Add parallel Print Page Options

Herodes låter avrätta Johannes döparen

14 När kung Herodes hörde vad man berättade om Jesus

sa han till sina män: Det måste vara Johannes döparen, som har kommit tillbaka från de döda. Det är därför han kan göra dessa under.

Herodes hade nämligen arresterat Johannes och kastat honom i fängelse därför att Herodias, hans älskarinna, ville det. Hon var egentligen gift med hans bror Filippos,

och Johannes hade sagt att det var fel av Herodes att leva ihop med henne.

Helst av allt skulle Herodes ha velat döda Johannes, men han var rädd att det då skulle bli upplopp eftersom alla människor trodde att Johannes var en profet.

När så Herodes hade sin födelsedag dansade Herodias dotter inför gästerna. Hennes dans behagade Herodes så till den grad

att han lovade att ge henne vad hon än begärde.

Hennes mor viskade då till henne: Be om Johannes döparens huvud på en bricka.

Kungen blev förskräckt, men på grund av sitt löfte och eftersom han inte ville ta tillbaka det inför gästerna gav han order om att hon skulle få det.

10 Därför halshöggs Johannes i fängelset,

11 och man lade huvudet på en bricka och gav det till flickan och hon bar det till sin mor.

12 Sedan kom Johannes lärjungar för att hämta kroppen och begrava den, och de gick till Jesus för att berätta vad som hänt.

Jesus ger mat åt fem tusen

13 När Jesus fick höra nyheten for han iväg med en båt till en avlägsen plats för att vara för sig själv. Men folkskarorna såg vart han var på väg, och från många byar följde man efter honom till fots.

14 När Jesus steg ur båten väntade en stor folkmassa på honom, och han fylldes av medlidande med dem och botade dem som var sjuka.

15 När det blev kväll kom lärjungarna till honom och sa: Det är dags för kvällsmat för länge sedan, och det finns inget att äta här i öknen. Skicka iväg folket, så att de kan gå till byarna runt om och köpa mat.

16 Men Jesus svarade: Det behövs inte, ni kan väl ge dem mat!

17 Kan vi?, utropade de. Vi har bara fem brödstycken och två fiskar!

18 Ta hit dem, sa han.

19 Sedan bad han människorna att sätta sig i gräset. Och han tog de fem brödstyckena och de två fiskarna, såg upp mot himlen och tackade Gud för dem. Sedan bröt han itu brödstyckena och gav dem till lärjungarna, och de delade ut dem till folket.

20 Och alla åt tills de blev mätta. Och när man till slut samlade ihop det som var över blev det tolv fulla korgar.

21 Det var omkring fem tusen män i folkskaran den dagen, förutom kvinnor och barn.

Jesus går på vattnet

22 Omedelbart därefter bad Jesus lärjungarna att sätta sig i båten och fara över till andra sidan sjön. Själv stannade han kvar för att se till att folket gick hem.

23-24 Sedan gick han upp på ett berg för att be. Så blev det natt, och ute på sjön råkade lärjungarna i svårigheter. Det blåste upp, och de hade all möda att se till så att båten inte kantrade.

25 Omkring klockan fyra på morgonen kom Jesus till dem, gående på vattnet!

26 De skrek av skräck, för de trodde det var ett spöke.

27 Men Jesus talade genast till dem och sa: Var inte rädda! Det är jag!

28 Då ropade Petrus till honom: Herre, om det verkligen är du, så låt mig få komma till dig på vattnet.

29 Javisst, sa Jesus. Kom!Petrus klev då över båtkanten och började gå på vattnet mot Jesus.

30 Men när han såg de höga vågorna blev han rädd och började sjunka.Rädda mig, Herre! skrek han.

31 Genast räckte Jesus ut handen och tog tag i honom. Är din tro så liten, sa Jesus, varför tvivlade du?

32 Och när de klivit i båten lade sig vinden.

33 Och de andra som satt där i båten föll då ner för honom och sa: Du måste vara Guds Son!

Jesus botar alla som rör vid honom

34 De for sedan över sjön och gick i land vid Gennesaret.

35 Nyheten om deras ankomst spred sig som en löpeld, och man rusade runt och uppmanade alla att komma och ta med sig sina sjuka så att de kunde bli botade.

36 Och de sjuka bad honom om att de åtminstone skulle få röra vid hans kläder, och alla som gjorde det blev friska.

Kong Herodes funderer over, hvem Jesus er(A)

14 Da kong Herodes[a] hørte om de mirakler, Jesus udførte, sagde han til sine tjenere: „Det må være Johannes Døber, der er vendt tilbage fra de døde. Det er derfor den slags overnaturlige kræfter virker gennem ham.”

3-5 Der var nemlig sket det, at Herodes efter pres fra Herodias havde ladet Johannes arrestere og sætte i fængsel. Herodias var egentlig gift med Filip, en bror til Herodes, men var flyttet sammen med kong Herodes. Det havde fået Johannes til at konfrontere kongen. „Du har ikke lov til at leve sammen med hende,” havde han sagt. Det blev Herodias så rasende over, at hun fik Herodes overtalt til at sætte Johannes i fængsel, og hun ville gerne have ham henrettet. Men det turde Herodes ikke, for alle folk anså Johannes for at være en stor profet.

