71 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

² Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

³ Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

⁴ Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

⁵ For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

⁶ Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

⁷ Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

⁸ Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

⁹ Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

¹⁰ For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

¹¹ og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

¹² Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

¹³ La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

¹⁴ Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

¹⁵ Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

¹⁶ Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

¹⁷ Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

¹⁸ Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

¹⁹ Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

²⁰ Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

²¹ Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

²² Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

²³ Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

²⁴ Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.