Romerne 14
Det Norsk Bibelselskap 1930
14 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!
2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;
3 den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.
4 Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.
5 Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!
6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;
8 for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.
9 For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.
11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.
12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.
13 Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!
14 Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.
15 For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!
16 La da ikke eders gode bli spottet!
17 Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;
18 for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.
19 La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!
20 Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;
21 det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.
22 Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;
23 men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.
Romerne 14
En Levende Bok
Omtanke og hensyn
14 Aksepter alle som vil dele fellesskapet med dere, også de som er svake i troen. Ikke driv å diskutere de minste ting. Tving ikke noen til å gjøre det de anser for å være galt ut fra sine forutsetninger. 2 Troen er kanskje hos noen så sterk at de mener det er greit å spise hvilken som helst mat, mens hos andre er troen så svak at de bare våger å spise grønsaker.[a] 3 Da skal den som drister seg til å spise alt, ikke dømme den som ikke våger. Og den som bare spiser utvalgt mat, skal ikke dømme den som spiser alt. Gud har jo akseptert begge parter! 4 Hvilken rett har du til å dømme dem som tjener Herren Jesus? De står bare ansvarlige for ham. Da må det være Gud som underviser i spørsmålet om de handler rett eller galt. Herren skal hjelpe alle til å gjøre det som er rett.
5 På samme måten sier noen at spesielle dager er mer betydningsfulle enn andre, mens andre mener at alle dagene er like. Her må hver og en følge sin egen samvittighet. 6 Den som gjør forskjell på ulike dager, gjør det altså for Herren Jesus skyld. Og den som spiser hva som helst av mat, gjør det for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten. Den som avstår fra enkelte matretter, gjør det også for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten! 7 Vi lever altså ikke for vår egen skyld, og når vi dør, angår ikke det bare oss selv. 8 Nei, mens vi lever, vil vi ære Herren Jesus, og når vi dør, da vil vi også ære Herren Jesus. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren. 9 Kristus døde, og ble levende på nytt, nettopp for at han skulle være Herre over både levende og døde.
10 Hvorfor dømmer du da dine troende søsken og ser ned på dem? Husk på at hver og en av oss en dag skal stå for Guds domstol. 11 Det står i Skriften[b]:
”Så sant jeg lever, sier Herren,
skal alle mennesker falle på kne for meg,
og alle skal bekjenne at jeg er Gud.”[c]
12 Altså skal hver og en stå til rette for sine egne handlinger ovenfor Gud. 13 Slutt derfor med å dømme hverandre. Si i stedet til dere selv: ”Vi skal aldri mer gjøre noe som kan få en troende bror eller søster til å synde.”
14 Selv er jeg helt overbevist om at det jeg spiser, aldri kan gjøre meg uverdig for Gud, etter som jeg lever i fellesskap med Jesus Kristus. Den som sier at det er forbudt å spise en viss type mat, han gjør opprør mot Gud dersom han spiser det likevel. Ut fra det blir det galt for ham å spise. 15 Dersom du altså støter troen hos din bror eller søster ved den maten du spiser, da elsker du ikke lenger dine medmennesker. La ikke det du spiser, bli årsak til at noen som Kristus har gått i døden for, går evig fortapt.
16 Dersom dere gjør det, kommer folk til å snakke nedsettende om det dere er overbevist om er rett. 17 Å tilhøre Guds eget folk handler jo ikke om hva vi spiser eller drikker, men om at Guds Hellige Ånd skal fylle oss med sin godhet, slik at vi kan leve i fred og glede med hverandre. 18 Dersom du tjener Kristus med denne innstillingen, gleder du Gud og blir satt pris på av andre mennesker. 19 Vi må altså gjøre flid for å skape fred og hjelpe andre til å få en sterkere tro.
20 Riv ikke ned det som Gud har bygget opp, bare for matens skyld! Det er tillatt å spise hva som helst, men den som sier at det er galt, vil synde mot Gud dersom han spiser. 21 Avstå derfor heller fra å spise kjøtt og drikke vin eller gjøre andre ting som kan få din troene bror eller søster til å synde. 22 Det du selv mener om alt dette, får være en sak mellom Gud og deg. Lykkelig er den som kan følge sin overbevisning og spise hva som helst. 23 Men den som tviler på det som er rett og likevel spiser, han kommer å bli dømt av Gud, etter som han handler mot sin egen tro. Alt det vi gjør uten å være overbevist om at det er rett, er synd!
Footnotes
- 14:2 Noen spiste bare grønt, etter som de var redde for å spise kjøtt som var ofret til avguder. Se Første brev til Korinterne 8.
- 14:11 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 14:11 Se Jesaja 45:23.
Romans 14
King James Version
14 Him that is weak in the faith receive ye, but not to doubtful disputations.
2 For one believeth that he may eat all things: another, who is weak, eateth herbs.
3 Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
4 Who art thou that judgest another man's servant? to his own master he standeth or falleth. Yea, he shall be holden up: for God is able to make him stand.
5 One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day alike. Let every man be fully persuaded in his own mind.
6 He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
7 For none of us liveth to himself, and no man dieth to himself.
8 For whether we live, we live unto the Lord; and whether we die, we die unto the Lord: whether we live therefore, or die, we are the Lord's.
9 For to this end Christ both died, and rose, and revived, that he might be Lord both of the dead and living.
10 But why dost thou judge thy brother? or why dost thou set at nought thy brother? for we shall all stand before the judgment seat of Christ.
11 For it is written, As I live, saith the Lord, every knee shall bow to me, and every tongue shall confess to God.
12 So then every one of us shall give account of himself to God.
13 Let us not therefore judge one another any more: but judge this rather, that no man put a stumblingblock or an occasion to fall in his brother's way.
14 I know, and am persuaded by the Lord Jesus, that there is nothing unclean of itself: but to him that esteemeth any thing to be unclean, to him it is unclean.
15 But if thy brother be grieved with thy meat, now walkest thou not charitably. Destroy not him with thy meat, for whom Christ died.
16 Let not then your good be evil spoken of:
17 For the kingdom of God is not meat and drink; but righteousness, and peace, and joy in the Holy Ghost.
18 For he that in these things serveth Christ is acceptable to God, and approved of men.
19 Let us therefore follow after the things which make for peace, and things wherewith one may edify another.
20 For meat destroy not the work of God. All things indeed are pure; but it is evil for that man who eateth with offence.
21 It is good neither to eat flesh, nor to drink wine, nor any thing whereby thy brother stumbleth, or is offended, or is made weak.
22 Hast thou faith? have it to thyself before God. Happy is he that condemneth not himself in that thing which he alloweth.
23 And he that doubteth is damned if he eat, because he eateth not of faith: for whatsoever is not of faith is sin.
Romans 14
New English Translation
Exhortation to Mutual Forbearance
14 Now receive the one who is weak in the faith, and do not have disputes over differing opinions.[a] 2 One person believes in eating everything, but the weak person eats only vegetables. 3 The one who eats everything must not despise the one who does not, and the one who abstains must not judge the one who eats everything, for God has accepted him. 4 Who are you to pass judgment on another’s servant? Before his own master he stands or falls. And he will stand, for the Lord[b] is able to make him stand.
5 One person regards one day holier than other days, and another regards them all alike.[c] Each must be fully convinced in his own mind. 6 The one who observes the day does it for the Lord. The[d] one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God. 7 For none of us lives for himself and none dies for himself. 8 If we live, we live for the Lord; if we die, we die for the Lord. Therefore, whether we live or die, we are the Lord’s. 9 For this reason Christ died and returned to life, so that he may be the Lord of both the dead and the living.
10 But you who eat vegetables only—why do you judge your brother or sister?[e] And you who eat everything—why do you despise your brother or sister?[f] For we will all stand before the judgment seat[g] of God. 11 For it is written, “As I live, says the Lord, every knee will bow to me, and every tongue will give praise to God.”[h] 12 Therefore, each of us will give an account of himself to God.[i]
Exhortation for the Strong not to Destroy the Weak
13 Therefore we must not pass judgment on one another, but rather determine never to place an obstacle or a trap before a brother or sister.[j] 14 I know and am convinced in the Lord Jesus that there is nothing unclean in itself; still, it is unclean to the one who considers it unclean. 15 For if your brother or sister[k] is distressed because of what you eat,[l] you are no longer walking in love.[m] Do not destroy by your food someone for whom Christ died. 16 Therefore do not let what you consider good[n] be spoken of as evil. 17 For the kingdom of God does not consist of food and drink, but righteousness, peace, and joy in the Holy Spirit. 18 For the one who serves Christ in this way is pleasing to God and approved by people.[o]
19 So then, let us pursue what makes for peace and for building up one another. 20 Do not destroy the work of God for the sake of food. For although all things are clean,[p] it is wrong to cause anyone to stumble by what you eat. 21 It is good not to eat meat or drink wine or to do anything that causes your brother to stumble.[q] 22 The faith[r] you have, keep to yourself before God. Blessed is the one who does not judge himself by what he approves. 23 But the man who doubts is condemned if he eats, because he does not do so from faith, and whatever is not from faith is sin.[s]
Footnotes
- Romans 14:1 tn Grk “over opinions.” The qualifier “differing” has been supplied to clarify the meaning.
- Romans 14:4 tc Most mss, especially Western and Byzantine (D F G L 048 33 1739 1175 1241 1505 1881 M latt), read θεός (theos, “God”) in place of κύριος (kurios, “Lord”) here. However, κύριος is found in many of the most significant mss (P46 א A B C P Ψ co), and θεός looks to be an assimilation to θεός in v. 3.
- Romans 14:5 tn Grk “For one judges day from day, and one judges all days.”
- Romans 14:6 tn Here καί (kai) has not been translated because of differences between Greek and English style.
- Romans 14:10 tn Grk “But why do you judge your brother?” The introductory phrase has been supplied in the translation to clarify whom Paul is addressing, i.e., the “weak” Christian who eats only vegetables (see vv. 2-3). The author uses the singular pronoun here to rhetorically address one person, but the plural has been used in the translation for stylistic reasons.
- Romans 14:10 tn Grk “Or again, why do you despise your brother?” The introductory phrase has been supplied in the translation to clarify whom Paul is addressing, i.e., the “strong” Christian who eats everything (see vv. 2-3). The author uses the singular pronoun here to rhetorically address one person, but the plural has been used in the translation for stylistic reasons.
- Romans 14:10 sn The judgment seat (βῆμα, bēma) was a raised platform mounted by steps and sometimes furnished with a seat, used by officials in addressing an assembly or making pronouncements, often on judicial matters. The judgment seat was a familiar item in Greco-Roman culture, often located in the agora, the public square or marketplace in the center of a city.
- Romans 14:11 sn A quotation from Isa 45:23.
- Romans 14:12 tc ‡ The words “to God” are absent from some mss (B F G 6 630 1739 1881) but are found in א A C D Ψ 0209 33 1175 1241 1505 M lat sy co. External evidence somewhat favors their inclusion since Alexandrian, Western, and Byzantine mss are well represented. From an internal standpoint, however, it is easy to see the words as a scribal gloss intended to clarify the referent, especially as a reinforcement to the quotation of Isa 45:23 in v. 11. Not only that, but the abrupt ending of the verse without “to God” is harsh, both in Greek and in English. In this instance, the internal considerations seem overwhelming on the side of the omission. At the same time, English stylistic needs require the words and they have been put into the translation, even though they are most likely not original. NA28 places the words in brackets, indicating doubt as to their authenticity.tn Or “each of us is accountable to God.”
- Romans 14:13 tn Grk “brother.”
- Romans 14:15 tn Grk “brother.”
- Romans 14:15 tn Grk “on account of food.”
- Romans 14:15 tn Grk “according to love.”
- Romans 14:16 tn Grk “do not let your good.”
- Romans 14:18 tn Grk “by men,” but ἄνθρωπος (anthrōpos) is generic here (“people”) since the contrast in context is between God and humanity.
- Romans 14:20 sn Here clean refers to food being ceremonially clean.
- Romans 14:21 tc A large number of mss, some of them quite significant (P46vid א2 B D F G Ψ 0209 33 1881 M lat sa), read “or to be offended or to be made weak” after “to stumble.” The shorter reading “to stumble” is found only in Alexandrian mss (א* A C 048 81 945 1506 1739 bo). Although external evidence favors inclusion, internal evidence points to a scribal expansion, perhaps reminiscent of 1 Cor 8:11-13. The shorter reading is therefore preferred.
- Romans 14:22 tc ‡ Several significant Alexandrian witnesses (א A B C 048) have the relative pronoun ἥν (hēn, “the faith that you have”) at this juncture, but D F G Ψ 1175 1241 1505 1739 1881 M lat co lack it. Without the pronoun, the clause is more ambiguous (either “Keep the faith [that] you have between yourself and God” or “Do you have faith? Keep it between yourself and God”). The pronoun thus looks to be a motivated reading, created to clarify the meaning of the text. Even though it is found in the better witnesses, in this instance internal evidence should be given preference. NA28 places the word in brackets, indicating some doubt as to its authenticity.
- Romans 14:23 tc Some mss insert 16:25-27 at this point. See the tc note at 16:25 for more information.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
NET Bible® copyright ©1996-2017 by Biblical Studies Press, L.L.C. http://netbible.com All rights reserved.