A A A A A
Bible Book List

Lukas 9En Levende Bok (LB)

En dag samlet Jesus de tolv apostlene rundt seg. Han gav dem makt til å gjøre syke friske og til å drive ut onde ånder. Så sendte han dem rundt i landet for å fortelle om Guds rike og for å helbrede syke mennesker.

«Dere skal ikke ta med dere noe,» formante han, «ikke mat og penger, – ikke veske og stav, heller. Dere skal ikke engang ta med en ekstra kappe. Når dere kommer inn i en by og finner noen å bo hos, skal dere bli der til dere drar videre.

Hvis dere kommer til byer der ingen vil høre på dere, skal dere bare dra videre. Rist støvet av føttene når dere forlater stedet. Da vil folk skjønne at de er under Guds dom.»

Apostlene drog ut og forkynte de gode nyhetene om Guds rike, og de gjorde syke friske.

HERODES UNDRER SEG – OG DET GJØR OGSÅ ANDRE

Da Herodes fikk høre om alt det Jesus gjorde, ble han både forundret og bekymret. Det var noen som mente at døperen Johannes var vendt tilbake til livet. Andre sa: «Det er nok Elia eller en annen profet som er stått opp fra de døde.» Ryktene spredte seg over hele landet.

«Jeg har jo sørget for at Johannes ble halshogd», tenkte Herodes. «Hvem i all verden kan da denne mannen være?» Herodes forsøkte å få møte Jesus.

10 Da apostlene kom tilbake til Jesus etter den første reisen, fortalte de alt som hadde hendt. Sammen med Jesus trakk de seg tilbake til byen Betsaida. Alle trengte stillhet og ro. 11 Men folket fant snart ut hvor de var og fulgte etter. Enda en gang tok Jesus imot folkemengden. Han underviste dem og helbredet mange syke.

12 Sent på ettermiddagen kom apostlene til Jesus. «Send folket avgårde til de nærmeste gårdene og landsbyene,» foreslo de. «Det er langt på dag, og de er sikkert sultne. Mange trenger husrom i natt også.»

13 «Gi dem mat dere!» sa Jesus.

14 Apostlene så forskrekket på ham. «Vi? Vi har bare fem brød og to småfisker!» protesterte de. «Hvordan skal vi kunne skaffe mat til denne folkemengden?» Det var rundt fem tusen menn samlet.

«Be dem sette seg på bakken. Sørg for at det er omlag femti mennesker i hver gruppe,» sa Jesus.

15 Apostlene gjorde som Jesus hadde sagt.

16 Da tok Jesus fiskene og brødet i hendene. Han så opp mot himmelen og bad om Guds velsignelse. Så delte han maten ut til de tolv apostlene, som igjen skulle gi den videre til alle som var samlet.

17 Da alle hadde spist seg mette, samlet apostlene inn tolv kurver fulle av smuler.

18 En dag var Jesus alene og bad, mens apostlene var samlet et lite stykke unna. Etter en stund gikk Jesus bort til dem og spurte: «Hvem sier egentlig folk at jeg er?»

19 «Det er mange som tror du er døperen Johannes,» svarte disiplene. «Noen sier at det er profeten Elia eller en av de andre profetene som er stått opp fra de døde.»

20 «Men dere da, – hvem sier dere at jeg er?» Nå var det bare Peter som svarte: «Messias – Guds Kristus!»

21 Jesus gav streng beskjed om at disiplene ikke skulle fortelle andre det de hadde hørt. 22 «Jeg kommer til å oppleve mye vondt,» forklarte han alvorlig. «De jødiske lederne, prestene og de eldste kommer til å forkaste meg. Jeg kommer til å bli drept, men etter tre dager skal jeg stå opp igjen.»

23 Så fortsatte Jesus stille: «Den som vil følge meg, må la være alltid å tenke på seg selv først. Han må bære korset og være villig til å ofre noe for min skyld. 24 Den som mister livet for min skyld, skal finne det. Den, derimot, som bare tenker på å redde sitt eget liv, skal miste det.»

25 «Dessuten,» fortsatte Jesus, «hva hjelper det å vinne hele verden, hvis dere likevel mister det aller viktigste; livet sammen med meg?»

26 «Engang kommer jeg tilbake til jorden. Da kommer jeg i en herlighet som er helt ufattelig, – en herlighet som bare er Gud og englene til del. Den dagen kommer jeg til å skamme meg over alle dem som skammet seg over meg og mine ord. 27 Noen av dere, som står sammen med meg nå, kommer ikke til å dø før dere har sett Guds rike.»

JESU HERLIGHET

28 Noen dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp i fjellet for å be. 29 Mens han bad, begynte ansiktet hans å skinne. Klærne ble blendende hvite. Det var som om de strålte av lys.

30 I samme øyeblikk kom to menn til syne, og de begynte å snakke med Jesus. Det var Moses og Elia. 31 Det skinte og lyste av dem, og de snakket om hvordan Jesus kom til å dø i Jerusalem.

32 Disiplene var trette, så de hadde sovnet før dette hendte. Da de våknet, så de Jesus stå og snakke med to menn. Det lyste rundt dem av Guds herlighet.

33 Peter var helt forvirret. Da de to mennene skulle til å forlate dem, buste han ut: «Mester, dette er da helt fantastisk! Jeg setter opp tre hytter her oppe på fjellet, så kan du og Moses og Elia bo i hver deres.»

34 Mens Peter snakket, kom det en lysende sky og skjulte dem alle. De ble skrekkelig redde. 35 Men fra skyen kunne de høre en stemme: «Dette er min Sønn! Han er utvalgt av meg, og dere skal høre på det han sier.»

36 Da stemmen var ferdig med å snakke, var det ingen andre å se enn Jesus. Det tok lang tid før de fortalte det som hadde hendt.

37 Da de gikk ned fra fjellet neste dag, kom en stor folkemengde mot dem. 38 En mann i flokken ropte til Jesus: «Mester, denne gutten er eneste sønnen min. 39 Rett som det er griper en ånd fatt i ham. Den river og sliter i gutten og får ham til å skrike. Han skjelver og skummet står ut av munnen på ham. Ånden tar nesten livet av gutten før han endelig slipper. 40 Jeg spurte disiplene dine om ikke de kunne hjelpe gutten, men de kunne ikke.»

41 «Dere er en tvilende og vanskelig slekt,» sa Jesus til disiplene. «Send gutten til meg.»

42 Da gutten kom fram til Jesus, tok ånden tak i ham og slengte ham i bakken. Han skalv over hele kroppen. Men Jesus befalte at den onde ånden skulle forsvinne ut av gutten. Da han var frisk, fikk han gå tilbake til faren.

43 Folket ble grepet av undring og respekt da de forstod hvilken sterk kraft Jesus hadde. Mens de ble stående i undring over det Jesus hadde gjort, samlet han disiplene rundt seg og sa: 44 «Hør godt etter hva jeg sier til dere. Ganske snart kommer jeg til å bli forrådt.»

45 Men disiplene forstod ikke hva Jesus mente. Det var som om de ikke kunne fatte hva han snakket om, og de turde ikke spørre.

46 Nå begynte disiplene å lure på hvem av dem som kom til å bli den største når Jesus skulle opprette sitt rike.

47 Men Jesus skjønte hva de tenkte på, så han satte et lite barn ved siden av seg. 48 «Den som tar seg av et slikt lite barn, tar seg i virkeligheten av meg,» sa han. «Og den som tar seg av meg, tar seg av Gud som sendte meg. Det er bare den som viser omsorg, som virkelig er stor.»

49 Da gikk Johannes bort til Jesus og spurte: «Mester, vi så én som drev ut onde ånder i ditt navn. Vi sa at han skulle slutte med det, for han hører jo ikke til oss. Var det rett?»

50 «Dere skulle ikke ha gjort det,» svarte Jesus. «Den som ikke er mot dere, er med dere.»

51 Da Jesus skjønte at han snart skulle dra tilbake til sin Far i himmelen, gikk han mot Jerusalem.

52 Det var lang vei, og en dag sendte han et bud i forveien med beskjed om at han trengte husrom for natten. Det var i Samaria. 53 Men Jesus og disiplene hans ble avvist. Ingen ville ha noe med dem å gjøre, fordi de skulle til Jerusalem.

54 Jakob og Johannes ble sinte da de fikk høre dette og sa til Jesus: «Herre, skal vi be om at det faller ild fra himmelen slik at de brenner opp?»

55 Men Jesus snudde seg og snakket strengt til disiplene sine. 56 Så gikk de videre til en annen landsby.

57 Mens de gikk der på veien, sa en av disiplene til Jesus: «Herre, jeg kommer til å følge deg, – samme hvor du går.»

58 «Vet du at jeg ikke engang har et sted der jeg kan hvile hodet mitt?» spurte Jesus. «Revene har huler, fuglene har rede. Jeg har ikke ett sted jeg kan kalle hjemme.»

59 En gang traff Jesus en mann og spurte om han ville bli en av hans disipler. Mannen ville gjerne det, men han måtte begrave faren sin først.

60 Da svarte Jesus: «La dem som ikke eier livet, ta seg av det. Kom du og følg meg og vær med å forkynn Guds rike.»

61 En annen, som også gjerne ville følge Jesus, måtte først hjem og fortelle det til familien sin.

62 Men da sa Jesus til ham: «Ingen som snur seg tilbake og lar andre bestemme over livet sitt, er i stand til å gå mitt ærend.»

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes