Fortellingen om arbeiderne i vingården

20 Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:^[a] En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. ² Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn^[b], og arbeiderne gikk til vingården.

³ Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. ⁴ Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. ⁵ Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.

⁶ Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’

⁷ ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.

’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.

⁸ Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. ⁹ De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. ¹⁰ Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.

^11-12 Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’

¹³ ’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? ¹⁴ Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. ¹⁵ Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ ¹⁶ Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø

¹⁷ Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:

¹⁸ ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen^[c], til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde^[d]. De skal dømme meg til døden ¹⁹ og overgi meg til de romerske myndighetene^[e]. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje^[f] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

Jakob og Johannes vil ha hedersplassene

²⁰ Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.

²¹ ”Hva vil du?” undret han.

Hun svarte: ”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”^{[g] 22} Men Jesus sa: ”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte: ”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”

”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”

²³ Da sa Jesus til dem: ”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”

²⁴ Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt. ²⁵ Men Jesus samlet dem og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem. ²⁶ Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener. ²⁷ Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave. ²⁸ Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen^[h], har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”

Jesus helbreder to blinde utenfor Jeriko

²⁹ På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.

³⁰ Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,^[i] ha medfølelse med oss!”

³¹ Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”

³² Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte: ”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”

³³ ”Herre”, sa de, ”at vi kan få se!”

³⁴ Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.