Fortellingen om bryllupsfesten

22 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: ² ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:^[a] En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. ³ Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. ⁴ Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’

⁵ Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. ⁶ Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.

⁷ Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. ⁸ Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. ⁹ Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’

¹⁰ Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. ¹¹ Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.

¹² ’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.^[b]

¹³ Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” ¹⁴ Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

¹⁵ Fariseerne^[c] gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. ¹⁶ Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere^[d], og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. ¹⁷ Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”

¹⁸ Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? ¹⁹ Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, ²⁰ og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”

²¹ ”Keiserens”, svarte de.

”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

²² Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

²³ Samme dagen kom noen av saddukeerne^[e] til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: ²⁴ ”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’^{[f] 25} Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. ²⁶ Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. ²⁷ Så døde også kvinnen til slutt. ²⁸ Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”

²⁹ Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften^[g] eller kjenner Guds kraft. ³⁰ Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. ³¹ Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: ³² ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.^[h] Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.^[i]”

³³ Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

³⁴ Da fariseerne^[j] fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne^[k], samlet de seg. ³⁵ En av dem, en skriftlærd^[l], forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: ³⁶ ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven^[m]?”

³⁷ Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’^{[n] 38} Dette er det første budet og også det viktigste. ³⁹ Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’^{[o] 40} Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.^[p]”

Er Messias en etterkommer av kong David?

⁴¹ Mens fariseerne^[q] var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: ⁴² ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”

De svarte: ”Han er etterkommer av kong David^[r].”

⁴³ ”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:

⁴⁵ Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

⁴⁶ Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.