Matteus 5-7

En Levende Bok

Virkelig lykke

5 En dag da Jesus så alle folkene som samlet seg, gikk han opp på et fjell sammen med disiplene. ² Der satte han seg og begynte å undervise dem. Han sa:

¹¹ Ja, dere er lykkelige når de håner og forfølger dere og lyver om dere fordi dere er disiplene mine. ¹² Juble og vær glade, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap,^[e] også ble forfulgt.

Salt og lys

¹³ Dere er det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men hva nytte er det i saltet dersom det har mistet kraften sin?^[f] Kan det på nytt bli salt igjen? Nei, det duger ikke til noe annet enn å bli kastet ut og trampet ned av menneskene. ¹⁴ Dere er det lyset som lyser opp verden. Dere ligner en by som ligger høyt oppe på et fjell. En by på fjellet er synlig for alle. ¹⁵ Når noen tenner en lampe, vil de ikke dekke over den. Tvert imot så setter de den på et høyt sted slik at den lyser for alle i huset. ¹⁶ På samme måten skal lyset fra dere skinne for menneskene, slik at de klart og tydelig kan se det gode dere gjør og hylle Far deres i himmelen.

Om Moseloven

¹⁷ Tro ikke at jeg har kommet for å oppheve det Gud har sagt i Moseloven og profetene.^[g] Nei, jeg har kommet for å oppfylle det og gjøre det til virkelighet. ¹⁸ Jeg forsikrer dere at hvert ord i loven skal gjelde så lenge himmelen og jorden består og fram til alt det Gud har forutsagt, har skjedd. ¹⁹ Den som bryter det minste lille budet i loven, og lærer andre å gjøre det samme, han skal være minst blant de som får være Guds eget folk. Men den som holder loven og lærer andre å gjøre det samme, han skal være stor blant Guds eget folk.^[h]

²⁰ Men jeg advarer dere, om dere ikke lykkes i å følge Guds vilje bedre en det de skriftlærde^[i] og fariseerne^[j] gjør, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.^[k]

Om fiendeskap

²¹ Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke drepe,^[l] og den som dreper noen, skal bli dømt.’ ²² Men jeg sier: Det rekker med at du blir sint på noen, da skal du bli dømt. Kaller du en person for idiot, skal du bli stilt for domstolen, og forbanner du noen, venter ilden i helvete på deg. ²³ Derfor, om du står for alteret i templet for å bære fram et offer til Gud og plutselig kommer til å tenke på at noen har noe imot deg, ²⁴ skal du legge ned offeret ditt foran alteret og gå for å gjøre opp med denne personen. Kom etterpå og bær fram offeret ditt til Gud. ²⁵ Dersom noen anklager deg for noe, vær da rask til å inngå forlik med motparten din allerede før dere har nådd fram til domstolen. Ellers overgir han deg kanskje til dommeren, som så igjen lar vakten ta hånd om deg og setter deg i fengsel. ²⁶ Og jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt til siste øre.

Om utroskap

²⁷ Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet.’^{[m] 28} Men jeg sier: Den som ser på en kvinne med begjær i blikket har allerede vært utro med henne i sitt hjerte. ²⁹ Om ditt høyre øye får deg til å synde, riv det da ut og kast det fra deg. Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg blir kastet i helvete. ³⁰ Om hånden din får deg til å synde, hugg den da av og kast den bort, ja, selv om det skulle ramme din høyre hånd! Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg kommer i helvete.^[n]

Om skilsmisse

³¹ Det står i Moseloven: ’Om noen vil skille seg fra kona si, da kan han gjøre det ved å gi henne en attest som bevis på skilsmissen.’^{[o] 32} Jeg sier: Den som skiller seg fra kona si, uten at hun har vært utro, han blir årsak til at hun virkelig kan være utro. Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, gjør at hun er utro.^[p]

Om løfter

³³ Dere har også hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke bryte en ed som du har sverget, men du skal holde alt som du har lovet innfor Gud.’^{[q] 34} Men jeg sier: Du skal slett ikke sverge noen eder! Om du sier: ’Jeg sverger ved himmelen,’ har du sverget for Gud, for himmelen er Guds trone. ³⁵ Om du sier: ’Jeg sverger ved jorden’, har du sverget for Gud, for jorden er skammelen under føttene hans. Og om du sier: ’Jeg sverger ved Jerusalem’, har du sverget for Gud, for Jerusalem er Guds by.^{[r] 36} Si heller ikke: ’Det setter jeg hodet i pant på!’ for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå verken hvitt eller svart. ³⁷ Si bare: ’Ja, det vil jeg’ eller ’Nei, det vil jeg ikke’. Det rekker. Tanken om å legge mer autoritet i dine ord ved å sverge kommer fra den onde.

Om hevn

³⁸ Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’^{[s] 39} Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham. ⁴⁰ Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også. ⁴¹ Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to. ⁴² Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

Om å elske fiendene sine

⁴³ Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal elske dine medmennesker^[t] og hate dine fiender.’^{[u] 44} Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere! ⁴⁵ Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.

⁴⁶ Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne^[v] også. ⁴⁷ Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud. ⁴⁸ Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.^[w]”

Om å dele med andre

6 Jesus fortsatte: ”Når dere gjør det som er godt, se da til at dere ikke gjør det bare for at menneskene skal legge merke til dere. Ellers har dere ingen lønn i vente fra vår Far i himmelen. ² Når dere gir en gave til en som er i nød, rop det da ikke ut til andre. Gjør ikke som de falske menneskene som bare later som de er lydige mot Gud. De utbasunerer sine gode gjerninger i synagogene^[x] og på gatene for å få ros og ære! Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn. ^3-4 Nei, om du hjelper noen, da gjør det med diskresjon. Din venstre hånd skal ikke vite hva den høyre gjør. Da kommer din Far i himmelen, som ser alt, til å lønne deg.

Om bønn

⁵ Når dere ber, da skal dere ikke stå og vise dere fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om dem er lydige mot Gud. De elsker å be offentlig på gatehjørnene og i synagogene^[y] der alle kan se dem. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn. ⁶ Nei, når du ber, da gå i stedet inn i ditt rom og lukk døren bak deg. La bønnen din være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.

⁷ Rams ikke opp den samme bønnen gang på gang, slik de gjør som ikke kjenner Gud. De tror at bønnen har større sjanse på å bli besvart når de bruker mange ord. ⁸ Vær ikke som dem, for deres Far i himmelen vet akkurat hva dere trenger allerede før dere har bedt ham om det!

⁹ Be i stedet på denne måten:

¹⁴ Ja, om dere tilgir dem som har gjort galt mot dere, da skal deres Far i himmelen også tilgi dere. ¹⁵ Men om dere nekter å tilgi andre, da kommer han ikke til å tilgi dere for det dere har gjort.

Om faste

¹⁶ Når dere faster^[aa], vis dere da ikke fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud. De ser dystre og ustelte ut bare for at folk skal legge merke til at de faster. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn. ¹⁷ Nei, når du faster, skal du vaske deg og stelle håret ditt akkurat som til vanlig. ¹⁸ La fasten være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.

Om pengene

¹⁹ Samle dere ikke rikdom her på jorden, der den mister sin verdi og lett kan bli stjålet. ²⁰ Samle dere heller skatter i himmelen, der de beholder sin verdi og er sikre for tyver. ²¹ For når skatten din finnes i himmelen, da kommer også hjertet ditt og tankene dine til å være der.

²² Øyet er kroppens lyskilde. Om øye ditt er friskt, da slipper det lyset inn. ²³ Om øye ditt er blindt, stenger det lyset ute, og da blir det mørkt i hele ditt indre. Om det lyset du tror å ha i deg er blitt mørke, da er mørket i deg virkelig blitt nattsvart!^[ab]

²⁴ Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten kommer han til å hate den første og elske den andre, eller å elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud og elske pengene^[ac] samtidig.

Om å bekymre seg

²⁵ Derfor sier jeg: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal orke livet. Hvordan dere skal få mat og drikke eller klær å ha på dere. Visst nok finnes det viktigere saker i livet enn mat og drikke og klær? ²⁶ Se på fuglene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De sår ikke og høster ikke og samler ikke i forråd, men deres Far i himmelen gir dem nok mat likevel. Er ikke dere mye mer verd for ham enn det fuglene er? ²⁷ Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet deres med en eneste time? Naturligvis ikke!

²⁸ Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken. De arbeider ikke og syr ingen klær. ²⁹ Likevel forsikrer jeg dere at selv ikke kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som dem. ³⁰ Om Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står den ene dagen, men i morgen blir kastet på ilden, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?

