Romerne 7
En Levende Bok
Fri fra Moseloven
7 Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.
2 La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet. 3 Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.
4 På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven[a]. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt. 5 Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden. 6 Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.
Moseloven avslører synden
7 Hva betyr dette? Er Moseloven[b] ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt: ”Du skal ikke begjære.”[c] 8 Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.
9 Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg. 10 Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død. 11 Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden. 12 Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.
13 Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.
Kampen mot synden
14 Vi vet altså at Moseloven[d] kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.
15 Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen. 16 Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt. 17 Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!
18 Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke. 19 Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel. 20 Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.
21 Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett. 22 Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov. 23 Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange. 24 Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden[e]? 25 Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.
Footnotes
- 7:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:7 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:7 Se Andre Mosebok 20:17.
- 7:14 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:24 På gresk: Hvem kan frelse meg fra denne dødens kropp?
羅馬書 7
Chinese Contemporary Bible (Traditional)
婚姻關係的例子
7 弟兄姊妹,我現在對那些熟悉律法的人說:你們難道不知道律法只在人活著的時候管轄人嗎? 2 比方說,一個婦人結了婚,只要丈夫還在世,她就受律法的約束要與丈夫在一起。如果丈夫死了,她就脫離了與丈夫的婚姻關係。 3 丈夫還活著的時候,她若與別的男人發生性關係,便算淫婦。丈夫若死了,她就脫離了與丈夫的婚姻關係,即使改嫁,也不是淫婦。
4 我的弟兄姊妹,同樣,你們藉著基督的身體向著律法也死了,使你們可以歸於那位從死裡復活的基督,好為上帝結果子。 5 從前我們受自己罪惡本性[a]的控制,因律法而激發的罪惡慾望在我們身上發作,以致結出死亡的果子。 6 但現在,我們既然向著一度捆綁我們的律法死了,就脫離了律法的控制,能夠以聖靈所賜的新樣式,而不是以拘守教條的舊樣式事奉上帝。
律法使人知罪
7 那麼,我們可以說律法本身是罪嗎?當然不是!沒有律法,我們就不知道什麼是罪。律法若不說「不可貪心」,我就不知道什麼是貪心。 8 然而,罪卻趁機利用誡命在我裡面生出各種貪念,因為沒有律法,罪是死的。 9 我沒認識律法之前是活的,但律法來了之後,罪就活了,而我卻死了。 10 我發現那本來要使人活的誡命反而叫我死, 11 因為罪利用誡命趁機引誘我,而且藉著誡命殺了我。
12 其實律法是聖潔的,誡命也是聖潔、公義、良善的。 13 既然如此,難道是良善的誡命叫我死嗎?當然不是!是罪藉著良善的誡命叫我死。這樣,罪藉著誡命叫我死就顯出它實在是邪惡至極!
善惡相爭
14 我們知道律法是屬靈的,我卻屬乎肉體,已經賣給罪做奴隸了。 15 我不明白自己的所作所為,因為我想做的,我做不到;而我憎恨的惡事,我偏偏去做! 16 既然我不想做的,我反倒去做,我就得承認律法是好的。 17 其實那並不是我做的,而是住在我裡面的罪做的。 18 我也知道,在我的罪惡本性裡面毫無良善,我有行善的心願,卻沒有行善的力量。 19 我想行善,卻不能行;我不想作惡,反倒去作。 20 如果我不想做的,我反倒去做,這就不是我自己做的,而是住在我裡面的罪做的。
21 因此,我發現一個律:我想行善的時候,惡就不放過我。 22 按著我裡面的意思[b],我喜愛上帝的律。 23 然而,我發覺在我身體內另有一個律和我心中的律作戰,將我俘虜,使我服從身體內犯罪的律。 24 我真是苦啊!誰能救我脫離這個被死亡控制的身體呢? 25 感謝上帝,祂藉著我們的主耶穌基督救了我!這樣看來,我的內心服從上帝的律法,但我罪惡的本性卻服從犯罪的律。
Romanos 7
Dios Habla Hoy
Comparación con el matrimonio
7 Hermanos, ustedes conocen la ley, y saben que la ley solamente tiene poder sobre una persona mientras esa persona vive. 2 Por ejemplo, una mujer casada está ligada por ley a su esposo mientras éste vive; pero si el esposo muere, la mujer queda libre de la ley que la ligaba a él. 3 De modo que si ella se une a otro hombre mientras el esposo vive, comete adulterio, pero si el esposo muere, ella queda libre de esa ley, y puede unirse a otro hombre sin cometer adulterio.
4 Así también, ustedes, hermanos míos, al incorporarse a Cristo han muerto con él a la ley, para quedar unidos a otro, es decir, a aquel que después de morir resucitó. De este modo, podremos dar una cosecha agradable a Dios. 5 Porque cuando vivíamos como pecadores, la ley sirvió para despertar en nuestro cuerpo los malos deseos, y lo único que cosechamos fue la muerte. 6 Pero ahora hemos muerto a la ley que nos tenía bajo su poder, quedando así libres para servir a Dios en la nueva vida del Espíritu y no bajo una ley ya anticuada.
El pecado se aprovechó de la ley
7 ¿Vamos a decir por esto que la ley es pecado? ¡Claro que no! Sin embargo, de no ser por la ley, yo no hubiera sabido lo que es el pecado. Jamás habría sabido lo que es codiciar, si la ley no hubiera dicho: «No codicies.» 8 Pero el pecado se aprovechó de esto, y valiéndose del propio mandamiento despertó en mí toda clase de malos deseos. Pues mientras no hay ley, el pecado es cosa muerta. 9 Hubo un tiempo en que, sin la ley, yo tenía vida; pero cuando vino el mandamiento, cobró vida el pecado, 10 y yo morí. Así resultó que aquel mandamiento que debía darme la vida, me llevó a la muerte, 11 porque el pecado se aprovechó del mandamiento y me engañó, y con el mismo mandamiento me dio muerte.
