Psalm 31
New King James Version
The Lord a Fortress in Adversity
To the Chief Musician. A Psalm of David.
31 In (A)You, O Lord, I [a]put my trust;
Let me never be ashamed;
Deliver me in Your righteousness.
2 (B)Bow down Your ear to me,
Deliver me speedily;
Be my rock of [b]refuge,
A [c]fortress of defense to save me.
3 (C)For You are my rock and my fortress;
Therefore, (D)for Your name’s sake,
Lead me and guide me.
4 Pull me out of the net which they have secretly laid for me,
For You are my strength.
5 (E)Into Your hand I commit my spirit;
You have redeemed me, O Lord God of (F)truth.
6 I have hated those (G)who regard useless idols;
But I trust in the Lord.
7 I will be glad and rejoice in Your mercy,
For You have considered my trouble;
You have (H)known my soul in [d]adversities,
8 And have not (I)shut[e] me up into the hand of the enemy;
(J)You have set my feet in a wide place.
9 Have mercy on me, O Lord, for I am in trouble;
(K)My eye wastes away with grief,
Yes, my soul and my [f]body!
10 For my life is spent with grief,
And my years with sighing;
My strength fails because of my iniquity,
And my bones waste away.
11 (L)I am a [g]reproach among all my enemies,
But (M)especially among my neighbors,
And am repulsive to my acquaintances;
(N)Those who see me outside flee from me.
12 (O)I am forgotten like a dead man, out of mind;
I am like a [h]broken vessel.
13 (P)For I hear the slander of many;
(Q)Fear is on every side;
While they (R)take counsel together against me,
They scheme to take away my life.
14 But as for me, I trust in You, O Lord;
I say, “You are my God.”
15 My times are in Your (S)hand;
Deliver me from the hand of my enemies,
And from those who persecute me.
16 (T)Make Your face shine upon Your servant;
Save me for Your mercies’ sake.
17 (U)Do not let me be ashamed, O Lord, for I have called upon You;
Let the wicked be ashamed;
(V)Let them be silent in the grave.
18 (W)Let the lying lips be put to silence,
Which (X)speak insolent things proudly and contemptuously against the righteous.
19 (Y)Oh, how great is Your goodness,
Which You have laid up for those who fear You,
Which You have prepared for those who trust in You
In the presence of the sons of men!
20 (Z)You shall hide them in the secret place of Your presence
From the plots of man;
(AA)You shall keep them secretly in a [i]pavilion
From the strife of tongues.
21 Blessed be the Lord,
For (AB)He has shown me His marvelous kindness in a [j]strong city!
22 For I said in my haste,
“I am cut off from before Your eyes”;
Nevertheless You heard the voice of my supplications
When I cried out to You.
23 Oh, love the Lord, all you His saints!
For the Lord preserves the faithful,
And fully repays the proud person.
24 (AC)Be of good courage,
And He shall strengthen your heart,
All you who hope in the Lord.
Footnotes
- Psalm 31:1 have taken refuge
- Psalm 31:2 strength
- Psalm 31:2 Lit. house of fortresses
- Psalm 31:7 troubles
- Psalm 31:8 given me over
- Psalm 31:9 Lit. belly
- Psalm 31:11 despised thing
- Psalm 31:12 Lit. perishing
- Psalm 31:20 shelter
- Psalm 31:21 fortified
Salmenes 31
Det Norsk Bibelselskap 1930
31 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
3 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
4 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
5 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
6 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
7 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
8 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
9 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
10 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
11 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
12 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
13 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
14 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
15 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
16 I din hånd er mine tider[a]; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
17 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
18 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
19 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
20 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
21 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
22 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
23 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
24 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
25 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Footnotes
- Salmenes 31:16 1KR 29, 30. SLM 139, 16.
Scripture taken from the New King James Version®. Copyright © 1982 by Thomas Nelson. Used by permission. All rights reserved.