En dag blev der holdt fødselsdagsfest for Herodes, og Herodias’ datter dansede for gæsterne. Herodes blev så begejstret, at han med en ed lovede at give hende hvad som helst, hun forlangte. Hendes mor pressede hende til at sige: „Giv mig Johannes Døbers hoved på et fad!” Kongen blev ilde til mode ved at høre det ønske, men fordi han havde svoret, og fordi han ikke ville trække sit løfte tilbage for øjnene af alle gæsterne, udstedte han de nødvendige ordrer, 10 og Johannes blev halshugget i fængslet. 11 Hans hoved blev bragt op i festsalen på et fad og overrakt til den unge pige, der gav det videre til sin mor.

12 Senere kom Johannes’ disciple og hentede hans lig og begravede det, hvorefter de gik hen til Jesus og fortalte, hvad der var sket.

Bespisningen af de 5000(B)

13 Da Jesus fik det at vide,[b] gik han op i en båd sammen med disciplene for at tage væk til et øde sted, hvor de kunne være alene. Men en masse mennesker fra de forskellige byer hørte, at han var taget videre, og de fulgte med ham til fods langs bredden af søen.

14 Da Jesus gik i land, så han en stor folkeskare. Han blev fyldt af medlidenhed og helbredte dem, der var syge.

15 Lidt før det blev mørkt, kom disciplene hen til ham. „Det er ved at blive sent,” sagde de, „og stedet her er øde. Du må hellere sende alle de mennesker bort, så de kan nå at tage ind til landsbyerne og købe noget mad.”

16 „Det er ikke nødvendigt,” svarede Jesus. „I kan give dem noget at spise!”

17 „Jamen, vi har kun fem brød og to fisk,” svarede disciplene.

18 „Godt! Kom med dem!” sagde Jesus.

19 Så bad han folk sætte sig i græsset. Derefter tog han de fem brød og de to fisk, så op mod himlen og takkede Gud for dem. Han brækkede brødene i stykker og begyndte at dele ud til disciplene, og disciplene gav maden videre til folkemængden. 20 Alle spiste og blev mætte. Og da de tiloversblevne stykker blev samlet sammen, fyldte de 12 kurve. 21 Der var omkring 5000 mænd, foruden kvinder og børn, som blev bespist.

Disciplenes tøvende tro(C)

22 Jesus gav straks disciplene besked på at gå op i båden og sejle i forvejen over til den anden side af søen, mens han sendte folkemængden bort. 23 Da han havde gjort det, gik han op på bjergskråningen for at være alene og bede.

24 Det var efterhånden blevet ud på natten. Jesus var alene på bjerget, mens disciplene var et godt stykke ude på søen, hvor de kæmpede mod bølgerne og en strid modvind.

25 Kort før daggry kom Jesus ud til dem, vandrende hen over vandet. 26 Da de så en skikkelse komme gående hen imod dem, skreg de af rædsel, for de troede, det var et spøgelse. 27 Men Jesus råbte til dem: „I skal ikke være bange—det er mig!”

28 Straks råbte Peter tilbage: „Hvis det virkelig er dig, Herre, så sig til mig, at jeg skal komme ud til dig på bølgerne.” 29 „Kom!” sagde Jesus.

Peter kravlede ud over bådens ræling og gik på vandet hen mod Jesus. 30 Men da han så stormens rasen omkring sig, blev han bange, og han begyndte at synke.

„Herre, red mig!” råbte han.

31 Øjeblikkelig rakte Jesus hånden ud og greb fat i ham. „Din tro er lille,” sagde Jesus. „Hvorfor blev du usikker?”

32 Da de var kommet op i båden, lagde vinden sig. 33 Alle i båden faldt på knæ for Jesus. „Du er virkelig Guds Søn!” udbrød de.

Helbredelser i Genesaret området(D)

34 De styrede nu båden ind mod land og lagde til ved et sted, som kaldes Genesaret. 35 Jesus blev straks genkendt af de lokale folk, og de sendte bud til hele omegnen om, at Jesus var kommet. Derfor kom man med alle de syge. 36 De bønfaldt ham om bare at få lov at røre ved kvasten på hans bedesjal, og alle, der rørte ved ham, blev helbredt.

Footnotes

  1. 14,1 Herodes Antipas, en søn af Herodes den Store.
  2. 14,13 Teksten er uklar med hensyn til, hvad det var, Jesus fik at vide. Måske Johannes’ død, måske hvad Herodes havde talt med sine tjenere om som beskrevet i vers 1-2. Luk. 13,31 fortæller os, at Herodes var ude på slå Jesus ihjel. Vi ved også fra Luk. 8,3 at Joanna, gift med Herodes’ hofchef, var en discipel af Jesus. Hun ville utvivlsomt have advaret Jesus, hvis hans liv var i fare.