A A A A A
Bible Book List

Johannes 6En Levende Bok (LB)

JESUS METTER FEM TUSEN

Nå drog Jesus over Galileasjøen, også kalt Tiberiassjøen. En veldig skare, mange av dem pilegrimer på vei til Jerusalem til den årlige påskefeiringen, fulgte ham. De hadde sett hvordan Jesus helbredet de syke. Han gikk nå sammen med disiplene opp i fjellet og satte seg. Men hele skaren fulgte etter. Da snudde Jesus seg mot Filip og spurte: «Filip, hvor kan vi kjøpe brød, så alle disse menneskene kan få mat?» (Han prøvde Filip, for han visste allerede hva han skulle gjøre.)

Filip svarte: «Det ville koste en formue om vi skulle gjøre noe slikt!»

Da grep Andreas, broren til Simon Peter, ordet. «Det er en ung gutt her med fem byggbrød og et par fisker! Men hva blir det til en skare som denne?»

10 «Be dem sette seg,» sa Jesus. Og alle sammen – tallet på mennene var om lag fem tusen – satte seg på gressbakken. 11 Jesus tok brødene og takket Gud, og så begynte han å dele ut til folket. Etterpå gjorde han det samme med fiskene. Og alle spiste seg mette.

12 «Nå skal dere sanke opp smulene,» sa Jesus til disiplene, «slik at ingenting går til spille.» 13 Og tolv korger ble fylt med smuler.

14 Da folket forstod hvilket under som var skjedd, utbrøt de: «Sannelig, dette er den profeten vi har ventet på!»

15 Jesus så at de var ferdige til å ta ham med makt og gjøre ham til konge, så han gikk alene høyere opp i fjellet.

16 Den kvelden gikk disiplene ned til stranden for å vente på ham, 17 men da mørket falt på og Jesus ennå ikke var kommet tilbake, gikk de i båten og satte kursen for Kapernaum på den andre siden av sjøen. 18 Snart kom det en kraftig storm, og det ble sterk sjøgang. Disiplene var fem, seks kilometer ute da de plutselig fikk se Jesus komme gående mot båten. De ble skrekkslagne, 20 men han ropte til dem og sa at de ikke skulle være redde. 21 Da lot de ham komme opp i båten, og straks var den ved land slik at de kunne legge til.

22 Neste morgen begynte folk å samle seg på den andre siden av sjøen. De ventet å treffe Jesus. De visste at Jesus og disiplene var kommet over sammen og at disiplene var dratt alene tilbake, mens Jesus var blitt igjen. Flere små båter fra Tiberias lå i nærheten. 24 Da folket så at verken Jesus eller disiplene var der, gikk de i båtene og drog over til Kapernaum for å se etter ham.

25 Da de kom og fant ham, sa de: «Herre, hvordan kom du hit?»

26 Jesus svarte: «Dere vil være hos meg fordi jeg gir dere mat, ikke fordi dere tror på meg. 27 Men dere skulle ikke være så opptatt av de forgjengelige ting. Nei, bruk kreftene på å søke det livet som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. Det er jo derfor Faderen har sendt meg.»

28 De svarte: «Hva vil Gud at vi skal gjøre?»

29 Og Jesus sa: «Det er Guds vilje at dere skal tro ham Gud har sendt.»

30 De svarte: «Du må vise oss flere under hvis du vil vi skal tro du er Messias. Gi oss gratis brød hver eneste dag, slik som våre fedre hadde det mens de gikk gjennom ørkenen! Som Skriftene sier: 'Moses gav dem brød fra himmelen'.»

32 Men Jesus sa: «Det var ikke Moses som gav dem brødet men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han også dere det sanne brød. 33 Det sanne brød er en person – han som er sendt av Gud fra himmelen, og han gir verden liv.» 34 «Herre,» sa de, «gi oss alltid dette brødet!»

35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Ingen som kommer til meg, skal noensinne sulte igjen. De som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men problemet er, som jeg har sagt dere før, at dere ikke har trodd på meg enda dere har sett meg. 37 Noen vil komme til meg – de som Faderen har gitt meg – og jeg skal aldri, aldri forkaste dem. 38 For jeg er kommet fra himmelen for å gjøre Guds vilje, ikke for å gå min egen vei. 39 Det som er Guds vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av alle dem han har gitt meg, men at jeg skal oppreise dem til evig liv på den siste dag. 40 Det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv – jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

41 Jødene begynte å mumle seg imellom, fordi han hevdet at han var brødet fra himmelen.

42 «Hva for noe?» sa de. «Han er jo bare Jesus, sønn av Josef, og vi kjenner jo både faren og moren hans. Hva er det han sier, at han er kommet ned fra himmelen?»

43 Men Jesus svarte: «Ikke prat dere imellom om at jeg sier dette. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham til meg, og på den siste dag skal jeg føre alle slike tilbake til livet. 45 Som det er skrevet i Skriftene: 'De skal alle være lært av Gud.' Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg. 46 (Men det er ingen som i virkeligheten har sett Faderen, det er bare jeg som har gjort det.)

47 Jeg forsikrer dere – alle som tror på meg, har evig liv! 48 Ja, jeg er livets brød! 49 Det var ikke virkelig liv i det brødet som falt fra himmelen, det som ble gitt til fedrene i ødemarken, for de døde alle. 50 Men det er et brød fra himmelen som gir evig liv til alle som spiser av det. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Hver den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Jeg gir mitt legeme til verden for å frelse menneskene.»

52 Da begynte jødene å diskutere hva han mente. «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt legeme å spise?» spurte de.

53 Jesus fortsatte: «Så inderlig jeg kan, sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, kan dere ikke ha evig liv i dere. 54 Men hver den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, er i meg og jeg i ham. 57 Jeg lever ved kraften fra min Far, han som sendte meg, og på samme måte skal de som har del i meg, leve ved meg. 58 Jeg er det sanne brød fra himmelen, og den som spiser dette brødet, skal leve for evig og ikke dø. For fedrene deres døde, enda de spiste brødet fra himmelen.» 59 (Denne preken holdt han i synagogen i Kapernaum.)

60 Til og med disiplene sa: «Dette er det svært vanskelig å forstå. Hvem kan si oss hva det betyr?»

61 Jesus visste med seg selv at disiplene var forarget og sa til dem: «Blir dere støtt over dette? 62 Hva skal dere da tro når dere ser meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen igjen? 63 Bare Den Hellige Ånd gir evig liv. Mennesket kan ikke gjøre noe til eller fra. Nå har jeg sagt dere hvordan dere skal få det sanne liv, 64 men det er noen av dere som ikke tror meg.» (For Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem som skulle forråde ham.)

65 «Det var det jeg mente da jeg sa at ingen kan komme til meg uten at Faderen drar ham til meg,» fortsatte han.

66 Nå var det mange av disiplene som vendte seg fra ham og forlot ham.

67 Da spurte Jesus de tolv: «Går dere også?»

68 Simon Peter svarte: «Mester, hvem skal vi gå til? Du alene har de ord som gir evig liv, 69 og vi tror dem og vet at du er Guds Hellige Sønn.»

70 Da sa Jesus: «Jeg valgte ut dere tolv, og en av dere er en djevel.» 71 (Han talte om Judas, sønn av Simon Iskariot, en av de tolv, som skulle forråde ham.)

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes