Johannes 12
En Levende Bok
Maria salver Jesus med olje
12 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2 Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3 Da tok Maria en flaske[a] aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4 Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da: 5 ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?” 6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7 Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min. 8 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9 Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde. 10 Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også, 11 etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, 13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften[d]:
15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere[e] .
Se, deres konge kommer til dere,
ridende på en eselfole.”[f]
16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17 Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort. 18 Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19 Fariseerne[g] sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Jesus forklarer hvorfor han må dø
20 Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere. 21 De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.” 22 Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23 Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen[h], skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen. 24 Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange. 25 Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.
26 Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen. 27 I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet. 28 Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”
Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.” 29 Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30 Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min. 31 Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet. 32 Når jeg har blitt løftet opp[i] fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” 33 Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34 ”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften[j] at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”
35 Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill. 36 Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Folket vil ikke tro på Jesus
37 Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud. 38 Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:
”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre,
og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”[k]
39 Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40 ”Gud har forblindet øynene deres,
slik at de ikke kan se,
og har gjort hjertene deres harde og likegyldige,
slik at de ikke kan forstå.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”[l]
41 Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42 Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet[m], som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne[n] skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten. 43 De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44 Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg. 45 Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47 Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse. 48 Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle. 49 Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere. 50 Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”
Footnotes
- 12:3 Et romersk pund, det vil si 375,45 gr eller omkring ½ liter.
- 12:13 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
- 12:13 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn”. Se Salmenes bok 118:25-26.
- 12:14 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:15 På gresk: du datter Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.
- 12:15 Se Sakarja 9:9.
- 12:19 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 12:23 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 12:32 Eller: ble hengt opp. Uttrykket viser til både på at Jesus skulle henges opp på et kors og på at han skulle bli løftet opp til himmelen.
- 12:34 På gresk: loven. Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 12:38 Se Jesaja 53:1.
- 12:40 Se Jesaja 6:9-10.
- 12:42 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 12:42 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
约翰福音 12
Chinese New Version (Traditional)
馬利亞用香膏膏主(A)
12 逾越節前六天，耶穌到了伯大尼，就是拉撒路所住的地方；耶穌曾經使這拉撒路從死人中復活。 2 有人在那裡為耶穌預備了筵席。馬大在那裡侍候，拉撒路也和一些人與耶穌一同吃飯。 3 馬利亞拿了半公斤珍貴純正的哪噠香膏，抹耶穌的腳，又用自己的頭髮去擦；屋裡就滿了香膏的香氣。 4 耶穌的一個門徒，就是那要出賣他的加略人猶大，說： 5 “為甚麼不把這香膏賣三百銀幣，賙濟窮人呢？” 6 他說這話，並不是因為他關懷窮人，而是因為他是個賊，又帶著錢囊，常取其中所存的。 7 耶穌就說：“由她吧，這香膏是她留下來為我安葬的日子用的。 8 你們常常有窮人跟你們在一起，卻不常有我。”
9 有一大群猶太人知道耶穌在那裡，就都來了，然而他們不單是為了耶穌的緣故，也是要看看耶穌使他從死人中復活的拉撒路。 10 於是祭司長想把拉撒路也殺掉， 11 因為有許多猶太人為了拉撒路的緣故，離開他們，信了耶穌。
騎驢進耶路撒冷(B)
12 第二天，有一大群上來過節的人，聽見耶穌要來耶路撒冷， 13 就拿著棕樹枝出去迎接他，歡呼說：
“和散那，
奉主名來的以色列王，
是應當稱頌的！”
14 耶穌找到一頭小驢，就騎在上面，正如經上所記的：
15 “錫安的居民哪，不要懼怕；
看哪，你的王來了，
他騎著小驢來了。”
16 門徒起初不明白這些事，可是到耶穌得了榮耀以後，他們才想起這些話是指著他說的，並且人們果然向他這樣行了。 17 那些和耶穌在一起，看見他叫拉撒路從墳墓出來，又使他從死人中復活的群眾，都為這事作見證。 18 群眾因為聽見他行了這神蹟，就去迎接他。 19 於是法利賽人彼此說：“你們看，你們都是徒勞無功，世人都去跟隨他了！”
主被舉起來就吸引萬人
20 上去過節作禮拜的人中，有些是希臘人。 21 他們來到加利利的伯賽大人腓力那裡，請求他，說：“先生，我們想見耶穌。” 22 腓力去告訴安得烈，安得烈就和腓力去告訴耶穌。 23 耶穌對他們說：“人子得榮耀的時候到了！ 24 我實實在在告訴你們，一粒麥子若不落在地裡死了，仍舊是一粒；如果死了，就結出許多果實來。 25 愛惜自己生命的，就喪掉生命；在這世上恨惡自己生命的，必會保全生命到永遠。 26 如果有人服事我，就應當跟從我；我在哪裡，服事我的人也會在哪裡；如果有人服事我，我父必尊重他。
27 “我現在心裡煩亂，我應該說甚麼呢？說‘父啊，救我脫離這時刻’嗎？然而我正是為了這個緣故來的，要面對這時刻。 28 父啊，願你榮耀你的名！”當時有聲音從天上來，說：“我已經榮耀了我的名，還要再榮耀。” 29 站在旁邊的群眾聽見了，就說：“打雷了。”另外有人說：“有天使對他說話。” 30 耶穌說：“這聲音不是為了我，而是為了你們發出的。 31 現在是這世界受審判的時候了，現在這世界的王要被趕出去。 32 我若從地上被舉起來，就要吸引萬人歸向我。” 33 他說這話，是指著自己將要怎樣死說的。 34 於是群眾對他說：“我們從律法上知道基督是永遠常存的，你怎麼說‘人子必須被舉起來’呢？這人子是誰呢？” 35 耶穌說：“光在你們中間的時間不多了。你們應當趁著有光的時候行走，免得黑暗追上你們。在黑暗中行走的人，不知道往哪裡去。 36 你們應當趁著有光的時候信從這光，使你們成為光明的兒女。”
主的道要審判不信的人
耶穌說完了這些話，就離開他們隱藏起來。 37 耶穌在他們面前行了許多神蹟，但是他們仍然不信他。 38 這是要應驗以賽亞先知所說的話：
“主啊，我們所傳的，有誰信呢？
主的膀臂向誰顯露呢？”
39 他們不能相信，因為以賽亞又說：
40 “ 神使他們瞎了眼，硬了心，
免得他們眼睛看見，
心裡明白而回轉過來；
我就醫好他們。”
41 以賽亞說這些話，是因為看見了他的榮耀，就指著他說的。 42 雖然這樣，官長當中也有許多人信了耶穌。但是因為法利賽人的緣故，他們不敢公開承認，免得被趕出會堂； 43 因為他們愛來自人的榮耀，過於愛來自 神的榮耀。
44 耶穌大聲說：“信我的，不單是信我，也是信那差我來的。 45 看見我的，就是看見那差我來的。 46 我是光，我到世上來，叫所有信我的不住在黑暗裡。 47 人若聽見我的話卻不遵守的，我不審判他，因為我來不是要審判世人，而是要拯救世人。 48 棄絕我又不接受我的話的人，自有審判他的。我所講的道在末日要定他的罪； 49 因為我沒有憑著自己說話，而是差我來的父給了我命令，要我說甚麼，講甚麼。 50 我知道他的命令就是永生。所以，我所講的，正是父吩咐我要我講的。”
John 12
Amplified Bible, Classic Edition
12 So six days before the Passover Feast, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, who had died and whom He had raised from the dead.
2 So they made Him a supper; and Martha served, but Lazarus was one of those at the table with Him.
3 Mary took a pound of ointment of pure liquid nard [a rare perfume] that was very expensive, and she poured it on Jesus’ feet and wiped them with her hair. And the whole house was filled with the fragrance of the perfume.
4 But Judas Iscariot, the one of His disciples who was about to betray Him, said,
5 Why was this perfume not sold for 300 denarii [a year’s wages for an ordinary workman] and that [money] given to the poor (the destitute)?
6 Now he did not say this because he cared for the poor but because he was a thief; and having the bag (the money box, the purse of the Twelve), he took for himself what was put into it [pilfering the collections].
7 But Jesus said, Let her alone. It was [intended] that she should keep it for the time of My preparation for burial. [She has kept it that she might have it for the time of My [a]embalming.]
8 You always have the poor with you, but you do not always have Me.
9 Now a great crowd of the Jews heard that He was at Bethany, and they came there, not only because of Jesus but that they also might see Lazarus, whom He had raised from the dead.
10 So the chief priests planned to put Lazarus to death also,
11 Because on account of him many of the Jews were going away [were withdrawing from and leaving the Judeans] and believing in and adhering to Jesus.
12 The next day a vast crowd of those who had come to the Passover Feast heard that Jesus was coming to Jerusalem.
13 So they took branches of palm trees and went out to meet Him. And as they went, they kept shouting, Hosanna! Blessed is He and praise to Him Who comes in the name of the Lord, even the King of Israel!(A)
14 And Jesus, having found a young donkey, rode upon it, [just] as it is written in the Scriptures,
15 Do not fear, O Daughter of Zion! Look! Your King is coming, sitting on a donkey’s colt!(B)
16 His disciples did not understand and could not comprehend the meaning of these things at first; but when Jesus was glorified and exalted, they remembered that these things had been written about Him and had been done to Him.
17 The group that had been with Jesus when He called Lazarus out of the tomb and raised him from among the dead kept telling it [bearing witness] to others.
18 It was for this reason that the crowd went out to meet Him, because they had heard that He had performed this sign (proof, miracle).
19 Then the Pharisees said among themselves, You see how futile your efforts are and how you accomplish nothing. See! The whole world is running after Him!
20 Now among those who went up to worship at the Feast were some Greeks.
21 These came to Philip, who was from Bethsaida in Galilee, and they made this request, Sir, we desire to see Jesus.
22 Philip came and told Andrew; then Andrew and Philip together [went] and told Jesus.
23 And Jesus answered them, The time has come for the Son of Man to be glorified and exalted.
24 I assure you, most solemnly I tell you, Unless a grain of wheat falls into the earth and dies, it remains [just one grain; it never becomes more but lives] by itself alone. But if it dies, it produces many others and yields a rich harvest.
25 Anyone who loves his life loses it, but anyone who hates his life in this world will keep it to life eternal. [Whoever has no love for, no concern for, no regard for his life here on earth, but despises it, preserves his life forever and ever.]
26 If anyone serves Me, he must continue to follow Me [[b]to cleave steadfastly to Me, conform wholly to My example in living and, if need be, in dying] and wherever I am, there will My servant be also. If anyone serves Me, the Father will honor him.
27 Now My soul is troubled and distressed, and what shall I say? Father, save Me from this hour [of trial and agony]? But it was for this very purpose that I have come to this hour [that I might undergo it].
28 [Rather, I will say,] Father, glorify (honor and extol) Your [own] name! Then there came a voice out of heaven saying, I have already glorified it, and I will glorify it again.
29 The crowd of bystanders heard the sound and said that it had thundered; others said, An angel has spoken to Him!
30 Jesus answered, This voice has not come for My sake, but for your sake.
31 Now the judgment (crisis) of this world is coming on [sentence is now being passed on this world]. Now the ruler (evil genius, prince) of this world shall be cast out (expelled).
32 And I, if and when I am lifted up from the earth [on the cross], will draw and attract all men [Gentiles as well as Jews] to Myself.
33 He said this to signify in what manner He would die.
34 At this the people answered Him, We have learned from the Law that the Christ is to remain forever; how then can You say, The Son of Man must be lifted up [on the cross]? Who is this Son of Man?(C)
35 So Jesus said to them, You will have the Light only a little while longer. Walk while you have the Light [keep on living by it], so that darkness may not overtake and overcome you. He who walks about in the dark does not know where he goes [he is drifting].
36 While you have the Light, believe in the Light [have faith in it, hold to it, rely on it], that you may become sons of the Light and be filled with Light. Jesus said these things, and then He went away and hid Himself from them [was lost to their view].
37 Even though He had done so many miracles before them (right before their eyes), yet they still did not trust in Him and failed to believe in Him—
38 So that what Isaiah the prophet said was fulfilled: Lord, who has believed our report and our message? And to whom has the arm (the power) of the Lord been shown (unveiled and revealed)?(D)
39 Therefore they could not believe [they were unable to believe]. For Isaiah has also said,
40 He has blinded their eyes and hardened and benumbed their [callous, degenerated] hearts [He has made their minds dull], to keep them from seeing with their eyes and understanding with their hearts and minds and repenting and turning to Me to heal them.
41 Isaiah said this because he saw His glory and spoke of Him.(E)
42 And yet [in spite of all this] many even of the leading men (the authorities and the nobles) believed and trusted in Him. But because of the Pharisees they did not confess it, for fear that [if they should acknowledge Him] they would be expelled from the synagogue;
43 For they loved the approval and the praise and the glory that come from men [instead of and] more than the glory that comes from God. [They valued their credit with men more than their credit with God.]
44 But Jesus loudly declared, The one who believes in Me does not [only] believe in and trust in and rely on Me, but [in believing in Me he believes] in Him Who sent Me.
45 And whoever sees Me sees Him Who sent Me.
46 I have come as a Light into the world, so that whoever believes in Me [whoever cleaves to and trusts in and relies on Me] may not continue to live in darkness.
47 If anyone hears My teachings and fails to observe them [does not keep them, but disregards them], it is not I who judges him. For I have not come to judge and to condemn and to pass sentence and to inflict penalty on the world, but to save the world.
48 Anyone who rejects Me and persistently sets Me at naught, refusing to accept My teachings, has his judge [however]; for the [very] message that I have spoken will itself judge and convict him at the last day.
49 This is because I have never spoken on My own authority or of My own accord or as self-appointed, but the Father Who sent Me has Himself given Me orders [concerning] what to say and what to tell.(F)
50 And I know that His commandment is (means) eternal life. So whatever I speak, I am saying [exactly] what My Father has told Me to say and in accordance with His instructions.
Footnotes
- John 12:7 Marvin Vincent, Word Studies.
- John 12:26 Joseph Thayer, A Greek-English Lexicon.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
Chinese New Version (CNV). Copyright © 1976, 1992, 1999, 2001, 2005 by Worldwide Bible Society.
Copyright © 1954, 1958, 1962, 1964, 1965, 1987 by The Lockman Foundation