12 En resumen, la ley en sí misma es santa, y el mandamiento es santo, justo y bueno. 13 Pero entonces, ¿esto que es bueno me llevó a la muerte? ¡Claro que no! Lo que pasa es que el pecado, para demostrar que verdaderamente es pecado, me causó la muerte valiéndose de lo bueno. Y así, por medio del mandamiento, quedó demostrado lo terriblemente malo que es el pecado.
14 Sabemos que la ley es espiritual, pero yo soy débil, vendido como esclavo al pecado. 15 No entiendo el resultado de mis acciones, pues no hago lo que quiero, y en cambio aquello que odio es precisamente lo que hago. 16 Pero si lo que hago es lo que no quiero hacer, reconozco con ello que la ley es buena. 17 Así que ya no soy yo quien lo hace, sino el pecado que está en mí. 18 Porque yo sé que en mí, es decir, en mi naturaleza débil, no reside el bien; pues aunque tengo el deseo de hacer lo bueno, no soy capaz de hacerlo. 19 No hago lo bueno que quiero hacer, sino lo malo que no quiero hacer. 20 Ahora bien, si hago lo que no quiero hacer, ya no soy yo quien lo hace, sino el pecado que está en mí.
21 Me doy cuenta de que, aun queriendo hacer el bien, solamente encuentro el mal a mi alcance. 22 En mi interior me gusta la ley de Dios, 23 pero veo en mí algo que se opone a mi capacidad de razonar: es la ley del pecado, que está en mí y que me tiene preso.
24 ¡Desdichado de mí! ¿Quién me librará del poder de la muerte que está en mi cuerpo? 25 Solamente Dios, a quien doy gracias por medio de nuestro Señor Jesucristo. En conclusión: yo entiendo que debo someterme a la ley de Dios, pero en mi debilidad estoy sometido a la ley del pecado.
Romans 7
GOD’S WORD Translation
7 Don’t you realize, brothers and sisters, that laws have power over people only as long as they are alive? (I’m speaking to people who are familiar with Moses’ Teachings.) 2 For example, a married woman is bound by law to her husband as long as he is alive. But if her husband dies, that marriage law is no longer in effect for her. 3 So if she marries another man while her husband is still alive, she will be called an adulterer. But if her husband dies, she is free from this law, so she is not committing adultery if she marries another man.
4 In the same way, brothers and sisters, you have died to the laws in Moses’ Teachings through Christ’s body. You belong to someone else, the one who was brought back to life.
As a result, we can do what God wants. 5 While we were living under the influence of our corrupt nature, sinful passions were at work throughout our bodies. Stirred up by the laws in Moses’ Teachings, our sinful passions did things that result in death. 6 But now we have died to those laws that bound us. God has broken their effect on us so that we are serving in a new spiritual way, not in an old way dictated by written words.
Moses’ Laws Show What Sin Is
7 What should we say, then? Are the laws in Moses’ Teachings sinful? That’s unthinkable! In fact, I wouldn’t have recognized sin if those laws hadn’t shown it to me. For example, I wouldn’t have known that some desires are sinful if Moses’ Teachings hadn’t said, “Never have wrong desires.” 8 But sin took the opportunity provided by this commandment and made me have all kinds of wrong desires. Clearly, without laws sin is dead. 9 At one time I was alive without any laws. But when this commandment came, sin became alive 10 and I died. I found that the commandment which was intended to bring me life actually brought me death. 11 Sin, taking the opportunity provided by this commandment, deceived me and then killed me.
12 So the laws in Moses’ Teachings are holy, and the commandment is holy, right, and good. 13 Now, did something good cause my death? That’s unthinkable! Rather, my death was caused by sin so that sin would be recognized for what it is. Through a commandment sin became more sinful than ever.
God’s Standards Are at War with Sin’s Standards
14 I know that God’s standards in Moses’ Teachings are spiritual, but I have a corrupt nature, sold as a slave to sin. 15 I don’t realize what I’m doing. I don’t do what I want to do. Instead, I do what I hate. 16 I don’t do what I want to do, but I agree that God’s standards are good. 17 So I am no longer the one who is doing the things I hate, but sin that lives in me is doing them.
18 I know that nothing good lives in me; that is, nothing good lives in my corrupt nature. Although I have the desire to do what is right, I don’t do it. 19 I don’t do the good I want to do. Instead, I do the evil that I don’t want to do. 20 Now, when I do what I don’t want to do, I am no longer the one who is doing it. Sin that lives in me is doing it.
21 So I’ve discovered this truth: Evil is present with me even when I want to do what God’s standards say is good. 22 I take pleasure in God’s standards in my inner being. 23 However, I see a different standard ⌞at work⌟ throughout my body. It is at war with the standards my mind sets and tries to take me captive to sin’s standards which still exist throughout my body. 24 What a miserable person I am! Who will rescue me from my dying body? 25 I thank God that our Lord Jesus Christ rescues me! So I am obedient to God’s standards with my mind, but I am obedient to sin’s standards with my corrupt nature.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
Dios habla hoy ®, © Sociedades Bíblicas Unidas, 1966, 1970, 1979, 1983, 1996.
Copyright © 1995, 2003, 2013, 2014, 2019, 2020 by God’s Word to the Nations Mission Society. All rights reserved.