Johannes 7
En Levende Bok
Jesus blir hånet av brødrene sine
7 Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham. 2 Snart var det tid for løvhyttefesten[a]. 3 Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden.
De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør. 4 Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”
5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6 Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst. 7 Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap. 8 Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.” 9 Så ble han alene tilbake i Galilea.
Jesus underviser i templet
10 Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk. 11 De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han. 12 Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.” 13 Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.
14 Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise. 15 De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa: ”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”
16 Da svarte Jesus: ”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg. 17 Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker. 18 Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet. 19 Dere har fått Moseloven[b]. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”
20 Folket svarte: ”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”
21-23 Jesus svarte: ”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen[c]. Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag. Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen? 24 Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Ulike meninger om hvem Jesus er
25 Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre: ”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe? 26 Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet[d] blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen? 27 Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”
28 Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet: ”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner. 29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”
30 De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange. 31 Mange blant folket begynte å tro på ham og sa: ”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”
32 Da fariseerne[e] fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham. 33 Jesus talte til folket og sa: ”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg. 34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”
35 De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre: ”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk? 36 Hva mener han når han sier: ’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”
37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38 Gud har lovet i Skriften[f], at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
40 Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.[g]” 41 Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”[h] 43 Folket hadde altså delte meninger om ham. 44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
46 Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven[i], og er en forbannet hop.”
50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
52 De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”
Kvinnen som hadde vært utro
[53 Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
Footnotes
- 7:2 Løvhyttefesten var en åtte dager lang fest som ble feiret på høsten. Det var dels en takkefest knyttet avlingene, dels en minnefest om at Gud hadde bevart Israels folk under vandringen fra Egypt. Se Tredje Mosebok 23:34-43.
- 7:19 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:21-23 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 7:26 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 7:32 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 7:38 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. I dette tilfellet sammenfatter Jesus en rekke bibelsteder med tilsvarende innhold.
- 7:40 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.
- 7:42 Se Mika 5:2.
- 7:49 Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
John 7
Complete Jewish Bible
7 After this, Yeshua traveled around in the Galil, intentionally avoiding Y’hudah because the Judeans were out to kill him. 2 But the festival of Sukkot in Y’hudah was near; 3 so his brothers said to him, “Leave here and go into Y’hudah, so that your talmidim can see the miracles you do; 4 for no one who wants to become known acts in secret. If you’re doing these things, show yourself to the world!” 5 (His brothers spoke this way because they had not put their trust in him.) 6 Yeshua said to them, “My time has not yet come; but for you, any time is right. 7 The world can’t hate you, but it does hate me, because I keep telling it how wicked its ways are. 8 You, go on up to the festival; as for me, I am not going up to this festival now, because the right time for me has not yet come.” 9 Having said this, he stayed on in the Galil.
10 But after his brothers had gone up to the festival, he too went up, not publicly but in secret. 11 At the festival, the Judeans were looking for him. “Where is he?” they asked. 12 And among the crowds there was much whispering about him. Some said, “He’s a good man”; but others said, “No, he is deceiving the masses.” 13 However, no one spoke about him openly, for fear of the Judeans.
14 Not until the festival was half over did Yeshua go up to the Temple courts and begin to teach. 15 The Judeans were surprised: “How does this man know so much without having studied?” they asked. 16 So Yeshua gave them an answer: “My teaching is not my own, it comes from the One who sent me. 17 If anyone wants to do his will, he will know whether my teaching is from God or I speak on my own. 18 A person who speaks on his own is trying to win praise for himself; but a person who tries to win praise for the one who sent him is honest, there is nothing false about him. 19 Didn’t Moshe give you the Torah? Yet not one of you obeys the Torah! Why are you out to kill me?” 20 “You have a demon!” the crowd answered. “Who’s out to kill you?” 21 Yeshua answered them, “I did one thing; and because of this, all of you are amazed. 22 Moshe gave you b’rit-milah — not that it came from Moshe but from the Patriarchs — and you do a boy’s b’rit-milah on Shabbat. 23 If a boy is circumcised on Shabbat so that the Torah of Moshe will not be broken, why are you angry with me because I made a man’s whole body well on Shabbat? 24 Stop judging by surface appearances, and judge the right way!”
25 Some of the Yerushalayim people said, “Isn’t this the man they’re out to kill? 26 Yet here he is, speaking openly; and they don’t say anything to him. It couldn’t be, could it, that the authorities have actually concluded he’s the Messiah? 27 Surely not — we know where this man comes from; but when the Messiah comes, no one will know where he comes from.” 28 Whereupon Yeshua, continuing to teach in the Temple courts, cried out, “Indeed you do know me! And you know where I’m from! And I have not come on my own! The One who sent me is real. But him you don’t know! 29 I do know him, because I am with him, and he sent me!”
30 At this, they tried to arrest him; but no one laid a hand on him; because his time had not yet come. 31 However, many in the crowd put their trust in him and said, “When the Messiah comes, will he do more miracles than this man has done?”
32 The P’rushim heard the crowd whispering these things about Yeshua; so the head cohanim and the P’rushim sent some of the Temple guards to arrest him. 33 Yeshua said, “I will be with you only a little while longer; then I will go away to the One who sent me. 34 You will look for me and not find me; indeed, where I am, you cannot come.” 35 The Judeans said to themselves, “Where is this man about to go, that we won’t find him? Does he intend to go to the Greek Diaspora and teach the Greek-speaking Jews? 36 And when he says, ‘You will look for me and not find me; indeed, where I am, you cannot come’ — what does he mean?”
37 Now on the last day of the festival, Hoshana Rabbah, Yeshua stood and cried out, “If anyone is thirsty, let him keep coming to me and drinking! 38 Whoever puts his trust in me, as the Scripture says, rivers of living water will flow from his inmost being!” 39 (Now he said this about the Spirit, whom those who trusted in him were to receive later — the Spirit had not yet been given, because Yeshua had not yet been glorified.)
40 On hearing his words, some people in the crowd said, “Surely this man is ‘the prophet’”; 41 others said, “This is the Messiah.” But others said, “How can the Messiah come from the Galil? 42 Doesn’t the Tanakh say that the Messiah is from the seed of David[a] and comes from Beit-Lechem,[b] the village where David lived?” 43 So the people were divided because of him. 44 Some wanted to arrest him, but no one laid a hand on him.
45 The guards came back to the head cohanim and the P’rushim, who asked them, “Why didn’t you bring him in?” 46 The guards replied, “No one ever spoke the way this man speaks!” 47 “You mean you’ve been taken in as well?” the P’rushim retorted. 48 “Has any of the authorities trusted him? Or any of the P’rushim? No! 49 True, these ‘am-ha’aretz do, but they know nothing about the Torah, they are under a curse!”
50 Nakdimon, the man who had gone to Yeshua before and was one of them, said to them, 51 “Our Torah doesn’t condemn a man — does it? — until after hearing from him and finding out what he’s doing.” 52 They replied, “You aren’t from the Galil too, are you? Study the Tanakh, and see for yourself that no prophet comes from the Galil!” [c] 53 Then they all left, each one to his own home.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
Copyright © 1998 by David H. Stern. All rights reserved.