A A A A A
Bible Book List

Lukas 8En Levende Bok (LB)

FORTELLINGEN OM SÅMANNEN

Rett etter at dette var hendt, begynte Jesus på en reise til alle byene og landsbyene i Galilea. Han tok de tolv disiplene med seg. Det var en del kvinner som også fulgte med Jesus på denne reisen. De hadde fått hjelp av Jesus. Noen var blitt friske, og noen var blitt fridd fra onde ånder. Blant disse var Maria Magdalena (hun som var blitt befridd for sju ånder), Johanna, kona til Kusa, (Kusa var direktør hos kong Herodes), Susanna og enda mange andre. Flere av dem tok av sine egne penger for å hjelpe Jesus og disiplene hans.

En dag hadde en stor menneskeskare samlet seg rundt Jesus. Han fortalte denne historien:

«En bonde gikk ut på åkeren for å så. Noe av kornet falt på den hardtrampede stien, og fuglene kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn. Jordlaget var så tynt at spirene døde nesten med en gang. De fikk ikke nok fuktighet. Det kornet som falt blant tornene, fikk verken lys eller plass. Det ble ganske snart kvalt. Heldigvis falt noe av såkornet i den fruktbare jorden også. Det vokste raskt. Da bonden skulle høste, fikk han hundre ganger så mye korn som han hadde sådd.»

Da Jesus hadde fortalt denne historien, formante han: «Den som har ører, må høre hva jeg vil si med denne fortellingen.»

Apostlene spurte: «Hva mener du egentlig? Vi skjønner det ikke!»

10 Jesus svarte: «Gud vil at dere skal forstå hva denne fortellingen betyr. Det er riktig at dere fatter det som har med Guds rike å gjøre. Men de andre menneskene her, – de hører ordene, men de forstår ikke hva det betyr. Slik sa faktisk profetene at det skulle bli også.

11 Nå skal dere få høre meningen med historien: Såkornet er Guds ord. Det blir sendt ut til alle mennesker.

12 Noen har så harde hjerter at de ikke klarer å ta imot ordet. Djevelen tar ordet fra dem, slik at de ikke kan tro og bli frelst. Dette er kornet som falt på veien.

13 Så var det kornet som falt på steingrunn. Enkelte mennesker liker å høre Guds ord. De tror det de hører, men av en eller annen grunn får ikke ordet skikkelig feste hos dem. De blir på en måte spirer uten skikkelige røtter, og så vokser de ikke. Når forfølgelsen og vanskelighetene kommer, gir de lett opp.

14 Det kornet som falt blant torner, er bilde på alle de menneskene som tar imot ordet og gjerne vil tro på det. De er bare så altfor opptatt av rikdom og nytelse, og derfor kveles det nye livet før det bærer frukt.

15 Den gode jorda er bilde på alle ærlige mennesker som tar imot ordet og virkelig prøver å ta vare på det. De hører ordet og de prøver å gjøre etter det. Disse menneskene vil alltid bære frukt.»

16 «Har dere hørt om noen som tenner en lampe og dekker den til, slik at lyset ikke skal synes?» spurte Jesus en annen gang. «Alle ønsker vel at lampen skal skinne for dem som er i rommet.

17 Husk at alt det som rører seg i menneskehjertet en dag skal komme fram i lyset. 18 Pass på hvordan dere hører! Den som har, han skal få enda mer. Den som ikke har noe, skal til og med miste det han har.»

19 En dag kom moren til Jesus og brødrene hans for å høre på ham. Det var så fullt av folk at de ikke klarte å komme inn i huset.

20 Da Jesus hørte at de stod utenfor og ville snakke med ham, 21 sa han: «Det er alle dem som hører ordet og tar vare på det som er moren min og brødrene mine.»

JESUS STILLER STORMEN

22 En dag Jesus og disiplene var ute i båt, foreslo Jesus at de skulle dra over til den andre siden av sjøen. 23 På veien over la han seg ned for å sove. Etter en stund blåste det opp til en forferdelig storm. Båten holdt på å synke, og det var virkelig fare på ferde.

24 Disiplene vekket Jesus. «Mester, Mester, vi synker,» ropte de.

Jesus reiste seg og talte til stormen. «Vær stille!» befalte han. I samme øyeblikk la bølgene seg, og alt var stille.

25 Jesus snudde seg mot disiplene. «Hvor er troen deres?» undret han. Men disiplene var fylt av respekt og undring. De så på hverandre og spurte: «Hvem er denne mannen? Til og med stormen og bølgene er lydige mot ham.»

26 Da de kom over til den andre siden, til gerasenerlandet, gikk de i land.

27 En mann fra Gadara kom mot dem. Han hadde vært besatt i mange år. Nå holdt han til på en gravplass og hadde verken hus eller klær. 28 Med det samme han så Jesus, falt mannen til jorden med høye skrik. «Hva vil du med meg, Jesus? Du er jo sønn av den høyeste Gud. Ikke plag meg, vær så snill!»

29 Jesus hadde allerede befalt at den onde ånden skulle forlate mannen. Han visste hvor plaget mannen var. Ånden hadde fullstendig makt over ham. Han hadde til og med brutt seg ut av lenker og fotjern og rømt ut i ørkenen.

30 «Hva heter du?» Det var Jesus som spurte den onde ånden. «Legion,» svarte de. For mannen var fylt med mange onde ånder. 31 Og de fortsatte å rope til Jesus og bønnfalle ham om at de måtte få være i fred.

32 På en av fjellsidene i nærheten gikk det en flokk med griser på beite. Åndene spurte om de ikke kunne få fare inn i grisene i stedet. Jesus gav dem lov til det. 33 De forlot mannen og fór inn i grisene, som straks styrtet nedover fjellsiden. De falt utfor en klippe og rett i sjøen og druknet.

34 Gjeterne styrtet av sted til nærmeste by. De fortalte alt som hadde hendt til dem de møtte langs veien.

35 Ganske snart kom det folk strømmende fra alle kanter. De ville se med egne øyne det som hadde hendt. Undringen var stor da de fikk øye på mannen de visste hadde vært besatt. Han satt stille og rolig ved føttene til Jesus, – påkledd og helt normal.

36 De som hadde vært på stedet hele tiden, fortalte hva som hadde skjedd.

37 Nå bad folket om at Jesus måtte gå videre til et annet sted, for dette hadde virkelig skremt dem. Han drog da tilbake til båten og satte over til den andre siden av sjøen.

38 Mannen, som hadde vært besatt, spurte om han kunne få bli med Jesus. Men Jesus ville at han heller skulle bli hos sine egne og fortelle det som var hendt med ham.

39 «Gå tilbake til familien og fortell hvilke store ting Gud har gjort mot deg,» sa han. Mannen gikk rundt i hjembyen sin og fortalte alle som ville høre hvor god Gud hadde vært mot ham.

FRA DØD TIL LIV

40 På den andre siden av sjøen stod det mange mennesker og ventet på Jesus. De tok imot ham med åpne armer.

41 Jairus var leder for synagogen. Han kastet seg ned foran Jesus og bad om at han måtte bli med ham hjem. 42 Den eneste datteren hans lå for døden, og hun var bare tolv år. Jesus banet seg vei mellom alle menneskene og fulgte med Jairus.

43 På veien møtte de en kvinne som så inderlig ønsket å bli frisk. Hun hadde gått med blødninger i mange år, men ingen lege hadde klart å hjelpe henne. Nå rørte hun forsiktig ved kappen til Jesus, og i samme øyeblikk stanset blødningene.

45 «Hvem var det som tok på meg?» spurte Jesus. Disiplene bare ristet på hodet. Det var ingen som hadde tatt på ham. «Folk skubber og dytter på alle kanter,» mente Peter, «det var vel en som kom borti deg.»

46 Men Jesus visste at det hadde vært noe annet. «Jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg,» forklarte han.

47 Nå skjønte kvinnen at hun ikke kunne skjule det som hadde hendt. Skjelvende sank hun ned foran Jesus og fortalte hvorfor hun hadde tatt på ham. Kvinnen kunne også fortelle at hun var blitt frisk etter tolv års sykdom.

48 «Datter,» sa Jesus og så vennlig på henne, «fordi du trodde på meg er du blitt frisk. Gå i fred.»

49 Mens Jesus stod og snakket med kvinnen, kom det beskjed fra huset til Jairus. Den lille piken var død. «Nå trenger du ikke bry Jesus med dette,» sa budbæreren. «Det er for sent å gjøre noe i alle fall.»

50 Da Jesus hørte hva som hadde hendt, snudde han seg straks mot faren: «Ikke vær redd!» sa han. «Stol på meg! Datteren din kommer til å bli helt frisk igjen.»

51 Da Jesus kom fram til huset der Jairus bodde, gikk han inn sammen med Peter, Jakob og Johannes og foreldrene til den lille piken. De andre måtte vente utenfor.

52 Inne var det mange mennesker som jamret og gråt, men Jesus bad dem om å være stille. «Piken er ikke død, – hun sover bare.»

53 Da begynte folket å le hånlig. De visste jo at piken var død. 54 Men Jesus tok henne i hånden og sa: «Stå opp, barnet mitt!» 55 I samme øyeblikk fikk hun livet tilbake og satte seg opp i sengen. «La henne få noe å spise,» sa Jesus.

56 Foreldrene var jublende glade, men de fikk ikke lov til å snakke om det som hadde hendt.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes