Luke 14
New Revised Standard Version Updated Edition
Jesus Heals the Man with Edema
14 On one occasion when Jesus[a] was going to the house of a leader of the Pharisees to eat a meal on the Sabbath, they were watching him closely.(A) 2 Just then, in front of him, there was a man who had edema. 3 And Jesus asked the experts in the law and Pharisees, “Is it lawful to cure people on the Sabbath or not?”(B) 4 But they were silent. So Jesus[b] took him and healed him and sent him away. 5 Then he said to them, “If one of you has a child[c] or an ox that has fallen into a well, will you not immediately pull it out on a Sabbath day?”(C) 6 And they could not reply to this.
Humility and Hospitality
7 When he noticed how the guests chose the places of honor, he told them a parable.(D) 8 “When you are invited by someone to a wedding banquet, do not sit down at the place of honor, in case someone more distinguished than you has been invited by your host,(E) 9 and the host who invited both of you may come and say to you, ‘Give this person your place,’ and then in disgrace you would start to take the lowest place. 10 But when you are invited, go and sit down at the lowest place, so that when your host comes, he may say to you, ‘Friend, move up higher’; then you will be honored in the presence of all who sit at the table with you.(F) 11 For all who exalt themselves will be humbled, and those who humble themselves will be exalted.”(G)
12 He said also to the one who had invited him, “When you give a luncheon or a dinner, do not invite your friends or your brothers and sisters or your relatives or rich neighbors, in case they may invite you in return, and you would be repaid. 13 But when you give a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.(H) 14 And you will be blessed because they cannot repay you, for you will be repaid at the resurrection of the righteous.”
The Parable of the Great Dinner
15 One of the dinner guests, on hearing this, said to him, “Blessed is anyone who will eat bread in the kingdom of God!”(I) 16 Then Jesus[d] said to him, “Someone gave a great dinner and invited many. 17 At the time for the dinner he sent his slave to say to those who had been invited, ‘Come, for everything is ready now.’(J) 18 But they all alike began to make excuses. The first said to him, ‘I have bought a piece of land, and I must go out and see it; please accept my regrets.’ 19 Another said, ‘I have bought five yoke of oxen, and I am going to try them out; please accept my regrets.’ 20 Another said, ‘I have just been married, and therefore I cannot come.’(K) 21 So the slave returned and reported this to his master. Then the owner of the house became angry and said to his slave, ‘Go out at once into the streets and lanes of the town and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’(L) 22 And the slave said, ‘Sir, what you ordered has been done, and there is still room.’ 23 Then the master said to the slave, ‘Go out into the roads and lanes, and compel people to come in, so that my house may be filled. 24 For I tell you,[e] none of those who were invited will taste my dinner.’ ”(M)
The Cost of Discipleship
25 Now large crowds were traveling with him, and he turned and said to them, 26 “Whoever comes to me and does not hate father and mother, wife and children, brothers and sisters, yes, and even life itself, cannot be my disciple.(N) 27 Whoever does not carry the cross and follow me cannot be my disciple.(O) 28 For which of you, intending to build a tower, does not first sit down and estimate the cost, to see whether he has enough to complete it? 29 Otherwise, when he has laid a foundation and is not able to finish, all who see it will begin to ridicule him, 30 saying, ‘This fellow began to build and was not able to finish.’ 31 Or what king, going out to wage war against another king, will not sit down first and consider whether he is able with ten thousand to oppose the one who comes against him with twenty thousand? 32 If he cannot, then while the other is still far away, he sends a delegation and asks for the terms of peace. 33 So therefore, none of you can become my disciple if you do not give up all your possessions.(P)
About Salt
34 “Salt is good, but if salt has lost its taste, how can its saltiness be restored?[f](Q) 35 It is useful neither for the soil nor for the manure pile; they throw it away. If you have ears to hear, then hear!”(R)
Lukas 14
Det Norsk Bibelselskap 1930
14 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.
3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
New Revised Standard Version, Updated Edition. Copyright © 2021 National Council of Churches of Christ in the United States of America. Used by permission. All rights reserved worldwide.