A A A A A
Bible Book List

Matteus 27En Levende Bok (LB)

RETTSAK – OG HENRETTELSE

27 Da det ble morgen, møttes øversteprestene og de jødiske lederne for å diskutere hvordan de skulle få de romerske myndighetene til å dømme Jesus til døden. De sendte ham i lenker til Pilatus, den romerske guvernøren.

Judas, som hadde forrådt ham, angret da han så at Jesus var blitt dømt til døden. Han sørget inderlig over det han hadde gjort og gikk tilbake til øversteprestene med pengene.

«Jeg har syndet,» tilstod han, «for jeg har forrådt en uskyldig mann.»

«Det er ditt problem,» svarte de.

Da kastet han pengene på gulvet i templet og gikk ut og hengte seg. Øversteprestene tok opp pengene. «Vi kan ikke legge dem i kollekten,» sa de. «Det er mot våre lover å ta imot blodpenger.»

De snakket om saken og bestemte til slutt at de skulle kjøpe en åker, der leiren ble brukt av pottemakerne. Åkeren skulle være gravplass for utlendinger som døde i Jerusalem. Det er grunnen til at denne gravplassen fremdeles kalles «Blodåkeren». På den måten gikk spådommen til profeten Jeremia i oppfyllelse, den som lyder: «De tok de tretti sølvpenger – prisen som han var verdsatt til av Israels folk – 10 og kjøpte en åker av pottemakerne, slik som Herren bød meg.»

11 Nå stod Jesus for Pilatus, den romerske guvernøren. «Er du jødenes Messias?» spurte Pilatus.

«Ja!» svarte Jesus.

12 Men da øversteprestene og andre jødiske ledere kom med sine anklager imot ham, svarte ikke Jesus ett ord.

13 «Hører du ikke hva de sier?» utbrøt Pilatus.

14 Men Jesus sa ingenting, og guvernøren var svært forundret.

15 Nå var det skikk å løslate en jødisk fange hvert år under påskefeiringen. Folket fikk selv velge hvem de ville ha. 16 Dette året var det en særlig beryktet forbryter i fengslet, en som het Barabbas. 17 Da folk samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: «Hvem skal jeg gi dere fri – Barabbas eller Jesus, Messias?» 18 Pilatus visste godt at de jødiske lederne hadde arrestert Jesus fordi de var misunnelige på ham, populær som han var hos folket.

19 Nettopp da, mens han ledet rettssaken, fikk Pilatus et bud fra sin kone: «La denne gode mannen være i fred, for jeg har hatt fryktelige mareritt på grunn av ham i natt.»

20 I mellomtiden hadde øversteprestene og de eldste overtalt folkemengden til å be om at Barabbas skulle løslates og Jesus dømmes til døden. 21 Da så guvernøren igjen spurte: «Hvem av disse to skal jeg gi fri?» svarte folk med å rope: «Barabbas!»

22 «Hva skal jeg så gjøre med Jesus, Messias?» spurte Pilatus.

Og de ropte: «Korsfest ham!»

23 «Hvorfor?» spurte Pilatus. «Hva galt har han gjort?»

Men de fortsatte bare å rope: «Korsfest! Korsfest!»

24 Da Pilatus skjønte at han ikke kom noen vei, og at det var tendens til oppløp, sendte han bud etter et fat vann og vasket hendene så folk så det. Han sa: «Jeg er uskyldig i denne gode manns blod. Dere har ansvaret!»

25 Og mobben brølte tilbake: «Hans blod komme over oss og våre barn!»

26 Barabbas ble satt fri, og Jesus ble pisket og overlatt til de romerske soldatene. De skulle føre ham av sted og korsfeste ham. 27 Men først tok de Jesus med til borggården og sammenkalte hele forlegningen. 28 De kledde av ham, og tok på ham en rød kappe 29 og laget en krone av lange torner og satte på hodet hans. Så stakk de en stokk i hånden til Jesus og knelte spottende foran ham. «Hill deg, jødenes konge,» ropte de. 30 Og de spyttet på ham og grep kjeppen og slo ham i hodet med den.

31 Etter at de hadde spottet Jesus, tok de av ham kappen og tok på ham hans egne klær igjen, og så gikk de for å korsfeste ham. 32 Mens de var på vei til henrettelsesstedet, møtte de en mann fra Kyrene i Afrika – Simon het han – og de tvang ham til å bære korset til Jesus. 33 Så gikk de ut til et område som er kjent som Golgata, det er «Hodeskallehøyden». 34 Der gav soldatene Jesus vin med bedøvelse i, men da han hadde smakt på den, ville han ikke ha den.

35 Etter korsfestelsen kastet soldatene lodd om klærne til Jesus og 36 satte seg så og holdt vakt over ham. 37 De satte et skilt over hodet hans: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

38 To røvere ble også korsfestet denne morgenen, en på hver side av Jesus. 39 Folk som gikk forbi, ropte foraktelig og ristet på hodet og sa: 40 «Så! Du kan ødelegge templet og bygge det opp igjen på tre dager, ikke sant? Vel, kom ned fra korset da, hvis du er Guds Sønn!»

41 Og øversteprestene og de jødiske lederne spottet ham også. «Han frelste andre,» hånte de, «men han kan ikke frelse seg selv! Så du er altså Israels konge! Kom ned fra korset, så skal vi tro på deg! Han stolte på Gud – nå får vi se om Gud bryr seg så mye om ham at han befrir ham. Sa han ikke: 'Jeg er Guds Sønn'!»

44 Også røverne spottet ham på samme måten.

45 Den ettermiddagen ble det mørkt over hele jorden i tre timer, fra klokken tolv om middagen til tre.

46 Omtrent ved tretiden ropte Jesus: «Eli, Eli, lama sabaktani,» som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

47 Noen av dem som stod der, misforstod dette og trodde at han ropte på Elia. 48 En av dem løp av sted og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stokk for at han kunne drikke. 49 Men de andre sa: «La ham være. La oss se om Elia kommer og redder ham.»

50 Da ropte Jesus igjen, oppgav sin ånd og døde. 51 Og se – forhenget som hang foran det aller helligste i templet, revnet fra øverst til nederst, og jorden skalv og klippene brast. 52 Gravene åpnet seg, og mange gudfryktige menn og kvinner kom tilbake til livet igjen. 53 Etter Jesu oppstandelse forlot de gravplassen og gikk inn i Jerusalem og viste seg for mange mennesker der.

54 Soldatene, som holdt vakt under korsfestelsen, ble skremt av jordskjelvet og alt det som skjedde. De utbrøt: «Sannelig, denne var Guds Sønn.»

55 Mange kvinner som var kommet ned fra Galilea sammen med Jesus for å stelle for ham, stod på avstand og betraktet det hele. 56 Blant disse var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob og Josef, likeså moren til Jakob og Johannes (Sebedeus' sønner).

DØD OG BEGRAVET

57 Da kvelden kom, var det en rik mann fra Arimatea, han het Josef og var en av Jesu disipler, 58 som gikk til Pilatus og bad om å få kroppen til Jesus. Pilatus gav da beskjed om at han skulle få den. 59 Josef tok kroppen og svøpte den i et rent linklede 60 og la den i sin egen grav, som var hogd ut i klippen. Han rullet så en stor stein for inngangen og gikk. 61 Både Maria Magdalena og den andre Maria satt i nærheten og så på.

62 Neste dag – mot slutten av den første dagen under påskefeiringen – gikk øversteprestene og fariseerne til Pilatus 63 og sa til ham: «Herre, den løgneren sa engang: 'Etter tre dager vil jeg komme tilbake til livet igjen.' 64 Vi ber derfor at du gir ordre til å forsegle graven. Tenk om disiplene hans skulle komme og stjele kroppen og etterpå fortelle alle og enhver at han er kommet tilbake til livet igjen. Hvis så skjer, kommer vi i en farlig knipe, verre enn før.»

65 «Bruk deres eget tempelpoliti,» sa Pilatus. «De kan sikkert vokte den godt nok.»

66 Så forseglet de steinen og satte ut vakter for å beskytte den mot inntrengere.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes