Add parallel Print Page Options

10 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;

for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.

For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.

For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;

men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?

eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?

Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,

for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;

10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;

13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?

15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!

16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?

17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.

19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;

20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;

21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.

11 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;

Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:

Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.

Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.

Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;

men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.

Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;

12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!

13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,

14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.

19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.

20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.

22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.

12 Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -

og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.

For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,

således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.

Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,

eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,

eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!

10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!

11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!

12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

13 Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!

14 Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!

15 Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!

16 Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!

17 Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!

18 Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!

19 Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

20 Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.

21 La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

13 Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,

så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.

For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;

for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.

Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.

Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette.

Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!

Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.

For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.

10 Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.

11 Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.

12 Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!

13 La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,

14 men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!

14 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!

Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;

den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.

Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.

Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!

Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.

For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;

for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.

For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.

10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.

11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.

12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.

13 Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!

14 Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.

15 For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!

16 La da ikke eders gode bli spottet!

17 Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;

18 for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.

19 La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!

20 Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;

21 det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.

22 Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;

23 men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.

15 Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;

enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!

For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.

For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!

Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,

men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

10 Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

11 Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

12 Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.

13 Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

14 Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;

15 men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,

16 at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

17 Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;

18 for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

19 ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,

20 dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,

21 men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

22 Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

23 men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

24 håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

25 Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

26 For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

27 De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

28 Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

29 og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

30 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

31 forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

32 så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

33 Fredens Gud være med eder alle! Amen.

16 Jeg anbefaler eder Føbe, vår søster, som er menighets-tjenerinne i Kenkreæ,

at I tar imot henne i Herren, som det sømmer sig for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja mig selv.

Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus,

de som har våget sitt eget liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene,

og hils menigheten i deres hus. Hils Epenetus, min elskede, som er Asias førstegrøde for Kristus.

Hils Maria, som har arbeidet meget for eder.

Hils Andronikus og Junias, mine frender og mine medfanger, de som har et godt navn blandt apostlene, de som også før mig er kommet til Kristus.

Hils Amplias, min elskede i Herren.

Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakys, min elskede.

10 Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem av Aristobulus' hus.

11 Hils Herodion, min frende. Hils dem av Narkissus' hus som er i Herren.

12 Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils Persis, den elskede, som har arbeidet meget i Herren.

13 Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor.

14 Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem.

15 Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem.

16 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser eder.

17 Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem;

18 for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de de enfoldiges hjerter.

19 For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde.

20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!

21 Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine frender, hilser eder.

22 Jeg Tertius, som nedskriver brevet, hilser eder i Herren.

23 Gajus, min og hele menighetens vert, hilser eder. Erastus, byens regnskapsfører, og broderen Kvartus hilser eder.

24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen.

25 Men ham som er mektig til å styrke eder efter mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse, efter åpenbaringen av den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider,

26 men nu er kommet for lyset og ved profetiske skrifter efter den evige Guds befaling kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet,

27 ham, den ene vise Gud ved Jesus Kristus, være æren i all evighet! Amen.

10 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven[a] lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[b] Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften[c]: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.

Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.[d] Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren[e] og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. 10 Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. 11 Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”[f] 12 Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. 13 I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”[g].

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

14 Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. 15-16 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”[h] Alle israelittene[i] trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”[j] 17 Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.

18 Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften[k]:

”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden,
    ordene deres har nådd til verdens ende.”[l]

19 Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:

”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk.
    Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”[m]

20 Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:

”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,
    og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”[n]

21 Om Israels folk sier Gud:

”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem,
    men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”[o]

Har Gud forlatt Israels folk?

11 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene[p]? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme.

Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften[q] om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa: ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”[r] Hva svarte da Gud? Jo, han sa: ”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal[s], og de har jeg bevart som mine.”[t]

På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja. Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort.

Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville. Det står i Skriften:

”Gud gjorde personligheten deres avstumpet.
    Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”[u]

Kong David skriver om dette:

”La festene deres blir en felle,
    slik at de faller for fristelsene og blir straffet.
10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se.
    La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”[v]

11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene. 12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.

Frelse for folk som ikke er jøder

13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min. 14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst. 15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv! 16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob[w], gjorde det. Det står i Skriften[x], at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud.[y] Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud.

17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet. 18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om.

19 Nå tenker kanskje noen som så: ”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.” 20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare! 21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg.

22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også. 23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre. 24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.

Gud viser nåde mot alle

25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus. 26 Senere skal hele Israels folk bli frelst.

Det står i Skriften[z]:

”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem[aa].
    Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk[ab].
27     Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”[ac]

28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud. 29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake. 30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere. 31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde. 32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle.

33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?

34 Som det står i Skriften:

”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker?
    Hvem vet nok til å gi ham råd?
35 Hvem kan gi noe til Gud,
    slik at han blir tvunget til å betale tilbake?[ad]
36 Alt kommer jo fra Gud. Alt er skapt av ham og finnes til for å ære ham.
    Æren er for evig hans. Ja, dette er sant![ae]

Leve for å tjene Gud

12 Etter som Gud har vist oss så stor nåde, oppfordrer jeg dere nå, kjære søsken, til å tjene Gud av hele hjertet. Bruk deres kropper på en slikt måte at dere blir et levende offer til Gud som gleder ham. Følg ikke verdens tenkemåte, men la Gud forandre deres måte å tenke på, slik at dere blir som nye mennesker. Da skal dere forstå det Gud vil: Hva som er rett, hva som gleder ham og hva som er fullkomment godt i hans øyne.

Med stor kraft i oppdraget som Gud i sin godhet har gitt meg, vil jeg advare dere mot å ha for høye tanker om dere selv. Bruk litt sunn selvkritikk når dere vurderte deres egen verdi. Tenk på at verdien ligger i hvor mye tro dere har, og troen har dere fått fra Gud. La meg bruke et bilde: Det finnes mange lemmer på kroppen. De forskjellige kroppsdelene er alle verdifulle, etter som hvert lem har sin spesielle funksjon. På samme måten er det med oss som lever i Kristus. Sammen utgjør vi en felles kropp, selv om vi også er mange. De forskjellige lemmene er til for å hjelpe hverandre.

Gud har i sin godhet gitt hver og en av oss sine evner for å utføre definerte oppgaver. Dersom Gud har gitt deg evner til å holde fram forskjellige budskap fra ham, da skal du gjøre det når troen overbeviser deg om at du har fått et budskap. Dersom du har fått evner til å hjelpe andre, da skal du hjelpe dem det gjelder, av hele ditt hjerte. Dersom du har fått evner til å undervise, da skal du undervise slik Gud vil. Dersom du har fått evner til å oppmuntre andre, da skal du virkelig gjøre det. Dersom du har fått evner til å gi av dine midler til den som trenger støtte, da skal du gjøre det med et sjenerøst hjerte. Dersom du har fått evner til å lede andre, da ta din lederoppgave på største alvor. Dersom du har fått evner til å vise medfølelse med andre, da gjør dette med glede.

Vis hverandre ekte kjærlighet. Avsky alle onde handlinger, og gjør det som er godt. 10 Ja, elsk hverandre slik som søsken bør og skal gjøre. Gjør alt for å vise hvor mye dere setter pris på og respekterer hverandre. 11 Vær ikke late og sløve når det gjelder å tjene Herren Jesus, men arbeid for ham med stor iver.

12 Vær glade over håpet om at dere til slutt skal bli frelst for evig. Vær utholdende når dere må lide, og be mye og lenge. 13 Hjelp de kristne som lider nød med alt de trenger, og hold et gjestfritt og åpent hjem.

14 Dersom dere blir forfulgt, ikke be at Gud skal straffe dem som forfølger dere, men be om at han må gi alt godt også til dem. 15 Når andre er lykkelige, da gled dere på deres vegne. Dersom noen er ulykkelige, da ta del i sorgen. 16 Behandle alle likt! Ikke se på dere selv som så fint folk at dere ikke kan ha omgang med slike som andre mennesker ser ned på. Tro ikke at dere vet alt!

