Johannes 4
En Levende Bok
En samaritansk kvinne møter Jesus
4 1-3 Fariseerne[a] fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.
4 På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria[b]. 5 Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef. 6 Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.
7 Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.” 8 Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”
10 Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”
11 ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”
13 Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”
15 ”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”
16 Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”
17-18 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.
”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”
19 ”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt. 20 Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet[c] der forfedrene våre alltid har tilbedt?”
21-24 Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”
25 Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias[d], den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”
26 Jesus sa til henne: ”Det er jeg,[e] han som du snakker med.”
27 I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.
28 Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle: 29 ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.” 30 Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.
31 Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise. 32 Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”
33 Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”
34 Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg. 35 Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen. 36 De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! 37 For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
Mange samaritaner kommer til tro
39 Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.” 40 Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager. 41 Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham. 42 De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann
43 Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea. 44 Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted. 45 Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden[f] og sett alle miraklene hans.
46 Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige[g] tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum. 47 Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.
48 Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”
49 Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”
50 Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem. 51 Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk. 52 Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.” 53 Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.
54 Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
Footnotes
- 4:1-3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 4:4 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
- 4:20 Samaritanene hadde et eget tempel på fjellet Garisim.
- 4:25 Grunnteksten legger til: Messias betyr Kristus. Begge ordene betyr ”den salvede”, det vil si den som ble innviet til konge.
- 4:26 Jesus bruker samme ordet om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.
- 4:45 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
- 4:46 Mannen arbeidet for kong Herodes, som styrte over Galilea og Perea og var sønn til den Herodes som regjerte da Jesus ble født.
约翰福音 4
Chinese Union Version Modern Punctuation (Simplified)
耶稣与撒马利亚妇人谈道
4 主知道法利赛人听见他收门徒施洗比约翰还多 2 (其实不是耶稣亲自施洗,乃是他的门徒施洗), 3 他就离了犹太,又往加利利去。 4 必须经过撒马利亚, 5 于是到了撒马利亚的一座城,名叫叙加,靠近雅各给他儿子约瑟的那块地。 6 在那里有雅各井。耶稣因走路困乏,就坐在井旁。那时约有午正。 7 有一个撒马利亚的妇人来打水,耶稣对她说:“请你给我水喝。” 8 那时门徒进城买食物去了。 9 撒马利亚的妇人对他说:“你既是犹太人,怎么向我一个撒马利亚妇人要水喝呢?”(原来犹太人和撒马利亚人没有来往。) 10 耶稣回答说:“你若知道神的恩赐和对你说‘给我水喝’的是谁,你必早求他,他也必早给了你活水。” 11 妇人说:“先生,没有打水的器具,井又深,你从哪里得活水呢? 12 我们的祖宗雅各将这井留给我们,他自己和儿子并牲畜也都喝这井里的水,难道你比他还大吗?”
喝主所赐之水永远不渴
13 耶稣回答说:“凡喝这水的,还要再渴, 14 人若喝我所赐的水,就永远不渴。我所赐的水要在他里头成为泉源,直涌到永生。” 15 妇人说:“先生,请把这水赐给我,叫我不渴,也不用来这么远打水。” 16 耶稣说:“你去叫你丈夫也到这里来。” 17 妇人说:“我没有丈夫。”耶稣说:“你说没有丈夫是不错的。 18 你已经有五个丈夫,你现在有的并不是你的丈夫。你这话是真的。” 19 妇人说:“先生,我看出你是先知。 20 我们的祖宗在这山上礼拜,你们倒说,应当礼拜的地方是在耶路撒冷。”
须用心灵诚实拜父
21 耶稣说:“妇人,你当信我。时候将到,你们拜父也不在这山上,也不在耶路撒冷。 22 你们所拜的你们不知道,我们所拜的我们知道,因为救恩是从犹太人出来的。 23 时候将到,如今就是了,那真正拜父的,要用心灵和诚实拜他,因为父要这样的人拜他。 24 神是个[a]灵,所以拜他的必须用心灵和诚实拜他。” 25 妇人说:“我知道弥赛亚,就是那称为基督的要来,他来了,必将一切的事都告诉我们。” 26 耶稣说:“这和你说话的就是他。”
27 当下门徒回来,就稀奇耶稣和一个妇人说话,只是没有人说“你是要什么?”,或说“你为什么和她说话?”。 28 那妇人就留下水罐子,往城里去,对众人说: 29 “你们来看!有一个人将我素来所行的一切事都给我说出来了,莫非这就是基督吗?” 30 众人就出城,往耶稣那里去。
耶稣以遵行父意为食物
31 这其间,门徒对耶稣说:“拉比,请吃。” 32 耶稣说:“我有食物吃,是你们不知道的。” 33 门徒就彼此对问说:“莫非有人拿什么给他吃吗?” 34 耶稣说:“我的食物就是遵行差我来者的旨意,做成他的工。 35 你们岂不说,到收割的时候还有四个月吗?我告诉你们:举目向田观看!庄稼已经熟了[b],可以收割了。 36 收割的人得工价,积蓄五谷到永生,叫撒种的和收割的一同快乐。 37 俗语说:‘那人撒种,这人收割。’这话可见是真的。 38 我差你们去收你们所没有劳苦的,别人劳苦,你们享受他们所劳苦的。”
39 那城里有好些撒马利亚人信了耶稣,因为那妇人作见证说:“他将我素来所行的一切事都给我说出来了。” 40 于是撒马利亚人来见耶稣,求他在他们那里住下,他便在那里住了两天。 41 因耶稣的话,信的人就更多了, 42 便对妇人说:“现在我们信,不是因为你的话,是我们亲自听见了,知道这真是救世主。”
耶稣在本地无人尊敬
43 过了那两天,耶稣离了那地方,往加利利去。 44 因为耶稣自己作过见证说,先知在本地是没有人尊敬的。 45 到了加利利,加利利人既然看见他在耶路撒冷过节所行的一切事,就接待他,因为他们也是上去过节。
医大臣之子
46 耶稣又到了加利利的迦拿,就是他从前变水为酒的地方。有一个大臣,他的儿子在迦百农患病。 47 他听见耶稣从犹太到了加利利,就来见他,求他下去医治他的儿子,因为他儿子快要死了。 48 耶稣就对他说:“若不看见神迹奇事,你们总是不信!” 49 那大臣说:“先生,求你趁着我的孩子还没有死就下去。” 50 耶稣对他说:“回去吧,你的儿子活了!”那人信耶稣所说的话就回去了。 51 正下去的时候,他的仆人迎见他,说他的儿子活了。 52 他就问什么时候见好的,他们说:“昨日未时热就退了。” 53 他便知道这正是耶稣对他说“你儿子活了”的时候,他自己和全家就都信了。 54 这是耶稣在加利利行的第二件神迹,是他从犹太回去以后行的。
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
Copyright © 2011 by Global Bible Initiative