Isaiah 7
Amplified Bible, Classic Edition
7 In the days of Ahaz son of Jotham, the son of Uzziah, king of Judah, Rezin the king of Syria and Pekah son of Remaliah king of Israel went up to Jerusalem to wage war against it, but they could not conquer it.
2 And the house of David [Judah] was told, Syria is allied with Ephraim [Israel]. And the heart [of Ahaz] and the hearts of his people trembled and shook, as the trees of the forest tremble and shake with the wind.
3 Then said the Lord to Isaiah, Go forth now to meet Judah’s King Ahaz, you and your son Shear-jashub [a remnant shall return], at the end of the aqueduct or canal of the Upper Pool on the highway to the Fuller’s Field;
4 And say to him, Take heed and be quiet; fear not, neither be fainthearted because of these two stumps of smoking firebrands—at the fierce anger of [the Syrian King] Rezin and Syria and of the son of Remaliah [Pekah, usurper of the throne of Israel].
5 Because Syria, Ephraim [Israel], and the son of Remaliah have purposed evil against you [Judah], saying,
6 Let us go up against Judah and harass and terrify it; and let us cleave it asunder [each of us taking a portion], and set a [vassal] king in the midst of it, namely the son of Tabeel,
7 Thus says the Lord God: It shall not stand, neither shall it come to pass.
8 For the head [the capital] of Syria is Damascus, and the head of Damascus is [King] Rezin. Within sixty-five years Ephraim will be broken to pieces so that it will no longer be a people.
9 And the head (the capital) of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is Remaliah’s son [Pekah]. If you will not believe and trust and rely [on God and on the words of God’s prophet instead of Assyria], surely you will not be established nor will you remain.
10 Moreover, the Lord spoke again to King Ahaz, saying,
11 Ask for yourself a sign (a token or proof) of the Lord your God [one that will convince you that God has spoken and will keep His word]; ask it either in the depth below or in the height above [let it be as deep as Sheol or as high as heaven].
12 But Ahaz said, I will not ask, neither will I tempt the Lord.
13 And [Isaiah] said, Hear then, O house of David! Is it a small thing for you to weary and try the patience of men, but will you weary and try the patience of my God also?
14 Therefore the Lord Himself shall give you a sign: Behold, the young woman who is unmarried and a virgin shall conceive and bear a son, and shall call his name Immanuel [God with us].(A)
15 Butter and curds and wild honey shall he eat when he knows [enough] to refuse the evil and choose the good.
16 For before the child shall know [enough] to refuse the evil and choose the good, the land [Canaan] whose two kings you abhor and of whom you are in sickening dread shall be forsaken [both Ephraim and Syria].(B)
17 The Lord shall bring upon you and upon your people and upon your father’s house such days as have not come since the day that Ephraim [the ten northern tribes] departed from Judah—even the king of [a]Assyria.
18 And in that day the Lord shall whistle for the fly [the numerous and troublesome foe] that is in the whole extent of the canal country of Egypt and for the bee that is in the land of Assyria.
19 And these [enemies like flies and bees] shall come and shall rest all of them in the desolate and rugged valleys and deep ravines and in the clefts of the rocks, and on all the thornbushes and on all the pastures.
20 In the same day [will the people of Judah be utterly stripped of belongings], the Lord will shave with the razor that is hired from the parts beyond the River [Euphrates]—even with the king of Assyria—[that razor will shave] the head and the hair of the legs, and it shall also consume the beard [leaving Judah with open shame and scorn].(C)
21 And [because of the desolation brought on by the invaders] in that day, a man will [be so poor that he will] keep alive only a young milk cow and two sheep.
22 And because of the abundance of milk that they will give, he will eat butter and curds, for [only] butter and curds and [wild] honey [no vegetables] shall everyone eat who is left in the land [these products provided from the extensive pastures and the plentiful wild flowers upon which the bees depend].
23 And in that day, in every place where there used to be a thousand vines worth a thousand silver shekels, there will be briers and thorns.
24 With arrows and with bows shall a man come [to hunt] there, because all the land will be briers and thorns.
25 And as for all the hills that were formerly cultivated with mattock and hoe, you will not go there for fear of briers and thorns; but they will become a place where oxen are let loose to pasture and where sheep tread.
Footnotes
- Isaiah 7:17 “Jesus was actually born in a time when the Holy Land found itself under the supremacy of [Assyria, when looked upon as] the universal empire, a condition which went back to the unbelief of Ahaz as its ultimate cause” (F. Delitzsch, cited by The New Bible Commentary).
Esaias 7
Det Norsk Bibelselskap 1930
7 I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han[a] kunde ikke komme til å stride imot det.
2 Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.
3 Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub[b], og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen!
4 Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!
5 Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt:
6 Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det -
7 derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje!
8 For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk.
9 Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand.
10 Og Herren blev ved å tale til Akas og sa:
11 Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høie der oppe!
12 Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren.
13 Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud[c]?
14 Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel[d].
15 Fløte og honning skal han ete[e] ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode;
16 for før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger[f] du gruer for, ligge øde.
17 Herren skal la dager komme over dig og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra'im skilte sig fra Juda - Assurs konge.
18 På den tid skal Herren pipe til fluen lengst borte ved Egyptens strømmer og til bien i Assurs land;
19 og de skal komme og slå sig ned alle sammen i de øde daler og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.
20 På den tid skal Herren med en rakekniv[g] som er leid på hin side elven[h], med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort.
21 På den tid skal en mann holde en kvige og to får;
22 men på grunn av den mengde melk de gir, skal han ete fløte; for fløte og honning skal hver den ete som er blitt tilbake i landet.
23 Og det skal bli så på den tid at hvor det nu er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel.
24 Med pil og bue skal folk gå dit; for hele landet skal bli til torn og tistel.
25 Og i alle de lier hvor de nu bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel; de skal være til å slippe okser på og til å tredes ned av får.
Footnotes
- Esaias 7:1 Resin sammen med Pekah.
- Esaias 7:3 d.e. en levning skal omvende sig; JES 10, 21. 22.
- Esaias 7:13 idet I forakter hans ord.
- Esaias 7:14 Gud med oss; JES 8, 8. 10.
- Esaias 7:15 JES 7, 22 fg.
- Esaias 7:16 JES 7, 1.
- Esaias 7:20 JES 10, 5.
- Esaias 7:20 Eufrat.
Copyright © 1954, 1958, 1962, 1964, 1965, 1987 by The Lockman Foundation