17 Hevn dere ikke på den som gjør noe ondt mot dere. Forsøk i stedet å gjøre godt mot alle mennesker. 18 Gjør det dere kan for å leve i fred og fordragelighet med alle. 19 Det er ikke dere som skal måle ut straffen, kjære søsken. Overlat det til Gud, han som en dag skal dømme alle. Det står i Skriften[af]: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det, sier Herren.”[ag] 20 Nei, i stedet for å hevne dere, skal dere gjøre som det står i Skriften:

”Dersom din fiende er sulten, da gi ham noe å spise.
    Og om han er tørst, da gi ham noe å drikke.
Ved å gjøre godt, vil din fiende bli skamfull over det han har gjort mot deg.”[ah]

21 La ikke det onde styre livet ditt, men du kan beseire det onde ved å gjøre det som er godt.

Gode borgere

13 Vær lojale mot myndighetene som styrer i landet, for de er innsatt av Gud. All myndighet har fått sin makt av Gud.[ai] Den som nekter å være lydig mot landets lover, nekter derfor å være lydige mot Gud og kommer til å bli straffet. Myndighetene er jo ikke noen trussel mot den som gjør godt, men mot den som gjør ondt. Dersom dere vil slippe å være redd for myndighetene, skal dere gjøre det som er godt. Kanskje du da til og med får ros og ære av dem som bestemmer. Myndighetene er innsatt av Gud for å hjelpe oss. Dersom du gjør det som er ondt, bør du naturligvis være redd, for da kommer myndighetene til å straffe deg. Det er for å straffe de onde Gud har bestemt at det skal finnes myndigheter til. Du skal altså være lojal mot landets myndigheter av to grunner: Dels for at du ikke skal bli straffet, og dels for at du skal ha en ren samvittighet.

Det er derfor dere betaler skatt, for at myndighetene kan utføre det arbeid som inngår i Guds plan. Betal det dere er skyldige, både skatter og andre avgifter, og vis respekt for alle.

Det viktigste budet

Ja, pass på at dere betaler alt dere er skyldige. Men et punkt blir dere aldri ferdige med. Det gjelder forpliktelsen til å elske hverandre. Den som elsker sine medmennesker, oppfyller kravet i Moseloven[aj]. Budene som er skrevet ned er: ”Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke begjære.” Alle andre bud kan sammenfattes i dette ene: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”[ak] 10 Den som elsker sine medmennesker, gjør ingen noe ondt. Det er derfor kjærligheten oppfyller de kravene Gud setter i loven.

11 En annen grunn til å leve slik Gud vil, er at den tiden vi har, er begrenset. Våkn opp, for vår endelige frelse er nærmere nå enn da vi begynte å tro. 12 Natten er snart slutt. Dagen da Gud skal frelse oss for evig, nærmer seg. Lev ikke i åndelig mørke, men kast av dere alle onde handlinger som om de var skitne klær. Ta i stedet på dere en rustning som består av gode gjerninger som passer for dem som lever i lyset. 13 Pass på at livet tåler dagslyset. Ikke delta i ville fester, drikk dere ikke fulle, lev ikke i seksuell løssluppenhet og umoral, vær ikke i konflikt med andre mennesker og vær ikke misunnelige. 14 Nei, ta på dere nye rene klær som passer sammen med Herren Jesus Kristus. Pass på at dere ikke blir så opptatt med til å tilfredsstille de menneskelige behovene at dere blir fristet til å gjøre det som er ondt.

Omtanke og hensyn

14 Aksepter alle som vil dele fellesskapet med dere, også de som er svake i troen. Ikke driv å diskutere de minste ting. Tving ikke noen til å gjøre det de anser for å være galt ut fra sine forutsetninger. Troen er kanskje hos noen så sterk at de mener det er greit å spise hvilken som helst mat, mens hos andre er troen så svak at de bare våger å spise grønsaker.[al] Da skal den som drister seg til å spise alt, ikke dømme den som ikke våger. Og den som bare spiser utvalgt mat, skal ikke dømme den som spiser alt. Gud har jo akseptert begge parter! Hvilken rett har du til å dømme dem som tjener Herren Jesus? De står bare ansvarlige for ham. Da må det være Gud som underviser i spørsmålet om de handler rett eller galt. Herren skal hjelpe alle til å gjøre det som er rett.

På samme måten sier noen at spesielle dager er mer betydningsfulle enn andre, mens andre mener at alle dagene er like. Her må hver og en følge sin egen samvittighet. Den som gjør forskjell på ulike dager, gjør det altså for Herren Jesus skyld. Og den som spiser hva som helst av mat, gjør det for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten. Den som avstår fra enkelte matretter, gjør det også for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten! Vi lever altså ikke for vår egen skyld, og når vi dør, angår ikke det bare oss selv. Nei, mens vi lever, vil vi ære Herren Jesus, og når vi dør, da vil vi også ære Herren Jesus. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren. Kristus døde, og ble levende på nytt, nettopp for at han skulle være Herre over både levende og døde.

10 Hvorfor dømmer du da dine troende søsken og ser ned på dem? Husk på at hver og en av oss en dag skal stå for Guds domstol. 11 Det står i Skriften[am]:

”Så sant jeg lever, sier Herren,
skal alle mennesker falle på kne for meg,
    og alle skal bekjenne at jeg er Gud.”[an]

12 Altså skal hver og en stå til rette for sine egne handlinger ovenfor Gud. 13 Slutt derfor med å dømme hverandre. Si i stedet til dere selv: ”Vi skal aldri mer gjøre noe som kan få en troende bror eller søster til å synde.”

14 Selv er jeg helt overbevist om at det jeg spiser, aldri kan gjøre meg uverdig for Gud, etter som jeg lever i fellesskap med Jesus Kristus. Den som sier at det er forbudt å spise en viss type mat, han gjør opprør mot Gud dersom han spiser det likevel. Ut fra det blir det galt for ham å spise. 15 Dersom du altså støter troen hos din bror eller søster ved den maten du spiser, da elsker du ikke lenger dine medmennesker. La ikke det du spiser, bli årsak til at noen som Kristus har gått i døden for, går evig fortapt.

16 Dersom dere gjør det, kommer folk til å snakke nedsettende om det dere er overbevist om er rett. 17 Å tilhøre Guds eget folk handler jo ikke om hva vi spiser eller drikker, men om at Guds Hellige Ånd skal fylle oss med sin godhet, slik at vi kan leve i fred og glede med hverandre. 18 Dersom du tjener Kristus med denne innstillingen, gleder du Gud og blir satt pris på av andre mennesker. 19 Vi må altså gjøre flid for å skape fred og hjelpe andre til å få en sterkere tro.

20 Riv ikke ned det som Gud har bygget opp, bare for matens skyld! Det er tillatt å spise hva som helst, men den som sier at det er galt, vil synde mot Gud dersom han spiser. 21 Avstå derfor heller fra å spise kjøtt og drikke vin eller gjøre andre ting som kan få din troene bror eller søster til å synde. 22 Det du selv mener om alt dette, får være en sak mellom Gud og deg. Lykkelig er den som kan følge sin overbevisning og spise hva som helst. 23 Men den som tviler på det som er rett og likevel spiser, han kommer å bli dømt av Gud, etter som han handler mot sin egen tro. Alt det vi gjør uten å være overbevist om at det er rett, er synd!

Tenk på andre

15 Vi som har en sterk tro er skyldige til å hjelpe de svake med problemene, og kan ikke bare tenke på oss selv. Hver og en av oss må hele tiden gjøre det som er best for andre. Pass på at troen blir sterkere og sterkere. Kristus tenkte ikke på seg selv, men på andre. Det står i Skriften[ao]: ”Hån og spott som blir rettet mot deg, har falt på meg.”[ap]

Alle budskap fra Gud som finnes i Skriften, står skrevet for å undervise. De er til for å oppmuntre oss, slik at vi uten å bli trette kan holde fast ved håpet om at vi til slutt skal bli frelst for evig. Jeg ber at Gud, som oppmuntrer og gir varig utholdenhet, skal hjelpe dere til å leve i fullkommen harmoni med hverandre, og at Jesus Kristus vil bli idealet for dere. Da kan dere alle sammen hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus.

