A A A A A
Bible Book List

Markus 14En Levende Bok (LB)

JESUS BLIR FORRÅDT OG ARRESTERT

14 Påskefeiringen skulle ta til to dager senere – en årlig jødisk høytid da det ikke ble spist brød som var gjæret. Øversteprestene og andre jødiske ledere lette fremdeles etter en mulighet til å gripe Jesus med list og få ham drept.

«Men vi kan ikke gjøre det under påskehøytiden,» sa de, «for da vil det bare bli bråk.»

I mellomtiden var Jesus i Betania, i hjemmet til Simon, den spedalske. Under kveldsmåltidet kom en kvinne inn med en vakker krukke med dyr parfyme. Hun brøt forseglingen og helte den ut over hodet til Jesus.

Noen av dem som satt til bords, snakket indignert seg imellom om denne «sløsingen», som de kalte det.

«Hun kunne jo ha solgt denne parfymen for en formue og gitt pengene til de fattige!» snerret de.

Men Jesus sa: «La henne være i fred. Hvorfor kritisere henne for en velgjerning? Dere har alltid de fattige iblant dere, og de trenger sårt til hjelp. Dere kan hjelpe dem når som helst dere ønsker det. Men jeg kommer ikke til å være her så mye lenger.

Hun har gjort hva hun kunne, og hun har salvet kroppen min på forhånd, før begravelsen. Dette sier jeg dere: Overalt hvor evangeliet skal forkynnes, der skal man huske og lovprise det som denne kvinnen har gjort.»

10 Da gikk Judas Iskariot, en av disiplene, til øversteprestene for å snakke med dem om å forråde Jesus.

11 Da øversteprestene hørte hvorfor han var kommet, ble de opprømte og glade, og de lovte ham en belønning. Dermed begynte Judas å lete etter det rette tidspunktet og det rette stedet til å forråde Jesus.

12 Den første dag i påskehøytiden, den dagen påskelammene ble slaktet, spurte Jesu disipler hvor han ønsket å spise det tradisjonelle påskemåltidet. 13 Han sendte to av dem inn i Jerusalem for å ordne i stand.

«Mens dere er på veien,» sa han til dem, «vil dere se en mann som kommer dere i møte. Han bærer en krukke med vann. Følg ham. 14 Der hvor han går inn, skal dere si til ham som eier huset: 'Vår mester har sendt oss for å se på rommet du har gjort i stand for oss, der vi skal spise påskemåltidet.' 15 Han vil ta dere med ovenpå til et stort rom som er gjort i stand. Der skal dere stelle til måltidet.»

16 De to disiplene gikk da i forveien til byen og fant alt som Jesus hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.

17 Om kvelden kom Jesus sammen med de andre disiplene, 18 og mens de satt rundt bordet og spiste, sa Jesus: «Jeg sier dere som sant er, en av dere kommer til å forråde meg, en av dere som spiser sammen med meg.»

19 Alle ble bedrøvet, og den ene etter den andre spurte: «Er det meg?»

20 Jesus svarte: «Det er en av dere tolv som spiser med meg nå. 21 Jeg må dø, slik profetene har sagt det for lenge siden, men stakkars den mannen som forråder meg. Å, om han aldri hadde vært født!»

22 Mens de spiste, tok Jesus et stykke brød og bad Gud velsigne det. Han brøt det i biter og gav det til disiplene og sa: «Spis det – det er mitt legeme.»

23 Så tok han et beger vin og takket Gud, og de drakk alle sammen av det. 24 Han sa da til dem: «Dette er mitt blod, utøst for mange, og det er beviset på den nye overenskomsten mellom Gud og mennesket. 25 Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.»

26 Så sang de en lovsang og gikk ut til Oljeberget.

27 «Dere kommer alle til å svike meg,» sa Jesus, «for Gud har sagt gjennom profetene: 'Jeg vil drepe gjeteren, og sauene vil spre seg.' 28 Men etter at jeg har stått opp til liv igjen, vil jeg dra til Galilea og møte dere der.»

29 Peter sa til ham: «Jeg vil aldri svikte deg samme hva de andre så gjør.»

30 «Peter,» sa Jesus, «før hanen galer for annen gang i morgen tidlig, vil du ha fornektet meg tre ganger.»

31 «Nei!» ropte Peter. «Ikke engang om jeg må dø sammen med deg! Jeg kommer aldri til å fornekte deg!» Alle de andre forsikret det samme.

32 Nå kom de til en olivenlund, som ble kalt for Getsemanehagen, og Jesus sa til disiplene: «Sitt her mens jeg går bort for å be.»

33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han ble grepet av angst og dyp nød. 34 Jesus sa til dem: «Min sjel er knust av sorg inntil døden, bli her og våk med meg.»

35 Så fortsatte han et stykke til og falt til jorden og bad om å få slippe det som ventet, om det var mulig.

36 «Far, Far,» sa han, «alt er mulig for deg. Ta denne lidelsen fra meg. Likevel vil jeg at din vilje skal skje, ikke min.»

