Lukas 7:1-9:50

En Levende Bok

En romersk offiser viser sterk tro

7 Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.

² Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden. ³ Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren. ⁴ De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen. ”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de. ⁵ ”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen^[a] til oss!”

⁶ Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham: ”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.^{[b] 7} Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. ⁸ Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”

⁹ Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa: ”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”

¹⁰ Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.

Jesus vekker opp sønnen til enken fra døden

¹¹ Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter. ¹² De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.

¹³ Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa: ”Gråt ikke!” ¹⁴ Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset. ”Unge mann”, sa Jesus, ”reis deg opp!”

¹⁵ Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.

¹⁶ Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa: ”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og: ”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”. ¹⁷ Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.

Jesus svarer på spørsmål fra døperen Johannes

¹⁸ Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes, ¹⁹ sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre: ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”

^20-22 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus: ”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.^{[c] 23} Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”

²⁴ Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden? ²⁵ Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene. ²⁶ Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. ²⁷ Han er den som Gud omtaler i Skriften^[d] når han sier:

²⁸ Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk^[f], til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.

²⁹ Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne^[g] ble døpt. ³⁰ Men fariseerne^[h] og de skriftlærde^[i] forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.

³¹ Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus. ”Hva skal jeg sammenligne den med? ³² De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:

³³ På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ ³⁴ Men jeg, Menneskesønnen^[j], spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere! ³⁵ Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.^[k]”

En prostituert salver føttene til Jesus

³⁶ En av fariseerne^[l], som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise, ³⁷ fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje. ³⁸ Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus.^[m] Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.

³⁹ Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv: ”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”

⁴⁰ Jesus visste hva han tenkte og sa: ”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte: ”Si det, Mester.”

⁴¹ Jesus fortalte da et bilde: ”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.^{[n] 42} Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.”

Jesus spurte Simon: ”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”

⁴³ ”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon. ”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.

⁴⁴ Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon: ”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt. ⁴⁵ Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn. ⁴⁶ Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje. ⁴⁷ Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”

⁴⁸ Jesus til kvinnen: ”Jeg tilgir deg syndene dine.”

⁴⁹ Da sa mennene rundt bordet til hverandre: ”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”

⁵⁰ Jesus sa til kvinnen: ”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”

Kvinnene som fulgte Jesus

8 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[o] Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler, ² og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder. ³ Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.

Bildet om bonden som sådde korn

⁴ En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:

⁵ ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp. ⁶ Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden. ⁷ Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene. ⁸ Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

⁹ Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.

¹⁰ Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[p] De andre får bare høre disse bildene, for at

¹¹ Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap. ¹² Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst. ¹³ Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen. ¹⁴ Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.

¹⁵ Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.

Bildet om lampen

¹⁶ Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset. ¹⁷ På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle. ¹⁸ Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”

Jesus ekte familie

¹⁹ Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk. ²⁰ Noen sa da til ham: ”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ²¹ Men han svarte: ”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”

Jesus stiller stormen

^22-23 En dag sa Jesus til disiplene: ”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet.

Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute. ²⁴ Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!

²⁵ Jesus spurte disiplene: ”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?”

Glade og forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”

Jesus setter fri en mann som er besatt av onde ånder

²⁶ Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet^[r], tvers over sjøen fra Galilea, la de til land. ²⁷ En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.

²⁸ Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt: ”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!” ²⁹ For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.

³⁰ Jesus spurte nå: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Legion^[s]”, for han var besatt av mange onde ånder. ³¹ Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen^[t].

³² Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det. ³³ Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.

³⁴ Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen. ^35-36 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri. ³⁷ Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen. ³⁸ Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa: ³⁹ ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.”

Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

⁴⁰ Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.

⁴¹ En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen^[u] på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem. ⁴² Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø.

Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter. ⁴³ I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp. ⁴⁴ Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!

⁴⁵ ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter: ”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.” ⁴⁶ Jesus sa til ham: ”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”

⁴⁷ Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham.^[v] Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.

⁴⁸ ”Min datter”, sa han til henne, ”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”

⁴⁹ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.” ⁵⁰ Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus: ”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”

⁵¹ Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta. ⁵² Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa: ”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”

⁵³ Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død. ⁵⁴ Jesus tok hånden hennes og sa høyt: ”Jente, stå opp!” ⁵⁵ Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise. ⁵⁶ Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.

Jesus sender ut sine tolv disipler

9 En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer. ² Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.

³ Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær. ⁴ Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by. ⁵ Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”

⁶ Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.

Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig

⁷ Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. ⁸ Noen mente at det var Elia^[w] som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap^[x], hadde stått opp igjen.

⁹ Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

¹⁰ De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida. ¹¹ Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[y] Han helbredet alle som trengte hjelp.

¹² Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”

¹³ Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?” ¹⁴ Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus. ¹⁵ Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.

¹⁶ Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket. ¹⁷ Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

¹⁸ En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”

¹⁹ ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia^[z]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap^[aa] og som nå har stått opp fra de døde.”

²⁰ Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

²¹ Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. ²² Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen^[ab], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde^[ac] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje^[ad] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

²³ Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. ²⁴ Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. ²⁵ Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? ²⁶ Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen^[ae], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. ²⁷ Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.^[af]”

Jesus blir forandret på fjellet

²⁸ Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. ²⁹ Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. ³⁰ Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.^{[ag] 31} Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

³² Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. ³³ Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

³⁴ Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. ³⁵ Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte^[ah]. Lytt til ham.” ³⁶ Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.

Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

³⁷ Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. ³⁸ En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. ³⁹ Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. ⁴⁰ Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

⁴¹ ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” ⁴² Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

⁴³ Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

⁴⁴ ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen^[ai], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” ⁴⁵ Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

Jesus forklarer hvem som er størst

⁴⁶ Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. ⁴⁷ Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. ⁴⁸ Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

⁴⁹ Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

⁵⁰ Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”