Aksepter derfor hverandre på samme måten som Kristus har akseptert dere. Da blir Gud æret. La meg forklare hvordan vi sammen kan hylle Gud: Kristus kom for å hjelpe jødene og vise at Gud holder løftene han ga til forfedrene deres. Han kom også for at alle andre folk skulle kunne hylle Gud for den nåde han også har vist mot dem. Slik står det i Skriften:

”Derfor skal jeg hylle deg blant folkene,
    og synge til din ære.”[aq]

10 Det står også:

”Gled dere, alle dere jordens folk,
    sammen med hans folk.”[ar]

11 På et tredje stedet i Skriften står det:

”Hyll Herren, alle folk!
    Syng til hans ære, alle jordens folk!”[as]

12 Profeten Jesaja skriver også:

”Han som arver kong Davids trone[at],
    skal komme, og han skal herske over alle folk.
    Alle skal håpe på ham.”[au]

13 Derfor ber jeg at Gud, han som har gitt oss dette håpet, vil fylle dere med glede og fred i troen på ham. Ja, jeg ber at Guds Hellige Ånds kraft vil gjøre troen og håpet sterkere og sterkere.

Paulus sitt spesielle oppdrag

14 Selv er jeg overbevist om, kjære søsken, at Gud har fylt dere med godhet mot andre mennesker. Dere vet allerede så mye om disse tingene at dere nå kan undervise hverandre. 15-16 Jeg ville likevel skrive til dere for å minne om alt dette. Iblant har jeg vært ganske rett på sak. Det beror på at Gud ga meg den forretten å tjene ham. Han gjorde meg til prest for Jesus Kristus, for at jeg skulle spre Guds glade budskap til folk som ikke er jøder. Etterpå kunne jeg gi disse folkene som offergave til Gud. Han tar imot alle med glede, etter som hans Hellige Ånd har gjort alle verdige til å være hans.

17 Takket være mitt fellesskap med Jesus Kristus kan jeg være stolt over oppdraget Gud har gitt meg. 18 Noe ut over det som Kristus har utført gjennom meg, våger jeg ikke å snakke om. Det er han som har fått folkene som ikke er jøder, til å bli lydig mot Gud gjennom mine ord og handlinger. 19 Kraften i de tegnene og miraklene jeg har fått utføre ved hjelp av Guds Ånd har styrket budskapet. På denne måten har jeg spredd det glade budskapet om Kristus, først i Jerusalem og seinere over alt, helt til Illyria.[av]

20 Hele tiden har min målsetting vært å spre det glade budskapet på steder der de aldri før har hørt snakk om Kristus. Dette har gått foran det å fortsette arbeidet i menigheter som andre hadde startet. 21 Jeg har fulgt rådet som står i Skriften:

”De som ikke har fått budskapet om ham, skal se,
    og de som ikke har hørt, skal forstå.”[aw]

Paulus sine reiseplaner

22 Det er på grunn av denne prioriteringen jeg har blitt hindret så lenge i å reise til dere. 23 Nå er jeg endelig ferdig med mitt arbeid i dette området. Etter mange år med ventetid kan jeg komme til dere. 24 Jeg planlegger nemlig å reise til Spania, og på veien dit tenker jeg å stanse i Roma. Etter at jeg har fått vært sammen med dere en kort tid, håper jeg at dere hjelper meg med det jeg trenger for min videre reise?

25 Først må jeg reise til Jerusalem for å hjelpe de troende der. 26 Menighetene i Makedonia og Akaia[ax] har nemlig gjort en frivillig innsamling til dem som er fattige blant de troende i Jerusalem. 27 De var glade for å kunne gjøre dette, etter som de står i takknemlighetsgjeld til jødene. De folkene som ikke er jøder, har jo fått del i de åndelige godene som Gud har gitt jødene. Derfor er det også bare rett og rimelig at de folkene som ikke er jøder, deler av sine materielle goder med jødene. 28 Så snart jeg har avsluttet dette oppdraget og har overlevert gaven, planlegger jeg å reise til Spania. På veien dit vil jeg hilse på dere. 29 Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg få være med og gi av alt det gode som Kristus har i beredskap for dere.

30 Inntil da vil jeg be dere om en ting, kjære søsken: Hjelp meg i min kamp ved å be til Gud for meg, slik at vår Herre Jesus Kristus kan bli æret. Jeg vet jo hvilken kjærlighet Guds Ånd har gitt dere. 31 Be at Gud redder meg fra den type personer i Judea som nekter å tro på Kristus. Be også om at de troende i Jerusalem må bli glade over den hjelpen jeg har med meg. 32 Da kan jeg, dersom Gud vil, få besøke dere, og gjennom det bli oppmuntret og samle nye krefter.

33 Jeg ber om at Gud, han som gir fred, vil være med dere alle. Ja, det er min bønn![ay]

Personlig hilsen

16 1-2 Vår søster Føbe, som er medarbeider i menigheten i byen Kenkreæ, kommer snart og hilser på dere. Ta vel imot henne, etter som hun lever i fellesskap med Herren Jesus. Dere må behandle henne på en måte som troende bør gjøre. Hjelp henne med alt hun trenger, for hun har vært til støtte for mange, også for meg.

Hils til Priska og Akvilas, som sammen med meg sprer budskapet om Jesus Kristus. De har til og med risikert livet for min skyld. Det er ikke bare jeg som er takknemlig for disse to. Det gjelder også alle menighetene som ikke består av jøder. Hils også menigheten som møtes i hjemmet deres.

Hils min gode venn Epainetos, som var den første til å tro på Kristus i provinsen Asia[az]. Hils også Maria, som har arbeidet så hardt for å hjelpe dere. Hils Andronikos og Junias, som begge er jøder og har sittet i fengsel sammen med meg. De er disipler[ba] til Kristus, og er satt stor pris på av alle, og de begynte å tro på Kristus før meg. Hils min kjære venn Ampliatus, som deler mitt fellesskap med Herren Jesus. Hils Urbanus, som sammen med meg tjener Kristus, og min kjære venn Stakys.

10 Hils Apelles, som har fått gå gjennom så mye for Kristus. Hils også dem som bor og arbeider i Aristobolus sitt hjem. 11 Hils Herodion, som er jøde, slik som jeg. Hils alle dem som bor og arbeider i hjemmet til Narkissos og lever i fellesskap med Herren Jesus. 12 Hils Tryfena og Tryfosa, som arbeider i tjenesten for Herren, og den kjære Persis, som har stått så hardt på for å tjene Herren. 13 Hils Rufus, som takket ja til å bli Herrens utvalgte, og mor hans, som er som en mor også for meg. 14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og de troende søsken som er sammen med dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og søsteren hans, Olympas og alle de andre troende som er sammen med dem. 16 Gi hverandre et velkomstkyss som troende.[bb] Alle menighetene her hilser til dere.

En siste advarsel

17 Til slutt, kjære søsken, vil jeg oppfordre dere: Pass dere for dem som blir årsak til splittelse og får mennesker til å forlate troen på Kristus ved å undervise om det som strider mot troen dere har fått lære å kjenne. Hold dere borte fra disse personene! 18 Denne type mennesker tjener ikke vår Herre Kristus, men er bare interessert i det de kan mette sin egen mage[bc] med. Med fine ord og talemåter bedrar de lettlurte tilhørere.

19 Det er en kjent sak at dere holder fast ved troen på Herren, og det gjør meg glad. Jeg ønsker at dere skal være oppfinnsomme når det gjelder å gjøre godt, og totalt uerfarne når det gjelder å gjøre ondt. 20 Jeg ber om at Gud, han som gir fred, snart skal la dere beseire Satan. Videre ber jeg om at alt godt og at vår Herre Jesu Kristi kjærlighet, vil være med dere alle.

21 Min medarbeider Timoteus hilser til dere. Det samme gjør også mine jødiske venner Lukius, Jason og Sosipater. 22 Også jeg, Tertius, som har skrevet ned dette brevet for Paulus, hilser til dere som deler fellesskapet med Herren Jesus. 23 Gaius hilser til dere. Det er i hjemmet hans jeg bor. Der møter også hele menigheten hverandre. Erastus, som er regnskapsfører her i byen, hilser til dere. Det gjør også Kvartus, som er en av de andre troende[bd] her.

