Add parallel Print Page Options

La mujer sorprendida en adulterio

Pero Jesús se fue al monte de los Olivos. A la mañana siguiente regresó al templo. La gente se le acercó, y él se sentó a enseñarles. Entonces los maestros de la ley y los fariseos llevaron a una mujer que había sido sorprendida en adulterio. La pusieron en medio del grupo y le dijeron a Jesús:

―Maestro, esta mujer ha sido sorprendida en el momento mismo en que cometía adulterio. La ley de Moisés nos ordena que debemos apedrear a esa clase de mujeres. ¿Tú qué dices?

Ellos le estaban poniendo una trampa al hacerle esa pregunta, para así tener de qué acusarlo. Pero Jesús se inclinó y comenzó a escribir en el suelo con su dedo. Como seguían haciéndole preguntas, se enderezó y les dijo:

―Aquel de ustedes que nunca haya pecado, tire la primera piedra.

Y se inclinó de nuevo a seguir escribiendo en el suelo. Al oír esto, los más viejos comenzaron a irse, y luego poco a poco los demás también se fueron. Sólo la mujer seguía allí y Jesús se quedó solo con ella.

10 Entonces él se enderezó y le preguntó:

―Mujer, ¿dónde están? ¿Nadie te ha condenado?

11 Ella dijo:

―Nadie, Señor.

―Yo tampoco te condeno. Vete y no vuelvas a pecar.

Validez del testimonio de Jesús

12 Jesús, una vez más le habló a la gente diciendo:

―Yo soy la luz del mundo. El que me sigue no andará en oscuridad, porque tendrá la luz de la vida.

13 Los fariseos le dijeron:

―Tú eres tu propio testigo y por eso tu testimonio no es válido.

14 Jesús respondió:

―Aunque yo sea mi propio testigo, mi testimonio es válido. Porque yo sé de dónde vengo y a dónde voy; pero ustedes no saben de dónde vengo ni a dónde voy. 15 Ustedes juzgan según criterios humanos; yo, en cambio, no juzgo a nadie. 16 Pero si lo hago, mi juicio es de acuerdo con la verdad, porque yo no juzgo por mi cuenta, sino que el Padre que me envió juzga conmigo. 17 En la ley de ustedes está escrito que el testimonio de dos personas se considera verdadero. 18 Yo mismo soy uno de mis testigos; y mi Padre que me envió es el otro.

19 Le preguntaron:

―¿Dónde está tu padre?

―Si me conocieran a mí, también conocerían al Padre.

20 Jesús dijo estas palabras mientras enseñaba en el templo, en el lugar donde se ponen las ofrendas. Pero nadie lo arrestó porque todavía no había llegado su tiempo.

Yo no soy de este mundo

21 Jesús les dijo una vez más:

―Yo me voy, y ustedes me buscarán, pero morirán en su pecado. A donde yo voy, ustedes no pueden ir.

22 Los judíos decían: «¿Será que está pensando suicidarse, y por eso dice que a donde él va nosotros no podemos ir?».

23 Jesús continuó diciendo:

―Ustedes son de aquí abajo; yo soy de allá arriba. Ustedes son de este mundo; yo no soy de este mundo. 24 Por eso les dije que morirán en sus pecados. Pues si no creen que yo soy el que afirmo ser, morirán en sus pecados.

25 Le preguntaron:

―¿Quién eres tú?

Jesús les contestó:

―En primer lugar, ¿por qué tengo que darles explicaciones? 26 Yo tengo muchas cosas que decir y juzgar de ustedes. Pero el que me envió es verdadero, y yo le repito al mundo lo que le he oído decir a él.

27 Pero ellos seguían sin entender que les estaba hablando de Dios.

28 Por eso Jesús les dijo:

―Cuando hayan levantado al Hijo del hombre, ustedes comprenderán que yo soy, y que no hago nada por mi propia cuenta, sino que hablo lo que el Padre me ha enseñado. 29 El que me envió está conmigo y no me ha dejado solo, porque siempre hago lo que a él le agrada.

