Jesus Kristus ofret seg en gang for alle

10 Reglene i Moseloven^[a] om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig. ² I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene. ³ Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått. ⁴ Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.

⁵ Derfor sa Kristus da han kom til verden:

⁸ For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette. ⁹ For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer. ¹⁰ Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.

¹¹ De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd. ¹² Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere. ¹³ Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.^{[c] 14} Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.

¹⁵ Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:

¹⁷ Senere legger han til:

¹⁸ Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.

Advarsel mot å gå bort fra troen på Jesus

¹⁹ Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste^[e] der Gud finnes. ²⁰ Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.^[f]

²¹ Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, ²² da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann^[g]. ²³ La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. ²⁴ La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. ²⁵ La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.

²⁶ Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. ²⁷ Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. ²⁸ Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven^[h], ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. ²⁹ Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. ³⁰ Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”^{[i] 31} Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.

³² Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. ³³ Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme. ³⁴ Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.

³⁵ Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter! ³⁶ Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften^[j]:

³⁸ Den som tror,

³⁹ Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.