A A A A A
Bible Book List

Lukas 10En Levende Bok (LB)

JESUS SENDER UT FLERE DISIPLER

10 Nå valgte Herren ut sytti disipler, og disse sendte han ut to og to. De skulle gå i forveien til de landsbyene Jesus hadde tenkt å besøke.

«Be høstens Herre at han sender enda flere arbeidere ut,» formante Jesus. «Høsten er så stor, og vi er altfor få til å gjøre arbeidet. Dere skal gå ut til disse landsbyene, men husk at dere er akkurat som lam blant ulver. Ikke ta med dere penger, – ikke veske eller ekstra sko heller. Og vær raske, – ikke la dere hefte på veien!

Dere skal velsigne de hjemmene dere kommer inn i. Hvis menneskene i huset tar imot velsignelsen, skal min fred bli i huset. Hvis ikke vil velsignelsen vende tilbake til dere. Når dere kommer til en ny landsby, skal dere ikke flytte fra hus til hus. Bli der dere først får husrom. Spis maten som blir satt fram for dere. Når noen er gjestfrie skal dere ta imot med glede. En arbeider er verdt lønnen han får.

Når dere blir ønsket velkommen i en ny by, skal dere følge disse reglene: Spis den maten som blir satt fram for dere, og helbred de syke som er der. Dere skal si til folket: 'Nå er Guds rike virkelig kommet nær til dere.'

10 Hvis dere blir nektet adgang til en by, skal dere gå inn i gatene og si: 11 'Selv støvet under føttene våre skal dere få beholde selv. Vi rister det av oss. Men glem aldri hvor nær dere har vært Guds rike.'

12 Selv en by som Sodoma skal slippe lettere enn dere på dommens dag. 13 Dere har mye vondt i vente, Korasin og Betsaida! Tenk på alle de undrene jeg har gjort hos dere! Hvis det samme hadde hendt i Tyrus og Sidon, ville de ha vendt om for lenge siden. De ville ha kledd seg i sekker og strødd aske på hodet for å vise at de angret. 14 Tyrus og Sidon skal få en mildere dom enn dere. 15 Og dere fra Kapernaum, – hva skal jeg si til dere? Dere vil visst bli opphøyet like til himmelen. Nei, helt til dødsriket skal dere komme.»

16 Så snudde Jesus seg mot disiplene: «Den som tar imot dere, tar også imot meg. Men den som forkaster dere, forkaster meg også. Ja, ikke bare det, – de forkaster den Gud som sendte meg.»

17 Da de sytti disiplene kom tilbake til Jesus, var de jublende glade: «Til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi brukte ditt navn.»

18 «Ja,» svarte Jesus, «jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Og jeg har gitt dere myndighet over fienden. Dere skal trå på slanger og skorpioner, men de skal ikke skade dere.

20 Men det viktigste er jo ikke at åndene er lydige mot dere. Det aller viktigste er at navnene deres er oppskrevet i himmelen.»

21 I samme øyeblikk ble Jesus fylt av den Hellige Ånd, og han jublet: «Jeg priser deg, Far, du som er Herre i himmelen og på jorden. Du har skjult dette for de kloke og forstandige. Men de som tror enkelt og liketil på deg, vil forstå. Takk, kjære Far, at det var slik du ville det skulle være. Det er ingen som virkelig kjenner meg, bortsett fra deg, Far. Og ingen kjenner min Far hvis de ikke kjenner meg. 22 Det er jeg som har fått i oppgave å vise hvem Gud er.»

23 Så snudde Jesus seg mot disiplene og fortsatte rolig: «Dere er heldige som har fått se dette. 24 Så mange profeter og konger har lengtet etter å få oppleve det dere har sett, men fikk ikke se det.»

FORTELLINGEN OM DEN GODE SAMARITAN

25 En dag kom en som var ekspert på Moseloven for å prøve om Jesus lærte rett, og han stilte dette spørsmålet: «Lærer, hva skal jeg gjøre om jeg vil leve for evig i himmelen?»

26 Jesus svarte: «Hva lærer Moseloven om det?»

27 «Den sier at du må elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og med hele ditt sinn. Og du må elske din nabo like mye som du elsker deg selv,» svarte han.

28 «Det er riktig!» sa Jesus. «Gjør det, så skal du leve!»

29 Mannen ønsket å rettferdiggjøre seg, og derfor spurte han: «Hvem er naboene mine?»

30 Jesus svarte med et bilde: «En jøde var på reise fra Jerusalem til Jeriko da han ble angrepet av røvere. De kledde av ham, tok fra ham pengene og slo ham, og så lot de ham ligge halvdød ved veien.

31 Det traff seg slik at en jødisk prest gikk forbi. Da han så mannen ligge ved veien, skrådde han over på den andre siden og gikk forbi. 32 En jødisk tempelassistent gjorde akkurat det samme. Han lot også mannen ligge der.

33 Etter en stund kom en samaritan forbi. Da han så mannen, syntes han veldig synd på ham. 34 Samaritanen knelte ned, stelte sårene hans og la bandasje på. Deretter satte han mannen opp på eselet sitt og gikk selv ved siden av til de kom til et vertshus, hvor han pleiet ham over natten. 35 Neste dag gav mannen vertshusholderen penger og bad ham å stelle godt med den syke. 'Hvis regningen blir større enn dette,' sa han, 'skal jeg betale resten neste gang jeg kommer hit.'

36 Hvem av disse tre ville du si var en god nabo for han som var blitt ranet av røverne?»

37 Mannen svarte: «han som syntes synd på ham og viste ham godhet.»

Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør det samme.»

38 Da Jesus og disiplene fortsatte mot Jerusalem, kom de til en landsby, der en kvinne som het Marta tok imot dem i hjemmet sitt. 39 Søsteren hennes het Maria. Hun satte seg ned for å høre hva Jesus skulle si.

40 Men Marta var av den rastløse typen, og hun var bekymret for den store middagen som hun holdt på å lage.

Hun gikk bort til Jesus og sa: «Herre, synes du ikke det er urettferdig at søsteren min bare skal sitte her mens jeg må gjøre alt arbeidet? Si at hun skal komme og hjelpe meg.»

41 Men Herren sa til henne: «Marta, kjære venn, du er opptatt med så mange småting. 42 Det er virkelig bare en sak som det er verd å være opptatt med. Maria har oppdaget det – og jeg vil ikke ta det fra henne.»

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes