Om synd, tro og tilgivelse

17 En dag advarte Jesus disiplene og sa: ”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre. ² Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg. ³ Jeg advarer dere!

Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg. ⁴ Ja, selv om noen handler galt mot deg sju^[a] ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”

⁵ En dag sa disiplene til Herren Jesus: ”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”

⁶ ”Mer tro?”, svarte Herren. ”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte: ’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”

Tjeneren som gjør plikten sin

⁷ Jesus sa også: ”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham: ’Slå deg først ned ved bordet og spis.’ ⁸ Nei, dere sier: ’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ ⁹ Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om. ¹⁰ Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si: ’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’ ”

Jesus helbreder ti spedalske

¹¹ På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria. ¹² Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte ¹³ og ropte: ”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”

¹⁴ Da iakttok han dem og sa: ”Gå til prestene og la de undersøke dere!”^[b] Og mens de var på vei dit, ble de friske!

¹⁵ En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud. ¹⁶ Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria^[c].

¹⁷ Jesus spurte da: ”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni? ¹⁸ Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”

¹⁹ Han sa til mannen: ”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”

Guds nye verden

²⁰ En dag spurte fariseerne^[d] Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte: ”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.^{[e] 21} Ingen kan si: ’Her er kongen vår’, eller: ’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.^[f]”

²² Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa: ”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen^[g], i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.^{[h] 23} Noen vil si til dere: ’Han har kommet igjen. Der er han’, eller: ’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit. ²⁴ For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten. ²⁵ Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.

²⁶ Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. ²⁷ Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.

²⁸ På samme måten var det på tiden da Lot levde.^[i] Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget. ²⁹ Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen. ³⁰ Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.

³¹ Den dagen må den som er oppe på taket^[j] og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem. ³² Husk på det som skjedde med kona til Lot! ³³ Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.

³⁴ Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. ³⁵ To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.^[k]”

³⁷ Da spurte disiplene: ”Herre, når kommer dette til å skje?”

Jesus svarte: ”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”