Matteus 8-10

En Levende Bok

Jesus helbreder en spedalsk

8 Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham. ² Plutselig nærmet en spedalsk^[a] seg og falt ned for ham og ba: ”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.”

³ Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.

⁴ Jesus sa til han: ”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt,^[b] slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.”

En romersk offiser viser sterk tro

^5-6 Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp. ”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han.

⁷ ”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus.

⁸ Men offiseren sa: ”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt.^[c] Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. ⁹ Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.”

¹⁰ Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk. ¹¹ Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.^{[d] 12} Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket.^[e] Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”

¹³ Jesus sa til den romerske offiseren: ”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk.

Jesus helbreder Peter sin svigermor og mange andre

¹⁴ Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber. ¹⁵ Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.

¹⁶ Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke. ¹⁷ Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

Prisen for å følge Jesus

¹⁸ Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden. ¹⁹ En av de skriftlærde^[g] kom bort til ham og sa: ”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”

²⁰ Jesus svarte: ”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen^[h], har ingen steder der jeg kan hvile ut.”

²¹ En annen av disiplene sa: ”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”^[i]

²² Da svarte Jesus ham: ”Følg du meg og la de som er åndelig døde^[j] begrave sine døde.”

Jesus stiller stormen

²³ Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene. ²⁴ Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.

²⁵ Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, hjelp oss! Vi synker!” ²⁶ Men Jesus svarte: ”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.

²⁷ Disiplene ble helt forundret. ”Hvem er han”, sa de til hverandre, ”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”

Jesus setter to menn fri fra onde ånder

²⁸ Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde^[k], kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien. ²⁹ De ropte til Jesus: ”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”

³⁰ Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter. ³¹ Åndene tigget og ba: ”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”

³² Jesus sa: ”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.

³³ Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte. ³⁴ Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.

Jesus helbreder en lam

9 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde. ² Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”

³ Noen av de skriftlærde^[l] mumlet da for seg selv: ”Han spotter^[m] og gjør seg selv til Gud!” ⁴ Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem: ”Hvorfor tenker dere onde tanker? ⁵ Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som å si: ’Jeg tilgir deg syndene dine’?” ⁶ Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen^[n], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” ⁷ Og mannen reiste seg og gikk hjem.

⁸ Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.

Jesus kaller en toller til disippel

⁹ Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller^[o] som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.

¹⁰ Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.

¹¹ Fariseerne^[p] var opprørt. ”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa: ¹² ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. ¹³ Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’^[q] Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”

Jesus svarer på et spørsmål om faste

¹⁴ En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus: ”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne^[r] gjør?”

¹⁵ Jesus svarte: ”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste. ¹⁶ Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større. ¹⁷ Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

¹⁸ Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen^[s] og falt ned for han. ”Datteren min er nettopp død”, sa han. ”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”

¹⁹ Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom ²⁰ en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. ²¹ Hun tenkte: ”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.” ²² Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne: ”Min datter”, sa han, ”vær ikke urolig!^[t] Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.

²³ Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg, ²⁴ sa han: ”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.”

Da begynte de å hånle mot han. ²⁵ Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk. ²⁶ Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.

Jesus helbreder blinde og stumme

²⁷ Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,^[u] ha medfølelse med oss!” ²⁸ De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem: ”Tror dere at jeg kan helbrede dere?”

”Ja, Herre”, svarte de. ”Det gjør vi.”

²⁹ Da rørte han ved øynene deres og sa: ”Etter som dere tror, skal det også bli slik.” ³⁰ Plutselig kunne de se!

Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen. ³¹ Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.

³² Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke. ³³ Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa: ”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”

³⁴ Da fariseerne^[v] hørte dette, sa de: ”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”

Jesus oppfordrer disiplene til å be om flere arbeidere

³⁵ Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene^[w]. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[x] Han helbredet alle slags sykdommer og plager. ³⁶ Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.

³⁷ ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene. ³⁸ ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”

Jesus sender ut sine tolv disipler

10 Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. ² Her er navnene på de tolv disiplene^[y]: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes, ³ Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus, ⁴ Simon, ”den ivrige”^[z] og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus.

⁵ Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa: ”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer, ⁶ men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer. ⁷ Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^{[aa] 8} Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis. ⁹ Ta ingen penger med dere. ¹⁰ Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin.

¹¹ Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by. ¹² Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset. ¹³ Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv. ¹⁴ Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres^[ab] og vær ikke mer bekymret for disse menneskene. ¹⁵ Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra^[ac] enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.”

Jesus advarer mot forfølgelse

¹⁶ Jesus fortsatte: ”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer. ¹⁷ Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene^[ad]. ¹⁸ Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk. ¹⁹ Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest. ²⁰ Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere. ²¹ Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. ²² Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.^[ae]

²³ Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen^[af], kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel! ²⁴ Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre. ²⁵ Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan^[ag], da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning!

²⁶ Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle. ²⁷ Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene!

²⁸ Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete. ²⁹ Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det. ³⁰ På hodene deres er til og med hårstråene tellet. ³¹ Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen.

³² Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg. ³³ Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen.

³⁴ Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot. ³⁵ Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin. ³⁶ De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem! ³⁷ Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg.^{[ah] 38} Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg. ³⁹ Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det.

⁴⁰ Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. ⁴¹ Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene. ⁴² Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”