Johannes 10:22-42
Det Norsk Bibelselskap 1930
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
28 og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30 jeg og Faderen, vi er ett.
31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42 Og mange trodde på ham der.
Read full chapter
Johannes 10:22-42
En Levende Bok
De religiøse lederne nekter å tro på Jesus
22 På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet[a] i Jerusalem. Det var vinter. 23 Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang. 24 De religiøse lederne omringet ham og spurte: ”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”
25 Jesus svarte: ”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er. 26 Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min. 27 Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg. 28 Jeg gir hver enkelt evig liv, og de skal aldri noen gang gå fortapt. Ingen skal ta dem fra meg. 29 Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg. 30 Jeg og min Far i himmelen er ett.”
31 Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham. 32 Jesus sa: ”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
33 De svarte: ”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
34 Da sa Jesus: ”Står det ikke i deres egen lov[b] at Gud sa: ’Jeg sier at dere er guder[c]’? 35 Skriften[d], som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder. 36 Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier: ’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave? 37 Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg. 38 Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
39 Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna. 40 Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund. 41 Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre: ”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.” 42 Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
Read full chapterFootnotes
- 10:22 Festen var til minne om gjeninnvielsen av templet 165 f.Kr. Dette hadde før vært i hendene på fiender i en lengre tid.
- 10:34 Jesus siktet til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 10:34 Det ordet som både på gresk og norsk er oversatt med ”guder”, er det hebraiske ”elohim”. Det kan bety Gud, men også guder, lik guder, engel, ledere, Guds eiendom eller noe lignende. Blant Israels folk kunne de før i tiden kalle en konge eller en ledere for ”gud” eller ”Guds sønn”, etter som han tjente Gud. Se Salmenes bok 82:6.
- 10:35 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.