^31-32 Bekymre dere altså ikke for hva dere skal spise og drikke, eller for hva dere skal ha på dere. Gjør ikke som folk som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger. ³³ Han kommer til å gi dere alt dette, dersom dere først og fremst strever etter å gjøre hans vilje, og dermed at han får bestemme over dere.^[ad]

³⁴ Bekymre dere altså ikke for dagen i morgen, men løs problemene den dagen de virkelig dukker opp. En avmålt tid for bekymringer rekker vel mer enn nok?”

Om å dømme andre

7 Jesus fortsatte: ”Dere skal ikke dømme andre, for da blir dere ikke selv dømt. ² Gud kommer til å behandle dere på samme måte som dere behandler andre. Den målestokken dere bruker når dere dømmer andre, den kommer Gud til å bruke når han dømmer dere. ³ Hvorfor henger du deg opp i bagatellmessige svakheter hos dine medmennesker, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større? ⁴ Hvorfor sier du til andre: ’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du ser feilene dine,’ mens du samtidig er blind for egne feil? ⁵ Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Først må du rette dine egne feil! Etterpå kan du se klart nok til å hjelpe dine medmennesker med sine.

⁶ Gi ikke Guds budskap til folk som ikke vil lyde ham. Det er som å kaste perler for grisene. De kommer til å trampe på budskapet og etterpå vende seg om og angripe dere.

Be, så skal dere få

⁷ Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere. ⁸ For alle som ber, de får. Alle som leter, de finner. Og for alle som banker på, skal døren bli åpnet.

^9-10 Dere som er foreldre, dere gir vel ikke barnet deres en stein når det ber om brød, eller en orm når det ber om en fisk? Naturligvis ikke! ¹¹ Om nå dere som er onde og hardhjertet har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det?

Den gylne regelen

¹² Dere skal være på samme måten mot andre, som dere vil at de skal være mot dere. Dette er den leveregelen Gud har fortalt om i Moseloven og profetene.^[ae]

Den trange porten

¹³ Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Veien til evig straff er bred, og porten inn dit er vid, og mange er det som velger denne lette veien. ¹⁴ Men porten til livet er trang, og veien dit inn er smal. Derfor er det få som finner den.

Treet blir kjent igjen på frukten

¹⁵ Ta dere i vare for den sorten mennesker som sprer falske budskap om Gud. De kommer til dere forkledd som uskyldige sauer, men er i virkeligheten glupske ulver som vil slite dere i filler. ¹⁶ Dere kan kjenne dem igjen på handlingene deres, på samme måten som dere kjenner igjen trærne og buskene på den sorten frukt de bærer. Ingen plukker jo druer på tornebusker eller fiken på tistler. ¹⁷ Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸ Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt. ¹⁹ Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og brent opp. ²⁰ På samme måten som et tre blir kjent igjen på frukten, kan dere altså kjenne igjen menneskene på handlingene deres.

Sanne disipler

²¹ Ikke alle som snakker godt om meg, er disiplene mine. Mange kaller meg ’Herre’, men vil likevel ikke få tilhøre Guds eget folk.^[af] Det avgjørende spørsmålet er om de er lydige mot min Far i himmelen eller ikke.

²² På den dagen da dommen faller, skal mange si til meg: ’Herre, Herre! Vi har jo båret fram budskapet fra Gud i navnet ditt, drevet ut onde ånder og gjorde mirakler i navnet ditt.’ ²³ Da skal jeg si dem sannheten: ’Jeg kjenner dere ikke. Forsvinn herfra! Det dere har gjort, det har dere gjort i den onde sin tjeneste.’

Om å bygge på fast grunn

²⁴ Den som hører undervisningen min og handler etter den, er klok. Han ligner på en som bygger huset sitt på fjell. ²⁵ Selv om det blir skybrudd og oversvømmelse, og stormen blåser med voldsom kraft mot huset, så raser det likevel ikke sammen fordi det er bygget på fast grunn.

²⁶ Men den som hører undervisningen min og ikke handler etter den, er en dåre. Han ligner en som bygger huset sitt på løs sand. ²⁷ Når regnet kommer og det blir oversvømmelse, og stormen blåser mot huset, da faller det sammen med et stort brak.”

²⁸ Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folket forundret over undervisningen hans. ²⁹ Han underviste med innsikt og autoritet, og ikke som deres de skriftlærde^[ag].