37 Så vendte Jesus tilbake til de tre disiplene og fant dem sovende.

«Simon!» sa han. «Sover du? Kunne du ikke våke en eneste time med meg? 38 Våk med meg og be, forat ikke fristeren skal overmanne deg. For selv om ånden er villig nok, er kroppen svak.»

39 Han gikk så av sted igjen og bad den samme bønnen. 40 Igjen vendte han tilbake og fant disiplene sovende, for de var trette. Og de visste ikke hva de skulle si.

41 Den tredje gangen han kom tilbake til dem, sa han: «Dere sover og hviler dere ennå? Nå er det avgjort. Se! Jeg blir forrådt til onde mennesker. 42 Kom, stå opp. Vi må gå. Se, han som forråder meg, er her!»

43 Og straks, mens han ennå talte, kom Judas (en av hans disipler) sammen med en flokk som var utstyrt med sverd og klubber. De var sendt fra øversteprestene og andre jødiske ledere.

44 Judas hadde på forhånd sagt til dem: «Dere vil skjønne hvem dere skal arrestere når jeg går bort og hilser på ham. Da er det lett å ta ham.»

45 Judas gikk derfor rett bort til Jesus. «Mester!» utbrøt han og omfavnet ham med tilsynelatende stor vennlighet. 46 Så arresterte de Jesus og holdt ham fast. 47 En av dem som stod sammen med Jesus, trakk sverdet og hogg øret av tjeneren til øverstepresten.

48 Jesus spurte dem: «Er jeg en farlig røver, siden dere kommer på denne måten, væpnet til tennene for å gripe meg? 49 Hvorfor arresterte dere meg ikke i templet? Jeg var der og lærte hver eneste dag. Men dette skjer for at spådommene om meg skal bli oppfylt.»

50 I mellomtiden var alle disiplene flyktet. 51 Det var imidlertid en ung mann som fulgte etter, kledd i en skjorte av lin. Da flokken forsøkte å gripe ham, slapp han unna, men klærne ble revet av ham, slik at han løp sin vei helt naken.

PETER NEKTER AT HAN KJENNER JESUS

53 Jesus ble ført til øverstepresten der alle øversteprestene og andre jødiske ledere kom sammen. 54 Peter fulgte langt etter og smøg seg innenfor porten til øversteprestens residens. Her krøp han sammen ved et bål sammen med tjenerne.

55 Innenfor forsøkte øversteprestene og hele den jødiske høyesterett å finne noe mot Jesus som kunne være tilstrekkelig til å dømme ham til døden. Men de anstrengte seg forgjeves. 56 Mange falske vitner tilbød å skaffe beviser, men de motsa hverandre.

57 Endelig var det noen menn som stod fram og løy på ham. De sa: 58 «Vi har hørt ham si: 'Jeg vil ødelegge dette templet som er bygd av menneskehender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er bygd med menneskehender'!» 59 Men de klarte ikke å få historiene sine til å stemme overens!

60 Da stod øverstepresten fram for retten og spurte Jesus: «Nekter du å svare på denne anklagen? Hva har du å si til ditt forsvar?»

61 Men Jesus svarte ikke i det hele tatt.

Da spurte øverstepresten ham: «Er du Messias, Guds Sønn?»

62 Jesus sa: «Jeg er det, og du skal få se meg sitte ved Guds høyre hånd og komme tilbake til jorden på himmelens skyer.»

63 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Hva trenger vi mer? Hvorfor vente på vitner? Dere har hørt hans bespottelse. Hva dømmer dere?» Dødsdommen var enstemmig.

65 I samme øyeblikk var det noen som begynte å spytte på Jesus, og de la et bind for øynene hans og begynte å slå ham i ansiktet med knyttnevene.

«Hvem traff deg denne gangen, profet?» spottet de. Til og med vaktene brukte knyttnevene sine på ham da de førte ham bort.

66 Peter var hele tiden nede på gårdsplassen. En av pikene som arbeidet for øverstepresten, la merke til at Peter varmet seg ved bålet.

Hun så nærmere på ham og sa: «Du var med Jesus, nasareeren.»

68 Peter nektet. «Jeg vet ikke hva du snakker om!» sa han og gikk helt ut i ytterkanten av gårdsplassen.

Akkurat da var det en hane som gol.

69 Piken så at han stod der og sa til de andre: «Der er han! Der er den disippelen til Jesus!»

70 Peter nektet på nytt.

Litt senere var det andre rundt bålet som begynte å snakke til Peter. «Du er en av dem, for du er fra Galilea!»

71 Peter begynte å banne og sverge. «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om,» sa han.

72 Straks gol hanen for annen gang. Plutselig husket Peter hva Jesus hadde sagt: «Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.» Og han brøt sammen og gråt.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes