Job 31
La Palabra (España)
Declaración de inocencia
31 Yo hice un pacto con mis ojos
de no fijarme en doncella.
2 ¿Qué suerte nos reserva Dios allá arriba,
qué herencia nos guarda
el Todopoderoso en lo alto?
3 ¿No reserva el desastre al criminal
y no le espera el fracaso al malhechor?
4 ¿No vigila mi conducta
y observa mis andanzas?
5 ¿Caminé acompañado del embuste
y han corrido mis pies tras la mentira?
6 Que me pese en balanza sin trampa
y así comprobará Dios mi integridad.
7 Si aparté mis pasos del camino,
guiado por los caprichos de mis ojos;
si se pegó alguna mancha a mis manos,
8 ¡que otro devore mi sembrado,
que me arranquen mis retoños!
9 Si cedí a la atracción de otra mujer,
acechando a la puerta del vecino,
10 ¡que mi esposa muela para otro,
que un extraño se acueste con ella!
11 Pues sería un caso de infamia,
una ofensa que reclama justicia:
12 un fuego que consumiría hasta el Abismo,
que devoraría mi hacienda de raíz.
13 Si denegué su derecho al esclavo
o a la esclava, que pleiteaban conmigo,
14 ¿qué haré cuando Dios se levante,
qué responderé cuando me interrogue?
15 ¿No los hizo en el vientre como a mí
y no nos formó en el seno el mismo Dios?
16 Si me cerré al débil necesitado
o a la viuda consumida por el llanto;
17 si comí el pan en soledad
sin querer compartirlo con el huérfano
18 (yo que desde joven lo cuidé como un padre
y lo guié desde el día en que nació);
19 si vi a un transeúnte sin vestido
o a un pobre sin nada que ponerse
20 y no me lo agradecieron sus cuerpos,
calientes con la lana de mis ovejas;
21 si alcé la mano contra el huérfano
contando con el apoyo del tribunal,
22 ¡que se me salga el hombro de la espalda,
que se me rompa el brazo por el codo!
23 Me aterra el castigo de Dios,
nada podría frente a su majestad.
24 No puse en el oro mi confianza
ni llamé “seguridad” al oro fino;
25 no me complacía en mi inmensa riqueza,
en la fortuna conseguida con mis manos.
26 No miré al sol en su esplendor
ni a la luna en su curso luminoso,
27 dejándome seducir en secreto
y enviándoles un beso con la mano.
28 También sería una ofensa criminal,
una traición al Dios Altísimo.
29 No disfruté con la ruina del enemigo,
ni gocé cuando la desgracia lo abatió;
30 tampoco permití que mi lengua pecara
pidiendo su muerte con maldiciones.
31 Cuando los de mi casa decían:
“¡Quién pudiera saciarse de su carne!”,
32 el forastero no durmió al sereno,
porque abrí mis puertas al viajero.
33 No oculté mi pecado como Adán,
ni escondí mi delito en mi interior;
34 no he guardado silencio
ni he dejado de salir a la calle
por miedo a la opinión de los demás,
por temor al desprecio de mi gente.
35 ¡Ojalá hubiera quien me escuchara!
¡Aquí está mi firma!
¡Que responda el Todopoderoso!
¡Que mi rival redacte su alegato!
36 Juro que lo llevaré sobre el hombro
o ceñido como una diadema.
37 Le daría cuenta de mis pasos,
saldría a su encuentro como un príncipe.
38 Si mis campos me recriminan algo
y sus surcos lloran al unísono,
39 por comer sus frutos sin pagarlos
y dejar sin su jornal a los braceros,
40 ¡que en vez de trigo produzcan espinas;
en vez de cebada, ortigas!
Fin de las palabras de Job.
Jobs 31
Det Norsk Bibelselskap 1930
31 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 gid da min hustru må male korn[a] for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne[b] ved hånden.
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss[c]?
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift[d], la den Allmektige svare mig! Ã , om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
Footnotes
- Jobs 31:10 2MO 11, 5.
- Jobs 31:18 enken, JBS 31, 16.
- Jobs 31:27 så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.
- Jobs 31:35 mitt underskrevne innlegg i saken.
La Palabra, (versión española) © 2010 Texto y Edición, Sociedad Bíblica de España