Romerne 11
En Levende Bok
Har Gud forlatt Israels folk?
11 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene[a]? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.
2 Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften[b] om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa: 3 ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”[c] 4 Hva svarte da Gud? Jo, han sa: ”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal[d], og de har jeg bevart som mine.”[e]
5 På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja. 6 Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.
7 Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville. 8 Det står i Skriften:
”Gud gjorde personligheten deres avstumpet.
Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”[f]
9 Kong David skriver om dette:
”La festene deres blir en felle,
slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se.
La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”[g]
11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene. 12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.
Frelse for folk som ikke er jøder
13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min. 14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst. 15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv! 16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob[h], gjorde det. Det står i Skriften[i], at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud.[j] Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.
17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet. 18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.
19 Nå tenker kanskje noen som så: ”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.” 20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare! 21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.
22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også. 23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre. 24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.
Gud viser nåde mot alle
25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus. 26 Senere skal hele Israels folk bli frelst.
Det står i Skriften[k]:
”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem[l].
Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk[m].
27 Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”[n]
28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud. 29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake. 30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere. 31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde. 32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle.
33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?
34 Som det står i Skriften:
”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker?
Hvem vet nok til å gi ham råd?
35 Hvem kan gi noe til Gud,
slik at han blir tvunget til å betale tilbake?[o]”
36 Alt kommer jo fra Gud. Alt er skapt av ham og finnes til for å ære ham.
Æren er for evig hans. Ja, dette er sant![p]
Footnotes
- 11:1 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
- 11:2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 11:3 Se Første Kongebok 19:10,14.
- 11:4 Ba`al var en kanaaneisk fruktbarhetsgud. Se Andre Mosebok 34:13-15.
- 11:4 Se Første Kongebok 19:18.
- 11:8 Se Femte Mosebok 29:4 og Jesaja 29:10.
- 11:10 Se Salmenes bok 69:23-24.
- 11:16 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
- 11:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 11:16 Se Fjerde Mosebok 15:17-21.
- 11:26 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 11:26 I grunnteksten: Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.
- 11:26 I grunnteksten: Jakob. Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
- 11:27 Se Jesaja 59:20-21.
- 11:35 Se Jesaja 40:13 og Job 41:11.
- 11:36 I grunnteksten: Amen!
Tuˈj Pabl kye Nimil aj Rom 11
Mam, Central
A twutzxix Ttanim qMan Dios
11 Atzin jaˈlin, ¿Mapela tzˈel tiˈjlin te qMan Diosjo Ttanim te jun majx, ayeˈ aj Judiy? ¡Mina! Quˈn ikyqinx wejiˈy, aj Judiyqiˈn, ex antza tzajnin nyajila tiˈj Abraham ex tiˈjjo chˈuq xjal, a tzajnin tiˈj Benjamín, a tkˈwal Israel. Me nya ma chin el tiˈjlin Dios. 2 Quˈn atxix naˈmtaq tkubˈlin xkye tkyaqil, ax Dios o jaw skˈoˈnkye aj Judiy, tuˈn kyok te Ttanim, ex nya o chi el tiˈjlin. ¿Ma miˈtzin bˈiˈn kyuˈn tzeˈnku ntqˈmaˈn Tuˈjil Tyol Dios, tej tyolbˈin Elías kyiˈj aj Judiy toj tnaˈj Dios? Chiˈ kyjaluˈn:
3 Ay wAjaw, aye tsanjila, ma chi kubˈ kybˈyoˈn aj Judiy,
ex ma chi kubˈ kyyuchˈin t‑altara,
a jaˈ nkubˈe patit oyaj ex chojbˈil il twutza.
Ex njunalxa ma chin kyij ten,
ex kyaj tuˈn nkubˈ kybˈyoˈn.
4 Me xi ttzaqˈwin Dios:
O tzˈel npaˈnjiˈy wuq mil ichin,
aye bˈajxi chi kˈuline twutz juntl dios, a Baal tbˈi.
5-6 Atziˈn jaˈlin; ma kyij jun jteˈbˈin kybˈaj aj Judiy, aye skˈoˈnqexix tuˈn t‑xtalbˈil qMan Dios, ex nya tuˈn kybˈinchbˈin. Quˈn noqit tuˈn kybˈinchbˈin, matla chi klettz kyuˈnx kyibˈx, ex ntiˈtla tajbˈintzjo t‑xtalbˈil qMan Dios.
7 ¿Tzeˈntziˈntz ikyjo? Mi xknet kyuˈn aj Judiy tuˈn kyok te tzˈaqle twutz Dios, ex ma txi kujix kyanmin. Me ayetzin skˈoˈnqe tuˈn qMan, ma chi ok te tzˈaqle twutz, noq tuˈn t‑xtalbˈil, 8 tzeˈnku ntqˈmaˈn Tuˈjil Tyol Dios:
Ex ax Dios ok jpunte kynabˈl,
tuˈn mi tzˈel kynikyˈ te,
ex ax xi kujsinte kyanmin,
tuˈn mi kynaˈye,
ex ok tjpun kyẍkyin,
tuˈn mi kybˈiye.
Tzeˈnx kyten jaˈlin.
9 Ex ikyxjo tqˈma David toj Tuˈjil Tyol Dios:
Noqit axjo kyikyˈsbˈil nintz qˈij kubˈ toj kybˈe,
tuˈn kybˈaj jaw takpaj tiˈj,
ex tuˈn tbˈaj kyjtzˈoˈn kyibˈ toj,
ex tuˈn kykyij tjaqˈ tkawbˈil Dios kujxix wen.
10 Noqit tzaj yupj toj kywutz,
tuˈntzin mi kylaˈye,
ex atzintlaˈ ttzkyel kyiˈj kyij kˈoweˈ tjaqˈ kyiqitz te bˈisbˈajil te jun majx.
A kolbˈil kye nya Judiyqe
11 Tuˈn ẍi kubˈ tzˈaq aj Judiy toj tkyaqiljo lo, ¿Mapela chi kubˈxtz te jun majx tiˈj kynimbˈil? ¡Mina! Me tuˈn s‑el kyiˈjlin aj Judiy qMan Dios, ex tuˈntzin tjaw chyoˈn kyanmin, bˈeˈx tzaj tqˈoˈn Dios kolbˈil kye nya Judiyqe. 12 Tuˈntzin tej kykubˈ tzˈaq aj Judiy, bˈeˈx tzaj tqˈoˈn qMan Dios kolbˈil kye txqantl, aye nya Judiyqe. Exsin qa nimx tkyˈiwbˈil qMan Diostz tzaj kyibˈaj kykyaqil xjal tuˈn ikyjo, ¿Mixla yaˈtzjo aj kymeltzˈaj aj Judiy tuˈn kyok te Ttanim Dios junx kyukˈaˈ txqantl xjal, a nya Judiyqe?
13 At jun nyola kyukˈiy, ayiˈy nya Judiyqiˈy, quˈn ma tzaj tqˈoˈn Dios wokliˈn te tsanjil kyxola. Tuˈnpetziˈn, tokxix tilil wuˈn toj waqˈiˈn, 14 quˈn wajatlaˈy tuˈn kyklet junjun nxjalila, tuˈntzintla aj kyok kaˈyiˈn kyuˈn, aj kyoka te Ttanim Dios, bˈeˈx tuˈn tjaw chyoˈn kyanmin, ex tuˈn kyok lipe kyiˈja tuˈn kyklet. 15 Quˈn noq tpajlin ẍi el iˈjlin Judiy tuˈn Dios, tkyaqil nimil nya Judiy ma kyij toj wen tukˈa Dios. Me noqit chi meltzˈaj, manyorxitla kyˈiwbˈilx tuˈn qMan Dios tibˈaj tkyaqil nimil Judiy ex nya Judiy, exsintla jun anqˈbˈil kyxol kyimnin. 16 Quˈn te Abraham te qMan Dios teˈ, ex ok te xjanxix, junx kyukˈa txqantl tnejil kyxeˈchil aj Judiy. Exsin ikyqex kye txqantl aj Judiy kchi okil xjanxix. Ikytziˈn tzeˈnku jun tze; qa bˈaˈn tlokˈ, il tiˈj tuˈn kyel tqˈobˈ bˈaˈn.
17 Quˈn ayetzin kye aj Judiy tzeˈnqekuˈ tqˈobˈ jun wiq tqan lobˈj tbˈanilxix wen, ex ayetzin kye aj nya Judiyqiˈy tzeˈnqeku tqˈobˈ jun tqan lobˈj toj kˈuˈl. Ikyqetziˈn aj Judiy, ayeˈ mi xkubˈ kynimin, bˈeˈx ẍi ok xikybˈita te kyxel. Atzin jaˈlin, nchi anqˈin tiˈjjo tlokˈ tnejil tqan lobˈj, ex tuˈnxjo anetziˈn ate kychwinqila. 18-19 Me mi jaw kynimsin kyibˈa kyibˈajjo aj Judiy, quˈn akula kyqˈmay: Ma chi el txˈemit kye aj Judiy, ex ma qo oka te kyxel toj Tkawbˈil Dios, qa chi chijiˈy. Nya bˈaˈn kyxima ikyjo, quˈn nyaqe kyeˈ nchi kaˈchin te tlokˈ tze; qalaˈ a tlokˈ tze nkˈaˈchin kyiˈja. 20 Quˈn noq tuˈn mix kubˈe kynimin kye aj Judiy ja ẍi ele txˈemite, ex ayetzin kyeˈ ma chi ok te kyxel noq tuˈn kynimbˈila. Tuˈnpetziˈn, mi kyjaw kynimsin kyibˈa, qalaˈ kyajsintz tiˈj kyanmiˈn, quˈn ex ikyxjo aku chi el txˈemita. 21 Quˈn qa ma chi el ttxˈeˈmin Dios aj Judiy, aye tqˈobˈku tqan lobˈj, ex ikyxjo kyeˈ, ¿Tin quˈniltz nlay chi el txˈemin kyeˈ, qa ma tzˈel kyiˈjliˈn?
22 Quˈn tzˈelku kynikyˈa te: Wenxix te Dios kyukˈaˈ waˈlqe toj kynimbˈil; me kujxix kyukˈa nchi kubˈ tzˈaq. Ex ayetzin kyeˈ, il tiˈj tuˈn tkubˈ kybˈinchinjiˈy wen, ex tuˈn kyxi lipeˈy tiˈj qMan Dios, quˈn qa mina, ex ikyx kyejiˈy aku chi el txˈemiˈn tuˈn. 23 Ex ikyxjo kye aj Judiy, qa ma chi meltzˈaj, kchi kˈwel xikybˈin juntl majl, quˈn at te Dios tipin tuˈn tbˈantjo ikyjo tuˈn. 24 Quˈn qa ayiˈy nya Judiyqiˈy, ma chi el txˈemiˈn tiˈj jun toj kˈul tqan lobˈj, tuˈn kyok xikybˈiˈn tiˈj jun toj ja tqan lobˈj, a mixsin yaˈtzjo kyeˈ, ayeˈ tqˈobˈkuxix tqan lobˈj, ayeˈ aj Judiy, qa ma chi meltzˈaj, chi okil xikybˈin tiˈjxixjo ttxuyil tbˈanil tqan lobˈj.
Ok kchi kletil aj Judiy
25 Ayiˈy werman, waja tuˈn tel kynikyˈa teˈ yol ewintaq ojtxe, tuˈntzin mi tzˈok kyqˈoˈnexix kyibˈa te aj nabˈl: Ayetziˈn junjun aj Judiy ma kubˈ kychˈuẍsin kyanmin, nya te jun majx; qalaˈ noq tuˈn tjapin bˈaj kybˈaja, aye nya Judiyqiy, toj kynimbˈil. 26 Ajtzin tbˈajjo ikyjo, kykyaqilx aj Israel kchi kletil, tzeˈnku ntqˈmaˈn Tuˈjil Tyol Dios:
Tzul Kolil toj Sion qˈol tzaqpibˈl kye aj Judiy.
Ex k‑elil paˈn tkyaqil nya wen kyiˈj aj Israel.
27 Atzin wejiˈy Nyol kyijlin bˈant tiˈj kyukˈa, aj tel wiˈn kyilch.
28 Aye xjal aj Judiy i ok ajqˈoj tiˈjjo Tbˈanil Tqanil kolbˈil, noq tuˈn xi qˈoˈn tumil kolbˈil kyeˈy, ayiˈy nya Judiyqiˈy. Me kˈuˈjlinqe tuˈn qMan Dios, quˈn ax jaw skˈoˈnkye atxix ojtxe kyukˈa tnejil kyxeˈchil. 29 Quˈn tkyaqiljo o tzaj tqˈoˈn Dios, nlay tzˈel tiˈn; ex a txokbˈil tuˈn kyok te Ttanim, nlay txˈixpit. 30 Quˈn ikytzin tzeˈnku kyeˈ ojtxe. Ma tzˈel kyiˈjliˈn Dios. Me tzaj qˈaqˈin tkˈuˈj Dios kyiˈja, noq tuˈn mix kubˈe kynimin aj Israel. 31 Exsin ikyxjo jaˈlin, ma tzˈel kyiˈjlin aj Israel Dios, tuˈn ttzaj qˈaqˈin tkˈuˈj kyiˈj, ikyxjo tzeˈnku kyeˈ. 32 Quˈn tkyaqil xjal o tzˈok tqˈoˈn Dios tjaqˈ tqanbˈil, tuˈn tel kyiˈjlin, ex tuˈn ntzaj qˈaqˈinl tkˈuˈj Dios kyiˈj kykyaqil xjal tuˈntzintla kyklet, aye aj Judiy ex nya Judiy.
33 Ntiˈ juntl tzeˈnku te qMan Dios. Quˈn nimxla taˈye t‑xilin tnabˈl ex jniˈ tojtzqibˈl. Nlayxla tzˈel qnikyˈ te jniˈ t‑ximbˈitz; nlayxla tzˈel pjetjo jniˈ tkawbˈil; ex nlayxla bˈant xpichˈit tkyaqil tumil quˈn. 34 ¿Ma atpela jun n‑el tnikyˈ tiˈjjo tnabˈl qAjaw? Ex ¿Ma atpela jun o tzaj xnaqˈtzinte? 35 Ex ¿Ma atpela jun o txi qˈoˈnte chˈin te qAjaw, tuˈntzintla tzaj tqˈoˈn t‑xel? 36 Quˈn tkyaqilx antza ntzaje te qMan Dios, ex ax kubˈ bˈinchinte tkyaqil, ex ax tAjaw Tkyaqil. Nimxit tbˈi qMan Dios te jun majx. Ikyxitjo.
Romans 11
New King James Version
Israel’s Rejection Not Total
11 I say then, (A)has God cast away His people? (B)Certainly not! For (C)I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin. 2 God has not cast away His people whom (D)He foreknew. Or do you not know what the Scripture says of Elijah, how he pleads with God against Israel, saying, 3 (E)“Lord, they have killed Your prophets and torn down Your altars, and I alone am left, and they seek my life”? 4 But what does the divine response say to him? (F)“I have reserved for Myself seven thousand men who have not bowed the knee to Baal.” 5 (G)Even so then, at this present time there is a remnant according to the election of grace. 6 And (H)if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. [a]But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
7 What then? (I)Israel has not obtained what it seeks; but the elect have obtained it, and the rest were (J)blinded. 8 Just as it is written:
(K)“God has given them a spirit of stupor,
(L)Eyes that they should not see
And ears that they should not hear,
To this very day.”
9 And David says:
(M)“Let their table become a snare and a trap,
A stumbling block and a recompense to them.
10 Let their eyes be darkened, so that they do not see,
And bow down their back always.”
Israel’s Rejection Not Final
11 I say then, have they stumbled that they should fall? Certainly not! But (N)through their [b]fall, to provoke them to (O)jealousy, salvation has come to the Gentiles. 12 Now if their [c]fall is riches for the world, and their failure riches for the Gentiles, how much more their fullness!
13 For I speak to you Gentiles; inasmuch as (P)I am an apostle to the Gentiles, I magnify my ministry, 14 if by any means I may provoke to jealousy those who are my flesh and (Q)save some of them. 15 For if their being cast away is the reconciling of the world, what will their acceptance be (R)but life from the dead?
16 For if (S)the firstfruit is holy, the lump is also holy; and if the root is holy, so are the branches. 17 And if (T)some of the branches were broken off, (U)and you, being a wild olive tree, were grafted in among them, and with them became a partaker of the root and [d]fatness of the olive tree, 18 (V)do not boast against the branches. But if you do boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
19 You will say then, “Branches were broken off that I might be grafted in.” 20 Well said. Because of (W)unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear. 21 For if God did not spare the natural branches, He may not spare you either. 22 Therefore consider the goodness and severity of God: on those who fell, severity; but toward you, [e]goodness, (X)if you continue in His goodness. Otherwise (Y)you also will be cut off. 23 And they also, (Z)if they do not continue in unbelief, will be grafted in, for God is able to graft them in again. 24 For if you were cut out of the olive tree which is wild by nature, and were grafted contrary to nature into a cultivated olive tree, how much more will these, who are natural branches, be grafted into their own olive tree?
25 For I do not desire, brethren, that you should be ignorant of this mystery, lest you should be (AA)wise in your own [f]opinion, that (AB)blindness in part has happened to Israel (AC)until the fullness of the Gentiles has come in. 26 And so all Israel will be [g]saved, as it is written:
(AD)“The Deliverer will come out of Zion,
And He will turn away ungodliness from Jacob;
27 For (AE)this is My covenant with them,
When I take away their sins.”
28 Concerning the gospel they are enemies for your sake, but concerning the election they are (AF)beloved for the sake of the fathers. 29 For the gifts and the calling of God are (AG)irrevocable. 30 For as you (AH)were once disobedient to God, yet have now obtained mercy through their disobedience, 31 even so these also have now been disobedient, that through the mercy shown you they also may obtain mercy. 32 For God has [h]committed them (AI)all to disobedience, that He might have mercy on all.
33 Oh, the depth of the riches both of the wisdom and knowledge of God! How unsearchable are His judgments and His ways past finding out!
34 “For who has known the (AJ)mind of the Lord?
Or (AK)who has become His counselor?”
35 “Or(AL) who has first given to Him
And it shall be repaid to him?”
36 For (AM)of Him and through Him and to Him are all things, (AN)to whom be glory forever. Amen.
Footnotes
- Romans 11:6 NU omits the rest of v. 6.
- Romans 11:11 trespass
- Romans 11:12 trespass
- Romans 11:17 richness
- Romans 11:22 NU adds of God
- Romans 11:25 estimation
- Romans 11:26 Or delivered
- Romans 11:32 shut them all up in
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
Copyright © 2002 by Wycliffe Bible Translators International
Scripture taken from the New King James Version®. Copyright © 1982 by Thomas Nelson. Used by permission. All rights reserved.