Avsluttende hyllest til Gud

25-27 Hyll Gud, for han er den som kan gjøre troen sterk hos alle! Dette fortalte jeg dere da jeg kom med det glade budskapet om Jesus Kristus. Budskapet om Kristus var Guds hemmelige plan, som hadde ligget skjult siden tidenes begynnelse. Men nøyaktig som Gud, han som er evig, hadde bestemt, har han nå avslørt sin plan. Han har gjort kjent det han hele tiden har forutsagt ved profetene i Skriften[be], for at alle folk skal kunne tro på Kristus og bli lydige mot ham.

Gud, han som ene og alene har fullkommen innsikt og visdom, er verd å bli hyllet i all evighet for det som Jesus Kristus har gjort for oss. Ja, dette er sant![bf]

Footnotes

  1. 10:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 10:5 Se Tredje Mosebok 18:5.
  3. 10:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 10:8 Sitatet er hentet fra Femte Mosebok 30:12-14.
  5. 10:9 Det gresk ordet for Herren dere samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 10:11 Se Jesaja 28:16.
  7. 10:13 Se Joel 2:32.
  8. 10:15-16 Se Jesaja 52:7.
  9. 10:15-16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  10. 10:15-16 Se Jesaja 53:1.
  11. 10:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  12. 10:18 Se Salmenes bok 19:5.
  13. 10:19 Se Femte Mosebok 32:21.
  14. 10:20 Se Jesaja 65:1.
  15. 10:21 Se Jesaja 65:2.
  16. 11:1 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  17. 11:2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  18. 11:3 Se Første Kongebok 19:10,14.
  19. 11:4 Ba`al var en kanaaneisk fruktbarhetsgud. Se Andre Mosebok 34:13-15.
  20. 11:4 Se Første Kongebok 19:18.
  21. 11:8 Se Femte Mosebok 29:4 og Jesaja 29:10.
  22. 11:10 Se Salmenes bok 69:23-24.
  23. 11:16 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
  24. 11:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  25. 11:16 Se Fjerde Mosebok 15:17-21.
  26. 11:26 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  27. 11:26 I grunnteksten: Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.
  28. 11:26 I grunnteksten: Jakob. Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
  29. 11:27 Se Jesaja 59:20-21.
  30. 11:35 Se Jesaja 40:13 og Job 41:11.
  31. 11:36 I grunnteksten: Amen!
  32. 12:19 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  33. 12:19 Se Femte Mosebok 32:35.
  34. 12:20 På gresk: Da samler du glødende kull på hodet hans. Se Salomos Ordspråk 25:21-22.
  35. 13:1 At de har fått makten sin av Gud, betyr ikke at de alltid følger Guds vilje.
  36. 13:8 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  37. 13:9 Se Andre Mosebok 20:12-16 og Tredje Mosebok 19:18.
  38. 14:2 Noen spiste bare grønt, etter som de var redde for å spise kjøtt som var ofret til avguder. Se Første brev til Korinterne 8.
  39. 14:11 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  40. 14:11 Se Jesaja 45:23.
  41. 15:3 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  42. 15:3 Se Salmenes bok 69:9.
  43. 15:9 Se Salmenes bok 18:50.
  44. 15:10 Se Femte Mosebok 32:43.
  45. 15:11 Se Salmenes bok 117:1.
  46. 15:12 I grunnteksten: Han som er av Isais rot. Det vil si: slekten til Isai, som var kong David faren sin.
  47. 15:12 Se Jesaja 11:10.
  48. 15:19 Illyria var en romersk provins nordost om nåværende Italia.
  49. 15:21 Se Jesaja 52:15.
  50. 15:26 Makedonia og Akaia var to romerske provinser i nåværende Hellas.
  51. 15:33 I grunnteksten: Amen!
  52. 16:5 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.
  53. 16:7 Blir også kalt apostler.
  54. 16:16 På gresk: Hilse hverandre med et hellig kyss. Det var et ritual som inngikk i menighetens gudstjenester. De hilste hverandre med et kyss, mennene for seg og kvinnene for seg.
  55. 16:18 De underviste sannsynligvis om at visse typer mat var forbudt.
  56. 16:23 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 24 Jeg ber om at vår Herre Jesus Kristus skal vise dere sin godhet. Ja, det er sant!
  57. 16:25-27 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  58. 16:25-27 I grunnteksten: Amen!