Add parallel Print Page Options

Jesus helbreder en mann på hviledagen

En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge[a]. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.

Etter som det var hviledag[b], holdt fariseerne[c] skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.

Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram til meg.” Så spurte han fariseerne: ”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven[d]? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham. Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!

Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes[e], om å få Jesus arrestert og drept.

Mye folk følger Jesus

7-8 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.

Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet. 10 Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.

11 Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: ”Du er Guds sønn!” 12 Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.

Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler

13 Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham, 14 valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket. 15 Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.[f] 16 De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter, 17 Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte ”tordensønnene”, 18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon ”seloten”[g] 19 og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.

Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen

20 Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. 21 Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.

22 Men de skriftlærde[h] som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan[i], høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”

23 Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? 24 Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. 25 Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. 26 Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. 27 Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.

28 En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott[j] mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. 29 Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”

30 Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.

Jesu ekte familie

31-32 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.

De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 33 Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 34 Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. 35 Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”

Footnotes

  1. 3:1 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  2. 3:2 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke de praktiserende jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
  3. 3:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
  4. 3:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  5. 3:6 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han skulle gjøre opprør mot romerne.
  6. 3:15 En del håndskrifter legger til: Han kalte dem disipler eller apostler.
  7. 3:18 På gresk: ”seloten” eller ”kananaios”, det er senere dannet av et arameisk ord. Simon tilhørte sannsynligvis ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne.
  8. 3:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  9. 3:22 Grunnteksten har: ”Beelsebul”, et hebraisk navn på en avgud som har blitt et synonym til Satan.
  10. 3:28 Å spotte er å håne og snakke stygt om noe hellig.

And he entered again into the synagogue; and there was a man there who had his hand withered. And they watched him, whether he would heal him on the sabbath day; that they might accuse him. And he saith unto the man that had his hand withered, [a]Stand forth. And he saith unto them, Is it lawful on the sabbath day to do good, or to do harm? to save a life, or to kill? But they held their peace. And when he had looked round about on them with anger, being grieved at the hardening of their heart, he saith unto the man, Stretch forth thy hand. And he stretched it forth; and his hand was restored. And the Pharisees went out, and straightway with the Herodians took counsel against him, how they might destroy him.

And Jesus with his disciples withdrew to the sea: and a great multitude from Galilee followed; and from Judaea, and from Jerusalem, and from Idumaea, and beyond the Jordan, and about Tyre and Sidon, a great multitude, hearing [b]what great things he did, came unto him. And he spake to his disciples, that a little boat should wait on him because of the crowd, lest they should throng him: 10 for he had healed many; insomuch that as many as had [c]plagues [d]pressed upon him that they might touch him. 11 And the unclean spirits, whensoever they beheld him, fell down before him, and cried, saying, Thou art the Son of God. 12 And he charged them much that they should not make him known.

13 And he goeth up into the mountain, and calleth unto him whom he himself would; and they went unto him. 14 And he appointed twelve, [e]that they might be with him, and that he might send them forth to preach, 15 and to have authority to cast out demons: 16 [f]and Simon he surnamed Peter; 17 and [g]James the son of Zebedee, and John the brother of [h]James; and them he surnamed Boanerges, which is, Sons of thunder: 18 and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and [i]James the son of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the [j]Cananaean, 19 and Judas Iscariot, who also [k]betrayed him.

And he cometh [l]into a house. 20 And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread. 21 And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself. 22 And the scribes that came down from Jerusalem said, He hath [m]Beelzebub, and, [n]By the prince of the demons casteth he out the demons. 23 And he called them unto him, and said unto them in parables, How can Satan cast out Satan? 24 And if a kingdom be divided against itself, that kingdom cannot stand. 25 And if a house be divided against itself, that house will not be able to stand. 26 And if Satan hath risen up against himself, and is divided, he cannot stand, but hath an end. 27 But no one can enter into the house of the strong man, and spoil his goods, except he first bind the strong man; and then he will spoil his house. 28 Verily I say unto you, All their sins shall be forgiven unto the sons of men, and their blasphemies wherewith soever they shall blaspheme: 29 but whosoever shall blaspheme against the Holy Spirit hath never forgiveness, but is guilty of an eternal sin: 30 because they said, He hath an unclean spirit.

31 And there come his mother and his brethren; and, standing without, they sent unto him, calling him. 32 And a multitude was sitting about him; and they say unto him, Behold, thy mother and thy brethren without seek for thee. 33 And he answereth them, and saith, Who is my mother and my brethren? 34 And looking round on them that sat round about him, he saith, Behold, my mother and my brethren! 35 For whosoever shall do the will of God, the same is my brother, and sister, and mother.

Footnotes

  1. Mark 3:3 Greek Arise into the midst.
  2. Mark 3:8 Or, all the things that he did
  3. Mark 3:10 Greek scourges.
  4. Mark 3:10 Greek fell.
  5. Mark 3:14 Some ancient authorities add whom also he named apostles. See Lk. 6:13; compare 6:30.
  6. Mark 3:16 Some ancient authorities insert and he appointed twelve.
  7. Mark 3:17 Or, Jacob
  8. Mark 3:17 Or, Jacob
  9. Mark 3:18 Or, Jacob
  10. Mark 3:18 Or, Zealot. See Lk. 6:15; Acts 1:13.
  11. Mark 3:19 Or, delivered him up
  12. Mark 3:19 Or, home
  13. Mark 3:22 Greek Beelzebul.
  14. Mark 3:22 Or, In