30 Cuando Jesús dijo todo esto, muchos creyeron en él.

Los hijos de Abraham

31 Entonces Jesús les dijo a los judíos que creyeron en él:

―Si ustedes se mantienen obedientes a mis enseñanzas, serán de verdad mis discípulos. 32 Entonces conocerán la verdad, y la verdad los hará libres.

33 Ellos le contestaron:

―Nosotros somos descendientes de Abraham y nunca hemos sido esclavos de nadie. ¿Qué quieres decir con eso de que seremos libres?

34 Jesús respondió:

―Es bien cierto que el que peca es esclavo del pecado. 35 El esclavo no se queda para siempre en la familia; el hijo, en cambio, sí se queda para siempre en la familia. 36 Así que si el Hijo los libera, serán libres de verdad. 37 Yo sé que ustedes son descendientes de Abraham. Sin embargo, tratan de matarme porque no quieren aceptar mi palabra. 38 Yo hablo de lo que he visto al estar con mi Padre. Así también ustedes, hagan lo que del Padre han escuchado.

39 Ellos respondieron:

―¡Nuestro padre es Abraham!

Él les dijo:

―Si ustedes fueran en verdad sus hijos, harían lo que él hizo. 40 Yo les he dicho la verdad que he recibido de Dios, y aun así ustedes quieren matarme. ¡Abraham nunca hizo tal cosa! 41 Lo que ustedes hacen es lo que hace su padre.

Ellos le respondieron:

―Nosotros no somos hijos que nacieron de prostitución. Nuestro Padre es sólo uno, y es Dios mismo.

Los hijos del diablo

42 Jesús les contestó:

―Si en verdad Dios fuera su Padre, ustedes me amarían, porque vine de Dios y aquí estoy. No vine por mi propia cuenta, sino porque Dios me envió. 43 ¿Por qué no entienden lo que les hablo? Porque no pueden aceptar mi mensaje. 44 Ustedes son de su padre el diablo y quieren cumplir los deseos de él. Desde el principio el diablo ha sido un asesino, y no se mantiene en la verdad porque no hay verdad en él. Él es mentiroso por naturaleza, y por eso miente. ¡Él es el padre de la mentira! 45 Pero a mí, que les digo la verdad, no me creen. 46 ¿Quién de ustedes me puede probar que he pecado? Si digo la verdad, ¿por qué no me creen? 47 El que es de Dios escucha lo que Dios dice. Pero ustedes no escuchan, porque no son de Dios.

Declaración de Jesús acerca de sí mismo

48 Los judíos respondieron:

―Tenemos razón al decir que eres samaritano, y que estás endemoniado.

49 Jesús les respondió:

―No tengo ningún demonio. Lo único que hago es honrar a mi Padre. Ustedes en cambio, me deshonran a mí. 50 Yo no busco que me den la gloria a mí; pero hay uno que sí la busca, y él es el que juzga. 51 La verdad es que el que obedece mi palabra, nunca morirá.

52 Los judíos dijeron:

―Ahora estamos seguros de que estás endemoniado. Abraham murió y también los profetas, pero tú dices que si alguno obedece tu palabra, nunca morirá. 53 ¿Acaso eres más importante que nuestro padre Abraham? Él murió, y también los profetas murieron. ¿Quién te has creído que eres?

54 Jesús les respondió:

―Si yo me doy gloria a mí mismo, mi gloria no sirve de nada. Pero el que me da la gloria es mi Padre, el que ustedes dicen que es su Dios. 55 Pero en realidad, ustedes no lo conocen. Yo, en cambio, sí lo conozco. Si yo les dijera que no lo conozco, sería tan mentiroso como ustedes. Pero lo conozco y obedezco su palabra. 56 Abraham, el padre de ustedes, se llenó de alegría al pensar que vería mi día; lo vio y se alegró.

57 Los judíos le dijeron:

―Todavía no tienes cincuenta años de edad, ¿y ya has visto a Abraham?

58 ―La verdad es que, antes que Abraham naciera, yo existo.

59 Entonces los judíos tomaron piedras para arrojárselas, pero Jesús se escondió y salió del templo.

Jesus gikk ut til Oljeberget. Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise. Mens han snakket, kom de skriftlærde[a] og fariseerne[b] slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus. De sa: ”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin. Moseloven[c] sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”

Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren. Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa: ”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.” Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden. Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.

10 Jesus så opp og sa til henne: ”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”

11 ”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus: ”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”][d]

Jesus er lyset for menneskene

12 Jesus talte til folket og sa: ”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”

13 Fariseerne[e] sa da: ”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”

14 Jesus svarte: ”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. 15 Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen. 16 Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg. 17 I deres egen lov[f] er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis. 18 Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”

19 ”Hvor er far din?” spurte de.

Jesus svarte: ”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”

20 Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.

Jesus advarer de religiøse lederne

21 Jesus sa seinere til de religiøse lederne: ”Jeg går bort, og dere kommer til å lete etter meg, men dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”

22 De religiøse lederne sa: ”Vil han ta sitt eget liv etter som han sier: ’Dit jeg går, kan dere ikke komme’?”

23 Jesus sa: ”Dere kommer fra det jordiske, og jeg kommer fra det himmelske. Dere tilhører denne verden, jeg tilhører den ikke. 24 Det var derfor jeg sa at dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er,[g] da får dere ikke tilgivelse for syndene deres.”

25 ”Hvem er du da”, spurte de.

Han svarte: ”Jeg er den som jeg alltid har sagt at jeg er. 26 Jeg har mye å si om dere og mye å dømme dere for, men jeg gjør det ikke. Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det jeg har hørt av ham som har sendt meg, og han snakker sant.” 27 Fortsatt forsto de ikke at han snakket om sin Far i himmelen.

28 Da sa Jesus: ”Når dere har løftet meg opp[h], Menneskesønnen[i], kommer dere til å forstå at jeg er den jeg er[j] og at jeg aldri gjør noe av meg selv, men bare sier det som min Far i himmelen har lært meg. 29 Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det han vil.” 30 Da Jesus sa dette, var det mange som begynte å tro at han var sendt av Gud.

Abraham sine barn eller djevelen sine?

31 Jesus sa til dem av folket som begynte å tro at han var kommet fra Gud: ”Dersom dere virkelig vil bli disiplene mine, må dere leve etter det jeg har lært dere. 32 Gjør dere det, kommer dere til å lære Gud å kjenne, og han vil sette dere fri.”

33 De sa: ”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”

34 Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en. 35 En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. 36 Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri. 37 Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres. 38 Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”

39 ”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.

”Nei”, sa Jesus, ”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.[k] 40 Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort. 41 Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.”

De svarte: ”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”

42 Men Jesus sa: ”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit. 43 Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt. 44 Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner. 45 Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg. 46 Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten? 47 Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”

Jesus og Abraham

48 Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus: ”Du er ikke noe annet enn en samaritan[l] som er besatt av en ond Ånd!”

49 Jesus svarte: ”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg. 50 Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke. 51 Jeg forsikrer dere at den som lever i tråd med min lære, skal aldri dø!”

52 Da sa folket: ”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap[m]. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. 53 Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?” 54 Da svarte Jesus: ”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud. 55 Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham. 56 Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”

57 Folket sa: ”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”

58 Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at jeg er[n] og var til før Abraham ennå var født!”

59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.

Footnotes

  1. 8:3 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  2. 8:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
  3. 8:5 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  4. 8:11 Dette avsnitt mangler i de eldste håndskriftene.
  5. 8:13 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  6. 8:17 Jesus siktet til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  7. 8:24 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.
  8. 8:28 Eller: hengt opp. Uttrykket viser her til at Jesus skulle henges opp på et kors. Samme utrykket blir brukt i 3:14 og 12:32, der det også viser til at Jesus skulle bli løftet opp til himmelen.
  9. 8:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  10. 8:28 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.
  11. 8:39 Andre håndskrifter har: Om dere er Abrahams barn, handle da på samme måten som Abraham.
  12. 8:48 Samaritanene var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
  13. 8:52 Profetene sitt budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  14. 8:58 Jesus bruker samme ordet om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.

Jesus the Light of the World

But Jesus went to the Mount of Olives.

Now [a]early in the morning He came again into the temple, and all the people came to Him; and He sat down and (A)taught them. Then the scribes and Pharisees brought to Him a woman caught in adultery. And when they had set her in the midst, they said to Him, “Teacher, [b]this woman was caught in (B)adultery, in the very act. (C)Now [c]Moses, in the law, commanded us [d]that such should be stoned. But what do You [e]say?” This they said, testing Him, that they (D)might have something of which to accuse Him. But Jesus stooped down and wrote on the ground with His finger, [f]as though He did not hear.

So when they continued asking Him, He [g]raised Himself up and said to them, (E)“He who is without sin among you, let him throw a stone at her first.” And again He stooped down and wrote on the ground. Then those who heard it, (F)being[h] convicted by their conscience, went out one by one, beginning with the oldest even to the last. And Jesus was left alone, and the woman standing in the midst. 10 When Jesus had raised Himself up [i]and saw no one but the woman, He said to her, “Woman, where are those accusers [j]of yours? Has no one condemned you?”

11 She said, “No one, Lord.”

And Jesus said to her, (G)“Neither do I condemn you; go [k]and (H)sin no more.”

12 Then Jesus spoke to them again, saying, (I)“I am the light of the world. He who (J)follows Me shall not walk in darkness, but have the light of life.”

Jesus Defends His Self-Witness

13 The Pharisees therefore said to Him, (K)“You bear witness of Yourself; Your witness is not [l]true.”

14 Jesus answered and said to them, “Even if I bear witness of Myself, My witness is true, for I know where I came from and where I am going; but (L)you do not know where I come from and where I am going. 15 (M)You judge according to the flesh; (N)I judge no one. 16 And yet if I do judge, My judgment is true; for (O)I am not alone, but I am with the Father who sent Me. 17 (P)It is also written in your law that the testimony of two men is true. 18 I am One who bears witness of Myself, and (Q)the Father who sent Me bears witness of Me.”

19 Then they said to Him, “Where is Your Father?”

Jesus answered, (R)“You know neither Me nor My Father. (S)If you had known Me, you would have known My Father also.”

20 These words Jesus spoke in (T)the treasury, as He taught in the temple; and (U)no one laid hands on Him, for (V)His hour had not yet come.

Jesus Predicts His Departure

21 Then Jesus said to them again, “I am going away, and (W)you will seek Me, and (X)will die in your sin. Where I go you cannot come.”

22 So the Jews said, “Will He kill Himself, because He says, ‘Where I go you cannot come’?”

23 And He said to them, (Y)“You are from beneath; I am from above. (Z)You are of this world; I am not of this world. 24 (AA)Therefore I said to you that you will die in your sins; (AB)for if you do not believe that I am He, you will die in your sins.”

25 Then they said to Him, “Who are You?”

And Jesus said to them, “Just what I (AC)have been saying to you from the beginning. 26 I have many things to say and to judge concerning you, but (AD)He who sent Me is true; and (AE)I speak to the world those things which I heard from Him.”

27 They did not understand that He spoke to them of the Father.

28 Then Jesus said to them, “When you (AF)lift[m] up the Son of Man, (AG)then you will know that I am He, and (AH)that I do nothing of Myself; but (AI)as My Father taught Me, I speak these things. 29 And (AJ)He who sent Me is with Me. (AK)The Father has not left Me alone, (AL)for I always do those things that please Him.” 30 As He spoke these words, (AM)many believed in Him.

The Truth Shall Make You Free

31 Then Jesus said to those Jews who believed Him, “If you (AN)abide in My word, you are My disciples indeed. 32 And you shall know the (AO)truth, and (AP)the truth shall make you free.”

33 They answered Him, (AQ)“We are Abraham’s descendants, and have never been in bondage to anyone. How can You say, ‘You will be made free’?”

34 Jesus answered them, “Most assuredly, I say to you, (AR)whoever commits sin is a slave of sin. 35 And (AS)a slave does not abide in the house forever, but a son abides forever. 36 (AT)Therefore if the Son makes you free, you shall be free indeed.

Abraham’s Seed and Satan’s

37 “I know that you are Abraham’s descendants, but (AU)you seek to kill Me, because My word has no place in you. 38 (AV)I speak what I have seen with My Father, and you do what you have [n]seen with your father.”

39 They answered and said to Him, (AW)“Abraham is our father.”

Jesus said to them, (AX)“If you were Abraham’s children, you would do the works of Abraham. 40 (AY)But now you seek to kill Me, a Man who has told you the truth (AZ)which I heard from God. Abraham did not do this. 41 You do the deeds of your father.”

Then they said to Him, “We were not born of fornication; (BA)we have one Father—God.”

42 Jesus said to them, (BB)“If God were your Father, you would love Me, for (BC)I proceeded forth and came from God; (BD)nor have I come of Myself, but He sent Me. 43 (BE)Why do you not understand My speech? Because you are not able to listen to My word. 44 (BF)You are of your father the devil, and the (BG)desires of your father you want to (BH)do. He was a murderer from the beginning, and (BI)does not stand in the truth, because there is no truth in him. When he speaks a lie, he speaks from his own resources, for he is a liar and the father of it. 45 But because I tell the truth, you do not believe Me. 46 Which of you convicts Me of sin? And if I tell the truth, why do you not believe Me? 47 (BJ)He who is of God hears God’s words; therefore you do not hear, because you are not of God.”

Before Abraham Was, I AM

48 Then the Jews answered and said to Him, “Do we not say rightly that You are a Samaritan and (BK)have a demon?”

49 Jesus answered, “I do not have a demon; but I honor My Father, and (BL)you dishonor Me. 50 And (BM)I do not seek My own glory; there is One who seeks and judges. 51 Most assuredly, I say to you, (BN)if anyone keeps My word he shall never see death.”

52 Then the Jews said to Him, “Now we know that You (BO)have a demon! (BP)Abraham is dead, and the prophets; and You say, ‘If anyone keeps My word he shall never taste death.’ 53 Are You greater than our father Abraham, who is dead? And the prophets are dead. (BQ)Who do You make Yourself out to be?”

54 Jesus answered, (BR)“If I honor Myself, My honor is nothing. (BS)It is My Father who honors Me, of whom you say that He is [o]your God. 55 Yet (BT)you have not known Him, but I know Him. And if I say, ‘I do not know Him,’ I shall be a liar like you; but I do know Him and (BU)keep His word. 56 Your father Abraham (BV)rejoiced to see My day, (BW)and he saw it and was glad.”

57 Then the Jews said to Him, “You are not yet fifty years old, and have You seen Abraham?”

58 Jesus said to them, “Most assuredly, I say to you, (BX)before Abraham was, (BY)I AM.”

59 Then (BZ)they took up stones to throw at Him; but Jesus hid Himself and went out of the temple, (CA)going[p] through the midst of them, and so passed by.

Footnotes

  1. John 8:2 M very early
  2. John 8:4 M we found this woman
  3. John 8:5 M in our law Moses commanded
  4. John 8:5 NU, M to stone such
  5. John 8:5 M adds about her
  6. John 8:6 NU, M omit as though He did not hear
  7. John 8:7 M He looked up
  8. John 8:9 NU, M omit being convicted by their conscience
  9. John 8:10 NU omits and saw no one but the woman; M He saw her and said,
  10. John 8:10 NU, M omit of yours
  11. John 8:11 NU, M add from now on
  12. John 8:13 valid as testimony
  13. John 8:28 Crucify
  14. John 8:38 NU heard from
  15. John 8:54 NU, M our
  16. John 8:59 NU omits the rest of v. 59.