleverte til landshøvdingen Pilatus og svek, og det til tross for at Pilatus gjerne ville ha satt ham fri. 14 Dere svek ham som var hellig og uten skyld, og forlangte i stedet at en morder skulle bli satt fri. 15 Dere drepte ham som gir menneskene liv, men Gud har vekket ham opp fra de døde. Dette har vi selv sett og kan vitne om.

16 Ved tro på den kraften som er i Jesus, har denne mannen nå blitt helbredet. Dere vet jo alle at han før var helt lam. Troen på Jesus har gjort ham fullstendig frisk, noe som alle kan se.

17 Kjære venner! Jeg vet godt at både dere og lederne deres utleverte Jesus fordi dere ikke forsto bedre. 18 Ved det som skjedde, har Gud latt det han forutsa hos profetene[w], bli virkelighet: At Messias, den kongen han lovet oss, måtte lide. 19 Derfor er det på tide å vende om til Gud, slik at dere får tilgivelse for syndene. 20 Da skal en fantastisk tid med hvile og lindring komme. Gud skal sende Jesus, kongen deres[x], tilbake til dere. 21 Han må bli i himmelen inntil alt som Gud fra tidenes begynnelse har snakket om ved sine egne profeter, har blitt virkelighet. 22 Moses sa for eksempel: ’Herren er Gud, han vil la en profet lik meg stå fram blant deres eget folk. Lytt nøye til ham.[y] 23 Hver og en som ikke hører på denne profeten, skal bli utryddet av folket.[z] 24 Etter dette har alle profetene, fra Samuel og framover, båret fram Guds budskap om det som skjer i dag.

25 Dere er etterkommere av disse profetene, og Guds løfter som ble gitt til forfedrene, gjelder også for dere. Gud inngikk en pakt med stamfaren deres Abraham, og sa: ’Gjennom dine etterkommere skal alle folk i verden få del i min godhet.[aa] 26 Gud lot altså sin Sønn komme til jorden. Han sendte ham først til dere som er israelitter, etter som Gud ville gi dere alt godt og få dere til å vende om fra ondskapen.”

Footnotes

  1. 1:1 Lukas sin fortelling om Jesus.
  2. 1:2-3 Blir også kalt apostler.
  3. 1:13 Selot betyr ”ivreren”. Enten var Simon ivrig i sin personlighet, eller så tilhørte han ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne.
  4. 1:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 1:16 Forutsigelsen er sitert i v.20.
  6. 1:19 Arameisk var hverdagens språk for Israels folk på denne tiden.
  7. 1:20 Se Salmenes bok 69:26 og 109:8.
  8. 2:1 Pinsen ble feiret sju uker etter påske og var fra begynnelsen en høsttakkefest. Den ble senere feiret til minne om den dagen jødene fikk Moseloven.
  9. 2:10 Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, Frygia og Pamfylia var alle romerske provinser i nåværende Tyrkia.
  10. 2:21 Se Joel 2:28-32.
  11. 2:22 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  12. 2:23 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. Å leve uten Moseloven er det samme som å ikke være jøde. Her blir det vist til de romerske myndighetene.
  13. 2:28 Se Salmenes bok 16:8-11.
  14. 2:30 ”Messias” betyr ”den salvede” på hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne konge skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det gresk ordet ”Kristus” betyr også ”den salvede”.
  15. 2:33 Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham.
  16. 2:35 Se Salmenes bok 110:1.
  17. 2:36 I grunnteksten: Messias.
  18. 2:38 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne konge skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  19. 2:42 De feiret minnet av Jesus død, så som Jesus hadde lært sine tolv nærmeste disipler. Se Lukas sin fortelling om Jesus 22:19.
  20. 3:12 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  21. 3:13 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
  22. 3:13 Se Andre Mosebok 3:6.
  23. 3:18 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  24. 3:20 I grunnteksten: Messias.
  25. 3:22 Se Femte Mosebok 18:15.
  26. 3:23 Se Femte Mosebok 18:19 og Tredje Mosebok 23:29.
  27. 3:25 Se Første Mosebok 22:18.